«Angrepsspillet holder et meget høyt nivå»

Av: Øyvind Eide

Ten Hag utvikler laget sitt stadig. I de siste analysene har jeg tatt opp problemstillingene rundt det defensive spillet i midtbaneleddet. Vi fikk se noen av utfordringene også i denne kampen, men også noen tegn til endring?

United var også ekstremt gjennombruddshissige i spillet sitt, og det er da United er på sitt beste.

Utfordringene i midtbaneleddet

Som tidligere beskrevet, så spiller United markeringsforsvar med de tre sentrale midtbanespillerne. Det har skapt en del utfordringer når de følger spillere, og åpner rom midt i banen, men noe hadde endret seg litt til denne kampen.
Her ser vi Casemiro som ligger bak resten av midtbanen. Når United møter 4-2-3-1 slik som Villa spilte, så er det indreløperne som går frem i de to sentrale midtbanespillerne til Villa, men her ser vi at Sabitzer ligger og dekker rom. Da ser United bedre balansert ut, og dekker mer rom.

Da kan de i strørre grad være der ballen er, og stenge de viktige rommene. Casemiro dekker rommet bak dem, og stopperne, slik som Shaw her, støter frem i mellomrom. Dette ser veldig bra ut. Samtidig ligger Rashford lavt nok til å bidra med å stenge sentrale rom.

Når United da vinner ballen, så har flere spillere gunstige posisjoner, som gjør at det er enkelt for United å spille seg ut av det første presset.

Men var det egentlig noen endring vi fikk se? Like etter så ser vi tydelig at Uniteds midtbane følger hver sin spiller.

Det som skjer da, er at det åpnes rom sentralt, og der dukker det opp en Villa-spiller.

Denne spilleren får ligge fri lenge, men blir ikke brukt i dette tilfellet. Om Sabitzer slipper sin mann, og skyver lenger inn, så dekker de rommet bra nok.

Litt senere skjer det igjen: Villa får en spiller fri midt i banen, mens Uniteds midtbane følger hver sin spiller. Fernandes kan komme lenger ned og inn, men han spiller kant, og vil uansett aldri være på rett sted hele tiden.

Denne gangen brukes den ledige spilleren.

… og Villa spiller seg frem til en stor sjanse. Dette er min store bekymring for dette laget: at de åpner for mye rom midt i banen. City utnyttet dette rått tidligere i sesongen, og det ligger an til at det samme vil skje igjen. United skal møte bedre motstand enn Villa, og det betyr at det vil ligge bedre spillere i dette rommet. Har United råd til det?

Bakrom

United er HELT RÅ når de ikke lar motstander få hvile i forsvar. Med det mener jeg at mange lag liker å samle seg, bruke litt tid, for så å etablere godt press igjen, men United tok Villa på sengen flere ganger. Det som egentlig er ganske enkelt som forsvarer, å verne om bakrom. Aston Villas midtstoppere skal egentlig ta hensyn til to ting:

• Er det press på ballfører?
• Er det truende løp?

Om svaret på de to spørsmålene er nei på det første, og ja på det andre, så må de falle av og dekke rom. Gang på gang kampen gjennom så stakk United gjennom. Slik som her, hvor Rashford løper mellom stopperne, et løp begge ser, og ingen presser Lindelöf.

Det ble mange situasjoner som dette, hvor Rashford er (nesten) gjennom og kan gå rett på mål. Villa spilte med keeper som sweeper, og håndterte mye av dette ganske bra, men det ble mange farlige situasjoner også.

I forkant av scoringen ser vi nesten det samme, men i hovedsak er det mentaliteten til laget som er avgjørende her: stup inn i bakrom så tidlig som mulig. Casemiro vinner duellen og header i bakrom. Rashford reagerer lynhurtig, mens stopperne til Villa står på hælene, og prøver å se hva som skjer.

Dermed er Rashford fri igjennom. Han scorer ikke, men Fernandes tar returen.

Dette fortsatte i andre omgang: Legg merke til at igjen (for tredje gang på disse bildene, men for n-te gang i kampen), så løper Rashford mellom stopperne. Et løp det burde være mulig å kontrollere. Igjen er det dårlig press på ballfører, men dette skjer så hurtig at Villa ikke rekker å reagere.

Her er det nære på at Rashford får tatt ned og avsluttet.

Stikkere

Stikkpasning er en pasning som går mellom spillere i ledd, til rommet bak leddet. Når United ikke kunne gå rett i bakrom fra distanse, så spilte de seg inn mellom motspillere. Slik som her, så ser vi hvordan Rashford har posisjonert seg; mellom stopper og back. Han er samtidig sidestilt, med kroppen vendt mot mål. I tillegg er det god vinkel, så her ligger alt tilgjengelig for et godt gjennombrudd.

Rashford flikker Sabitzer gjennom. Dette er hurtig spill på små flater, som krever stor presisjon, og en felles forståelse for spillet – altså at spillerne leser situasjonene likt.

Her er en annen stikkpasning, der Eriksen får ballen. Fordi spillerne oppfatter situasjonen likt, så vet Sancho at han må starte mens ballen er på vei til Eriksen. Dermed kan Sancho løpe inn i banen mellom stopper og back.

Da kan Eriksen spille den ballen mellom spillerne i leddet. Sancho tar backleddet på timing på løpet, og ved å bruke rommet til riktig tid.

Sancho blir løpt opp i dette eksempelet, men samspillet viser at United ligger veldig langt fremme i prinsippene i angrepsspillet sitt.

Konklusjon

Denne kampen ga meg to tydelige svar:

• Utfordringene i midtbanen vedvarer
• Angrepsspillet holder et meget høyt nivå

Dette Villa-laget er i flyten, og fremstår som et solid lag, og de ga United kamp til døren. Derfor er det også sterkt av United å spille seg frem til både muligheter, og nesten-muligheter kampen gjennom.

Når Ten Hag får finpusset på angrepsspillet, så vil vi se svært underholdende fotball i den kategorien vi fikk se i denne kampen. Det er kollektiv romforståelse som ikke kommer av seg selv. Det kommer av en tydelig spillestil, tydelig rolledeling, og tydelig arbeidsoppgaver.

Min bekymring derimot er markeringsspillet. Ten Hag må gjerne spille med markering på midten, men trenger ikke gjøre det for alle de sentrale, for det vil åpne for mye rom sentralt. Forhåpentligvis vil dette endre seg med tiden, når Ten Hag også her vil finpusse, men enn så lenge står denne utfordringen uforandret.

Øyvind Eide:

Øyvind Eide er sportsdirektør for Norges Toppidrettsgymnas. UEFA PRO trener, veileder UEFA A og Mentor i prosjekt kvinnelige topptrenere. Trener i norsk toppfotball i ti år. Han rykket blant annet opp til Tippeligaen med Kongsvinger høsten 2009, og var trener for Stabæk kvinner mellom 2012 og 2016.

Her kan du lese flere tidligere analyser fra Eide.