Slurv frustrerte Ferguson
De første ni minuttene, da lagene fortsatt spilte 11 mot 11, hadde United et ballinnehav på 92%, QPR bare åtte. I løpet av 90 minutter hadde ikke QPR ett eneste skudd på mål. I stedet «parkerte de bussen» foran egen 16-meter i en lav 4-4-1 og begrenset tapet. Noe de også lyktes med.
Alex Ferguson var synlig frustrert over sitt lags manglende evne til å bryte ned QPR-forsvaret, og i enda større grad over evnen til å ta vare på sjansene.
United var forberedt på lite mellomrom og bakrom, og både Carrick og spesielt Scholes briljerte i pasningsspillet. Til tross for at Scholes gikk ut et kvarter før slutt, slo midtbaneduoen flere vellykkede pasninger enn hele QPR-laget til sammen (Carrick/Scholes 233, QPR 210).
Bildet forteller mye om søndagens kampbilde. De to dype playmakerne, Carrick og Scholes, slo i sum flere vellykkede pasninger enn hele QPR-laget til sammen.
Særlig Scholes satte opp kantene med sine presise crossere (56 av 61 på siste tredel), men derfra og inn var United uvant upresise. Bare 9 av 39 innlegg traff medspiller, hele 18 ganger avsluttet United-spillerne uten å treffe målet. Scholes alene spilte fram medspillerne til fem målsjanser, uten tellende resultat.
Med et ineffektivt kantspill mot en lavtliggende motstander, ble skudd fra distanse det avgjørende grepet for hjemmelaget. Først hamret Scholes inn 2-0 før Carrick prikket innsiden av stolpen fra enda lengre hold.
QPR var aldri i nærheten.
Med én mann mer på banen kunne Paul Scholes boltre seg med sine pasningskvaliteter på siste tredel. Gang på gang satte han opp kantene, uten resultat. Til slutt valgte han å skyte selv.