Fra livet i gaten til Manchester United
Patrice Evra i åpenhjertig intervju med The Daily Mail.
Her forteller franskmannen om hvor beæret han føler seg over å spille i en klubb som Manchester United.
I tillegg snakker han varmt om Sir Alex Ferguson og hans sult, sin egen oppvekst og om vennskapet til Carlos Tevez.
– Jeg skal skrive bok en dag, starter Evra. Og tittelen har jeg allerede klar; «Fra livet på gaten til Manchester United».
Han snakker fem språk, har 25 søsken(!), og ble ledd av da han i ung alder sa at han skulle bli fotballspiller. 28-årige Patrice Evra er ikke som alle andre. Franskmannen, som i ung alder drømte om å spille spiss, innrømmer at det først var når han kom til United at han aksepterte å bli brukt på venstrebacken.
Evra snakker om Sir Alex Ferguson. Han snakker om å ville skrive ytterligere historie med United. Han snakker også om ‘den innvendige flammen’ som brenner i ham når han spiller for selveste Manchester United. Den samme flammen som brenner inne i Sir Alex Ferguson. – Han kommer til å dø på benken, sier Evra, og ler. – Det er skjebnen hans.
Engelsk presse har brukt mye spalteplass på å spekulere i om Ferguson vil gi seg etter inneværende sesong. Eller neste. – Ferguson har ingen planer om å gi seg, sier Evra. – Før en kamp tidligere denne sesongen, begynte Fergie bare å prate om alt snakket om at han visstnok skulle pensjonere seg. Han spurte oss: «Tror dere jeg seriøst vil sitte inne i mitt eget hus, og bare se på TV, høre på radio og ikke gjøre annet? – Ingen sjanse! Jeg har jobbet hele livet, og jeg vil jobbe helt til jeg en gang dør. Det er jeg som har skapt dette – dette er min fortjeneste! Jeg kan ikke bare forlate dette.»
Videre forteller Evra hvordan sjefen prater med spillerne i garderoben før kamp. – Han forteller alltid en liten historie. Noen ganger prater han om tiden fra da han var manager i Aberdeen. Andre ganger går han rundt i garderoben og bare prater om forskjellige spillere på laget, eller han prater om hvor vi kommer fra; Korea, Frankrike, Serbia, Bulgaria, England… eller andre deler av verden. Han snakker om våre liv. Hva vi har overvunnet for å komme hit. Slikt gir oss alle et gedigent løft.
Satte seg inn i klubbens historie
Evra minnes så sin første kamp i United-trøyen. United tapte 3-1 mot City, og debutanten ble tatt av allerede i pausen. Allerede da fikk han sitt første møte med managerens vrede. – Han var sint, det var ikke vanskelig å se. Han bare så på meg med et alvorlig blikk. Så sa han «Evra, bare se og lær. Slik er engelsk fotball».
Evra gjorde som sjefen sa. Og mer enn som så. Han bestemte seg samtidig for å lære mer om Manchester United. – Jeg skaffet meg mange DVD’er. DVD’er om München-ulykken, Busby Babes, om Sir Bobby Charlton, George Best, Denis Law og om Cantona. Hele klubbens historie. Man møter disse menneskene når man er i denne klubben. Og jeg ønsket å å vite hvem de virkelig var og hva de hadde gjort og oppnådd med denne klubben. For å vise respekt. Når en håndhilser med Sir Bobby kjenner man håndtrykket av en virkelig legende.
– Alle unge spillere trenger å lære om klubbens historie. Etter at jeg så alle disse videoene, skjønte jeg at jeg må respektere United-trøya. Hver gang jeg spiller har jeg det i bakhodet; Hvilket privilegium det er å få spille for denne klubben. Når man trer drakten over hodet er man del av en historie. Jeg takker Gud for at jeg spiller for denne klubben. For at jeg kan komme hit og trene, og spille med legender som Ryan Giggs og Paul Scholes.
Skryter av Fergie
Evra fortsetter å prate om sin mektige boss, som i en alder av 68 har han vunnet alt som er å vinne. – Men han forblir like sulten uansett, sier Uniteds nummer 3. – Ferguson er en vinner, og fotball er som en pyramide: Å nå toppen er enkelt, men å bli der oppe er vanskelig. Fergie gir deg ikke hvile, han er alltid sulten og klar for neste oppgave. – Jeg husker en gang da vi vant 2-0. I pausen ga han oss hårføneren fordi han mente vi burde ledet med fire eller fem. Han minnet oss på at fansen betalte penger for å se oss spille. «Hvorfor respekterer dere ikke det,» skrek Ferguson.
– Han krever enormt mye. Spiller du en god kamp for United, havner du sannsynligvis på benken i den neste. Skal du få fornyet tillit må du nemlig spille fantastisk. Sånn er reglene, og alle aksepterer det.
Om overgangen fra Monaco til Manchester United
Patrice Evra ble hentet fra Monaco til Manchester United i januarvinduet 2006. Selvom £5.5 millionersovergangen av mange nå blir rangert som et av Fergusons beste kjøp, innrømmer Evra at det var tøft i starten. Han innrømmer at han ikke var klar for overgangen som innebar at han, fra å ha spilt foran 7000 tilskuere, plutselig spilte for 76.000. – Men til tross for en tung start, beholdt jeg troen på meg selv.
