Da United toppet både tabellen og hitlistene

På 1990-tallet var ikke Manchester United bare best på banen. De herjet på hitlistene også.

Publisert Sist oppdatert

– Da jeg fikk høre teksten tok bare noen minutter å få på plass refrenget. Jeg kan ikke huske å ha skrevet en melodi så raskt verken før eller siden, sier Brian Hodgson til US.

Hodgson står på fortauet langs Londons travle handlegate, Oxford Street.

Han svaier lett frem og tilbake i takt med sin egen sin egen melodi fra 1993 mens han nynner halvhøyt.

SUKSESS PÅ ALLE FRONTER: På 1990-tallet feiret United både liga- og cupgull. Etter å ha utvidet trofésamlingen på Old Trafford betydelig gikk spillerne i platestudio og spilte inn sanger som gjorde det skarpt på hitlistene i Storbritannia.

Det er over et kvart århundre siden Hodgson skrev melodien til United (We Love You). Fremdeles husker han hver minste detalj i den.

– Det er ikke så vrient. Den måtte være enkel for at fansen skulle huske den. Alle fotballsanger må det. Slik har det alltid vært, sier Hodgson og nynner videre.

Så kommer han til refrenget.

– «United, United, We Love You…You´re the best, You´re the best». Vi la opp koringen i sangen slik at det kunne minne fansen som hørte sangen om stemningen på en kampdag. Først synger én seksjon på stadion, så svarer en annen, forklarer Hodgson.

Fikk klarsignal etter Villa-tap

Med sønnen Paul på det samme guttelaget som David Beckham i bydelen Chingford i Øst-London, var det kanskje ikke så rart at musikeren Brian Hodgson endte opp med å skrive en sang om Manchester United.

Men moteikonet med den mest berømte høyrefoten i Uniteds-historie var ikke døråpneren til Old Trafford for Hodgson.

SKREV UNITED-SANG I 1993: Brian Hodgson skrev melodien til United (We Love You). Sangen nådde en 37.plass på den ofisielle engelske hitlisten.

Det var det et tilfeldig bekjentskap og et etterlengtet seriegull i 1993 som var.

– Min sønn Paul var på prøvespill i Charlton. En dag da jeg stod på sidelinjen og fulgte en av treningskampene til akademiavdelingen kom Charles Bailey opp til meg.

«Du er faren til Paul, er du ikke», spurte han. Jeg nikket. «Da vet jeg også at du er musiker». Jeg nikket igjen.

«Hva sier du til å skrive en melodi til en tekst jeg har laget om Manchester United»? Denne gangen nikket jeg ikke, men ble i stedet stående og se noe forundret på ham.

Han gjenga teksten han hadde skrevet, og da han hadde lest opp refrenget var det som å få en aha-opplevelse. «Jeg tror jeg har en idé, sa jeg», forklarer Hodgson i dag.

HER SNUR DET: Steve Bruce scorer vinnermålet mot Sheffield Wednesday i 1993 og United koblet så smått grepet om ligagullet. Fergusons menn vant de syv siste ligakampene.

Bassgitaristen reiste innom en lydstudio like ved Oxford Street på veien hjem.

Etter et par minutter med gitaren satt refrenget.

– Det gikk egentlig veldig kjapt. Resten fulgte nesten av seg selv, mimrer Hodgson.

Konklusjonen fra Charles Bailey var klar:

– Manchester United kommer til å vinne ligaen i år, overlat til meg å snakke med klubben. Jeg er sikker på at de vil være med på dette.

De beste i bransjen

Og tidligere markedsdirektør i United, Danny McGregor, var velvilligheten selv da Bailey og Hodgson snakket med ham.

– «Gentlemen, om vi vinner ligaen har vi en avtale, sa McGregor til oss. Og da Oldham slo Aston Villa på Villa Park var seriegullet i boks. Da var det bare å spille inn sangen og få den ut, smiler Hodgson.

Så snart de siste detaljene var på plass, inntok Hodgson og vennene platestudioet Barks i Walthamstow, bydelen som kanskje er mest kjent for å ha vært hjembyen til guttebandet East 17.

På vennelisten til Hodgson stod en rekke av Englands fremste musikere. Peter May som var Cliff Richard sin faste trommeslager ble med.

