– Den første som dukker opp i tankene er Michael Carrick, for jeg hadde sjansen til å spille med ham lenge [2014-2018, journ.anm.]. Jeg vet hvor viktig han var for et lag.
– Media snakket ikke om ham, og selv fansen snakket ikke mye om hvor viktig han var, men det var en fryd å spille sammen med ham. Som en offensiv spiller, når du har Michael bak deg, så vet du at han kommer til å finne deg. Uansett hvor du beveger deg, så kommer han til å finne deg.
– Jeg spøkte med ham og kalte ham en quarterback fordi en gjør bevegelsen, og ballen havner ikke i føttene dine, men inn i løpet ditt, akkurat hvor du ønsker den, slik at du kan kontrollere den og fortsette.
Annonse
Mata føler at disse pasningsegenskapene ikke alltid blir verdsatt nok, og at det samme gjelder de defensive egenskapene Carrick hadde.
– Folk kunne si at han ikke var den mest aggressive, men han var veldig intelligent. Han trengte ikke å være så aggressiv. Han hadde lest hvor ballen kommer til å gå.
– Etter min mening var han en fantastisk midtbanespiller, og i noen perioder av karrieren var han undervurdert eller for lite verdsatt – for landslaget og for klubben.
Carrick endte utrolig nok opp med bare 34 landskamper for England – delvis fordi hans ferdigheter ikke ble verdsatt tilstrekkelig, og delvis fordi han etter hvert trakk seg fra landslagsfotball.
Da Gardner spurte om kanskje Carrick ville blitt mer verdsatt i Spania, så var ikke Mata uenig i det.
– På grunn av måten han spiller på – denne typen spiller er veldig verdsatt i Spania – så ville han sannsynligvis ha vært større [der] enn han faktisk var her, ja.