Walisisk vemod
Giggs' gamle landslagskollegaer sparer ikke på superlativene når de summerer opp Ryans landslagskarriere.
48 år gamle Neville Southall var i en årrekke synonymt med Everton, som han vant to seriemesterskap med. Han har også 92 landskamper for Wales på samvittigheten og forteller til manutd.com om hvordan en purung Ryan Giggs i en alder av 17 år imponerte gamle veteraner.
«Man kunne se umiddelbart at han hadde evnene, men vi så også at han holdt tilbake på treningene. Jeg har alltid trodd at han følte at, som en ung gutt, ikke burde overskygge de store navnene på laget. Men han hadde evnene allerede den gangen.»
Ryan Giggs debuterte for Wales i Tyskland som innbytter for Eric Young i oktober 1991 i en alder av 17 år og 321 dager. To år senere scoret Giggs sitt første landslagsmål mot Belgia med et minneverdig frispark. Kort tid etter var tiden inne for Southall å legge hanskene på hylla som landslagsspiller og kaptein. Målvakten var ikke i tvil om at Giggs ville besitte evnene til å overta armbåndet.
«Du kunne skyte en ball kanonhardt mot han og han ville alltid klare å ta ballen imot med et perfekt nedtak,» forteller Southall. «Bare det å ha navnet hans på lagoppstillingen var nok til å få motstandere til å frykte oss og millioner av mannesker verden over vet om Wales på grunn av Ryan.»
Til tross for at Ryan Giggs’ internasjonale karriere aldri tok han til et mesterskap har den aldrende vingen mange gode minner fra landslaget. Spesielt seieren over Italia på hjemmebane i 2002 vil alltid bli husket av landslagets supportere.
«Jeg har elsket å spille for landet mitt og å være kaptein. Men jeg tror dette er den rette tiden for å gi seg, men det var ingen enkel beslutning,» sa Giggs foran hans siste landslagskamp mot Tsjekkia.
Og selv om han etterlot seg et stort tomrom på landslaget var det gode nyheter for Sir Alex Ferguson og alle Unitedsupportere. Og selv om mange argumenterer at United alltid har vært førsteprioriteten til Giggs er det ingen tvil om at det var en bitter pille å svelge når den siste sjansen til et sluttspill glapp i EM kvalifiseringen.
Passende nok var Giggs’ siste landskamp en av hans beste med den røde dragen på brystet. Kun en svært god Peter Cech hindret Giggs i å avslutte sin landslagskarriere med 13 mål. Paradoksalt var ordet «nesten» også en passende oppsummering for Giggs’ siste kveld for sitt Wales.
Kevin Ratcliffe, som i likhet med Neville Southall har spilt i en årrekke for Wales og Everton, forteller videre; «Han er en av de beste spillerne i verden som aldri har spilt i et mesterskap for landet sitt. Han føyer seg inn i rekken med George Best, George Weah, Alfredo DiStefano, Johnny Giles og Jim Baxter.»
Og det har alltid virket som om små marginer har vært avgjørende for Giggs’ Wales. Kun en straffebom fra Paul Bodin hindret Wales i å nå VM i USA i 1994, og 10 år senere tapte Wales 1-0 mot Russland i en play-off kamp om å nå EM i Portugal.
Men det vil være feil å huske Giggs som en spiller som aldri lyktes internasjonalt, da han ble nylig stemt frem som en av de beste spillerne som noensinne har båret den walisiske landslagsdrakten. Dean Saunders forteller; «Jeg har spilt med mange dyktige fotballspillere og jeg har ingen problemer med å si at Ryan er den beste av de. Men han får du hele spekteret, og han er ydmyk ovenfor alle. Du hører aldri at han sier noe dumt i pressen eller oppfører seg respektløst ovenfor noen. Det har vært en sann glede å spille for samme landslag som Giggs og han har vært eksepsjonell for Wales.»
Ryan Giggs ble tatt av banen etter 89 minutter i sin siste kamp for Wales, og 30.000 walisere fikk sjansen til å gi Giggs en velfortjent stående applaus. Wales’ landslagstrener John Toshack sa etterpå; «Om han ikke visste det allerede så vet han nå hvor høyt walisere setter han. Vi kommer til å savne han. Vi snakker om en svært spesiell person og jeg ønsker han alt det beste i fremtiden.»
Kevin Ratcliffe avslutter; «Iblant vet man ikke hvor gode spillere har vært før de ikke spiller lengre.»
Heldigvis for de som har fulgt Ryans karriere i United så har vi flere gode år i vente.
Kilder: Inside United, manutd.com og Wikipedia.