Det samme ble Pete Lincoln som blant annet er kjent fra glamrock-bandet «Sweet».

Toppen av kransekaken var likevel Queen-medlem og gitarlegenden Brian May som lot sine lekne fingre slippe til med en gitarsolo litt over halvveis i sangen.

Nesten til topps i Grand Prix

Brian Hodgson har også jobbet tett opp mot flere av Storbritannias fremste musikere og skrevet slagere for blant annet Shakin’ Stevens foruten å skrive musikk til kjente tv-serier blant annet Top Gear.

1989 var Hodgson en av to komponister bak Storbritannias bidrag til Melodi Grand Prix med sangen «Why do I always get it wrong».

Vi la opp koringen i sangen slik at det kunne minne fansen som hørte sangen om stemningen på en kampdag. Først synger én seksjon på stadion, så svarer en annen.Brian Hodgson

Sangen var naturligvis en klassisk britisk kjærlighetssviske, men kunne like gjerne vært myntet på medlemmene av den britiske juryen som ga Jugoslavia 12 poeng.

Dermed snek Jugoslavia seg foran United Kingdom med sangen med det dype åndelige budskapet «Rock Me Baby»…

I 2007 fikk Brian Hodgson diagnosen Parkinson, men selv om sykdommen legger en del hindre i veien for musikeren, prøver han å være så aktiv som mulig.

Julen 2014 fikk Hodgson med seg musikervenner og spilte inn sangen «One Last Christmas» til inntekt for research på sykdommen.

– Må være enkel

Musikkekspert i NRK, og United-supporter, Asbjørn Slettemark, sier Brian Hodgson absolutt har et godt poeng når han sier at en fotballsang må være så enkel som mulig.

– Personlig liker jeg best at en eksisterende sang får et nytt liv og fødes på ny på fotballstadion, sier Slettemark til US.

Han mener det er flere kriterier som må oppfylles for at en fotballsang skal bli en suksess.

– Den må ha et mektig refreng. Helst enormt mektig. Så må den være enkel og treffende. For Uniteds del fungerer «Glory Glory Man United» godt. Når det følges opp av «When the Reds go marching on on on» treffer det på så mange plan. Sangen er så enkel at alle husker den, og det gir supporterne en fellesskapsfølelse når sangen runger. Litt humor er heller ikke dumt, slår han fast.

Husker du disse slagerne?

«Glory Glory Man United»

Sangen: OK, denne er ikke fra 1990-tallet, men den er en klassiker og derfor tar vi den med. Sangen ble skrevet til FA-cupfinalen i 1983 av Frank Renshaw som var medlem av Herman´s Hermits.

En udødelig klassiker som synges i flere varienter. Motstander-fansen har tatt til seg sangen, men benytter teksten «Who the f’*** are Man United».

Det har igjen fått selvironiske United-fans til å synge den samme sangen når United vinner.


«Come On You Reds»

Sangen: Opprinnelig var dette Status Quo-sangen «Burning Bridges», men den fikk ny tekst og et rytt refreng og du verden som det funket. Kom inn på singlelisten 30 april 1994 og toppet faktisk listen to uker.

Det er den eneste fotballsangen, som ikke har vært skrevet til det engelske landslaget som har gjort det. Sangen nådde også så høyt som en 7. plass på den norske VG-lista.


«We´re gonna do it again»

Sangen: United kastet seg på rap-bølgen og fikk med rapperen Stryker på låten som ble sluppet til FA cup-finalen i 1995. Nådde 6.plass på hitlisten i England.

PS! Om du klikker på denne lenken får du en langt bedre lydfil


«Move Move Move (The Red Tribe)»

Sangen: Ny cupfinale, ny sang. Denne kom i 1996 og nådde også såpass høyt som 6. plass på hitlisten. På banen gjorde United det enda bedre og vant The Double for andre gang.


Lift it High (All About Belief)

Sangen: Den Oasis-inspirerte låten ble spilt inn I 1999 og sluppet 14.mai det året like før det rant in troféer på Old Trafford. Nådde en 11. plass som sin beste plassering på hitlisten.

Powered by Labrador CMS