Den nederlandske storscoreren som forlot Old Trafford under en mørk tordensky sommeren 2006, innrømmer at han angrer på at han aldri fikk tatt et ordentlig farvel med sine tidligere tilhengere.
– Vi hadde et veldig spesielt forhold. Allerede fra første dag var det noe der; slikt som gir deg 10, 20 prosent ekstra ytelse ute på banen. Og det gjalt enten vi spilte hjemme eller borte. De dro til bortekampene og fyrte oss opp, sier han i et intervju med Inside United.
– Etter kampene feiret vi alltid sammen, og vi gjorde et poeng ut av å takke dem for støtten. Siden eg hadde et så spesielt forhold til fansen, føltes det – og gjør det fremdeles – surt å dra på den måten jeg gjorde, uten å få tatt ordentlig farvel.
– Men jeg hadde fem fantastiske år der. Det var helt vilt med alle de kampene vi spilte; ligaen, cupene og Champions League. Som fotballspiller å få spille for United på Old Trafford; ja, det var helt vilt og føltes som en drøm – hele tiden.
Til Real Madrid
I likhet med sin tidligere lagkamerat i United, David Beckham – og senere også Gabriel Heinze, dro Ruud van Nistelrooy direkte til Real Madrid etter uoverensstemmelser med Sir Alex. Sammen med Becks vant han ligamesterskapet i sin første sesong.
Etter fire år i den spanske hovedstaden, der han etter hvert også fikk selskap av Cristiano Ronaldo, tok Ruud to år i Tyskland, før han returnerte til La Liga og spill for Malaga. Og selv om han nå nærmer seg 36 år har han ingen planer om å gi seg riktig ennå. Han røper også at det ikke overrasker ham at hans tidligere lagkamerater, Paul Scholes og Ryan Giggs fortsatt holder koken.
– Nei, jeg er egentlig ikke overrasket, for jeg vet hva de står for og hvordan de passer på å holde seg vedlike. De har heller ikke vært særlig skadeplaget, så på den måten har de vært heldige. Og siden de elsker det de holder på med, kan de sikkert drive på lenge ennå.
– Keano var den beste!
På spørsmål om hvem av sine tidligere United-kolleger han anser som den beste, svarer Ruud dette:
– Det er vanskelig å trekke frem bare én, men for meg var det Roy Keane. Rent teknisk var nok andre spillere bedre, men på grunn av mennesket Keane, og måten han ledet laget på, holder jeg en knapp på ham. Han var en fenomenal ute på banen, og alle disse egenskapene gjorde ham, etter min mening, til den beste jeg spilte sammen med.