Han forteller om en gang han ble vraket til kamp mot Liverpool. – Jeg fikk beskjed av sjefen om at jeg ikke skulle spille, men på grunn av at jeg ikke forsod språket så godt misforstod jeg. Jeg skiftet, og gikk ut på banen for å varme opp. Så ropte Queiroz på meg. «Hva er det du driver med, Pat? Du er ikke engang på benken!.» – Jeg trodde jeg skulle dø, det var så flaut!
Evras tøffe start i klubben ble utslagsgivende for at han ikke fikk være med Frankrike til VM i 2006. Hans vanskelige start i klubben hadde kostet ham landslagsplassen. Han ble sint. På seg selv. – Jeg bestemte meg for å gjøre noe med det. «Jeg må tilpasse meg engelsk fotball bedre. Jeg må bli sterkere.» Så jeg trente mye i vektrommet. Jeg var så sulten på å vise meg frem at jeg følte meg klar for en ny sesong allerede før pre-season. Men under sesongoppkjøringen i Sør-Afrika spilte jeg godt. Mike Phelan tok meg til siden og fortalte at han synes jeg nå så ut som en United-spiller.
Siden har Pat nærmest gjort krav på venstrebacken. Men selvom han hadde vært fast store deler av sesongen, ble han plutselig vraket til FA-Cupfinalen mot Chelsea. Av taktiske årsaker valgte Ferguson Heinze. Evra sier han ble så skuffet at han tenkte på å forlate klubben. – Men så roet jeg meg ned, og tenkte at dette kanskje bare var en test. At livet som United-spiller er nettopp slik at du ikke kan forvente å alltid starte en kamp. Og nå er dette en fortelling jeg deler med den yngre garde.
Om oppveksten
– Det var ikke lett for meg, forteller Evra. Emnet de nå er kommet inn på dreier seg om hans oppvekst. – Jeg har virkelig måttet kjempe for å komme hit jeg er i dag. Jeg kom fra et tøft strøk, Les Ulis. Det var ikke noe dårlig sted å være fra, og ryktene som sier at jeg har rømt fra et liv med gangstere er løgn. Jeg er stolt av stedet jeg er fra. Jeg husker da jeg var liten – de trodde jeg var gal! Vi skulle skrive hva vi drømte om å bli. Jeg skrev «fotballspiller» og læreren fortalte meg at kun én av 300 ville lykkes med å bli det. «Tror du virkelig du vil bli en av dem,» spurte læreren. «Ja, det gjør jeg,» lød svaret. Klassekameratene mine lo. Men jeg valgte å bare ignorere dem.
– Mitt beste minne er fra den gang jeg som 17-åring ble tilbudt kontrakt. Drømmen om å bli profesjonell fotballspiller var gått i oppfyllelse. Jeg hadde klart det! Jeg hadde motbevist mine kritikere.Jeg ble oppdaget i en turnering da jeg spilte angriper. Det var det jeg ville, men da jeg spilte i Nice ble jeg kåret til den beste venstrebacken i Ligue2.
Ferden gikk videre til Monaco. – Ja, jeg ble signert av Didier Deschamps. Nå var jeg blitt omskolert fra spiss til ving, og det var ving jeg ville spille. Men Deschamps sa jeg skulle spille venstreback, og at jeg var god der. Jeg ble kåret til den beste backen i den øverste divisjonen også. Vi gjorde det godt som lag, og kom til Champions League-finalen i 2004. Evras vesen tiltrakk seg oppmerksomhet fra prins Albert. – Lagkameratene mine kunne ikke tro at han sendte meg tekstmeldinger, forteller Evra.
– Prins Albert sa han håpet på at vi kunne vinne finalen for hans far. Dessverre tapte vi, og prins Rainier døde året etter. Derfor dedikerte jeg Champions League-triumfen i 2008 til han.
– Tevez skulle blitt hos oss
– Han elsker United fortsatt, sier Evra om Carlos Tevez, som i fjor sommer forlot United til fordel for City. Evra sier han føler det ikke var nødvendig å fortelle Carlos, som er en av hans aller beste venner, at han skulle blitt i United. – Han var så profesjonell, og han spilte med hjertet. Jeg besøker ham titt og ofte, og han elsker fortsatt United, gjentar 28-åringen. – Jeg vil ikke skape problemer for ham ved å si disse tingene, men dette var riktig sted for ham å være.
– Han kunne komme inn fra benken og endre kampbildet. Han var oppofrende, og nå forteller jeg ham at han skulle blitt hos oss. Hvis han en dag skulle vinne ligaen og Champions League, ville jeg sagt: «Greit, godt bytte, Carlito.» Men frem til det eventuelt skulle skje, står jeg på at han skulle blitt her.
– Mitt stolteste øyeblikk
– Ferguson spurte om jeg ville være kaptein i en kamp. Jeg fikk æren av å bære kapteinsbindet. Dette var mitt stolteste øyeblikk etter fire år i klubben. Men det som gledet meg mest var ikke hovedsaklig kapteinsvervet, men å se gleden lagkameratene viste på mine vegne.
– Fra den dagen jeg kom til klubben har jeg følt det var skjebnen som fikk meg hit. For det var først siden jeg virkelig fant ut hvem jeg er. Dette stedet kler min personlighet.
Intervjuet kan leses i sin helhet her.
