Etter Heathens: Fairfield, Glossop, Middlesbrough, West Ham, Luton
Skotske John MacDiarmid Dow kom til Newton Heath, opprinnelig som prøvespiller, på tampen av nedrykkssesongen 1893/94. Hans primære oppgave skulle være å dekke høyrebackposisjonen, men han ble snart også benyttet i motsatt ende av banen, som senterløper.
Mest oppsiktsvekkende, i hvert fall i våre dager, er det faktum at Dow faktisk debuterte for Newton Heath under pseudonymet M.J. Woods, en praksis som var ment å skulle bevare prøvespilleres anonymitet, og som slett ikke var uvanlig på 1890-tallet. At praksisen gjennom årene har ført til mye frustrasjon blant fotballhistorikere er til å forstå.
John Dow fikk etter hvert den kontrakten han var ute etter, og snart ble han omtalt som en «pålitelig full-back med en ypperlig skudd- og pasningsfot».
Beskyldt for å spille for galleriet
Annonse
Spillestilen hans ble derimot ikke satt like stor pris på av alle. Det fremgår av en lokal avisrapport, der Dow ble beskyldt for å «spille for galleriet» og å «glemme at hans viktigste oppgave er å få ballen så langt unna eget mål som mulig». Som Garth Dykes skriver i sin bok «The United Alphabet»: «Det kan virke som at hans [Dows] forsøk på å spille konstruktiv fotball ikke ble verdsatt».
Etter nøyaktig 50 opptredener og seks mål, forlot John Dow Bank Street i 1897. Siden var han innom Luton, Middlesbrough, Luton igjen og West Ham.
