Uniteds rikholdige VM-historie

Aston senior, først ut

De tre første mesterskapene, i 1930, 34 og 38, gikk av stabelen uten at noen Manchester United-spillere deltok. Det har sammenheng med at ingen av nasjonene på de britiske øyer var med.

Det var først i 1950 at noen med tilholdssted Old Trafford fikk slippe til i VM-sammenheng. Sir Matt Busbys elever, Henry Cockburn og John Aston sr. (bildet til venstre), var begge med i Englands tropp til Brasil, men det var kun venstrebacken Aston som fikk spille. Han startet mot Chile og USA, men ble benket i siste gruppespillkamp mot Spania. England nådde ikke finalespillet som den gang ble avgjort med seriespill mellom gruppevinnerne. Aston var på det tidspunktet 31 år, hadde kommet fra egen juniorstall 12 år i forveien og ble en del av Uniteds speidernettverk etter at han la opp som aktiv. Med andre ord en spiller med en viktig plass i Uniteds historie. Aston er faktisk den eneste som har vunnet ligagull (1951/52) i England med den samme klubben som sønnen, John Aston junior (1966/67).

Henry Cockburn var en virkelig god midtbanespiller for United og benketilværelsen i mesterskapet i Brasil kom midt mellom to store hendelser i Cockburns karriere. Han spilte samtlige kamper i FA-cupen der United slo Blackpool i finalen i 1948 og hadde en sentral rolle med 38 av 42 mulige seriekamper da klubben tok ligagullet i 1952.

Sommeren etter flyulyukken

Fire år senere, i 1954, hadde Aston pådratt seg tuberkulose og måtte gi seg med fotballen. Dermed var det Roger Byrne, Allenby Chilton og Tommy Taylors tur i VM-sammenheng. Chilton, en av få spillere som har vært i Liverpool før han ankom Old Trafford, gjorde sine saker bra i United hvor han spilte til sammen 390 kamper. I VM i Sveits måtte han imidlertid avfinne seg med en mer tilbaketrukket rolle, hvor han overvar Englands tre kamper fra benken. Vel hjemme i Manchester ble han valgt ut som kaptein på United.

Tommy Taylor er den mest effektive målscoreren i Uniteds historie, med 131 scoringer på 191kamper. På landslaget puttet han 16 mål på 19 kamper, men ingen i VM. Taylor var med i begge de to innledende kampene mot Belgia og Sveits, og spilte også da engelskmennene røk ut for Uruguay i kvartfinalen.

Også Roger Byrne spilte de tre kampene til England. Den sommeren hadde 25-åringen vært i United i fem sesonger og var en av lagets virkelig store spillere. Venstrebacken vant ligagull i 1952, ble kaptein i 1955 og førte «the Busby Babes» til nye ligagull i 1956 og 57. Han og klubben var på god vei mot et tredje seriemesterskap på rad da historien tok en overraskende og svært tragisk vending.

For sommeren 1958 ble spesiell for Manchester United og engelsk fotball. Kun fire måneder i forveien opplevde klubben flykræsjet på rullebanen i München. En hendelse som ikke rystet bare klubben og dens spillere, men som også gjorde noe med Englands laguttak til det påfølgende verdensmesterskapet i Sverige. Borte var Roger Byrne og borte var Tommy Taylor som hadde scoret hat-trick mot både Danmark og Irland i kvalifiseringen. Duncan Edwards hadde 18 landskamper da flyulykken inntraff og ville vært et naturlig valg i Walter Winterbottoms VM-tropp om han ikke hadde gått bort 15 dager etter den tragiske hendelsen. David Pegg (med én landskamp) var aktuell etter å ha spilt en sentral rolle i det som var Englands virkelig store klubblag på den tiden. Mange tippet at han ville ta over etter den aldrende Tom Finney som Englands venstreving, men den gang ei. 23-åringen endte opp med 127 kamper og 24 mål for United.

Bobby Charlton og Harry Gregg var også med i det flyet på rullebanen i München, men begge kom mer eller mindre uskadet fra det. Charlton var sammen med Peter Brabook den yngste spilleren i englandstroppen, men 20-åringen som fikk sin første VM-opplevelse den sommeren slapp aldri på banen i det som endte med exit i gruppespillet.

Det gjorde derimot Harry Gregg fra Nord-Irland som markerte seg med å bli kåret til mesterskapets beste keeper, til tross for at VM-eventyret endte med tap 0-4 for Frankrike i kvartfinalen.

Colin Webster, som fikk 79 kamper og 31 mål på sine seks sesonger i United-trøya, spilte Wales´ åpningskamp (1-1), men satt på benken i to de neste og startet igjen da waliserne tapte 0-1 for VM-vinner Brasil i kvartfinalen. Webster skulle også ha sittet i flyet på vei hjem fra Beograd, men ble aldri med til kampen mot Røde Stjerne, grunnet sykdom.

Bobby Charlton fikk sin VM-debut da Ungarn ble for sterke i Englands åpningskamp (1-2) i Chile i 1962. I den påfølgende kampen scoret Charlton sitt første VM-mål og bidro med seier 3-1 over Argentina. Det sa derimot stopp i kvartfinalen mot Brasil, da en av datidens store spillere, Garrincha, scoret begge målene mot engelskmennene (2-1). Brasilianerne vant for øvrig turneringen med finaleseieren mot Tsjekkoslovakia.

Vant på hjemmebane

Av de 58 spillerne som har deltatt i VM mens de har vært i Manchester United, er det kun tre som har vunnet mesterskapet. Bobby Charlton, Nobby Stiles og John Connelly var alle med da England sikret seg det gjeve trofeet på hjemmebane i 1966. Charlton og Stiles spilte en sentral rolle, mens John Connelly satt på benken i fem av de seks kampene som ble spilt på Wembley i London, inkludert finalen mot Vest-Tyskland (4-2). Bobby Charlton som da var på toppen av karrieren, scoret Englands åpningsmål i turneringen, på et flott skudd fra rundt 20 meter mot Mexico. Men spilleren som på det tidspunktet var 28 år spilte sin kanskje aller beste av de 106 landskampene da England møtte Portugal i semifinalen. Midtbanespilleren scoret begge målene som senket Eusebio & co. Bobby Charlton ble for øvrig kåret til Årets spiller i Europa det året.

Sammen med Nobby Stiles vant Sir Bobby Charlton det som kunne vinnes for en fotballspiller i England. De vant FA-cupen sammen i 1963, ligaen i 1965 og 1967, og Serievinnercupen i 1968, også det en finale som ble spilt på Wembley. Charlton og Stiles er dermed de to de eneste engelskmennene som har vunnet både VM og Europa-cupens gjeveste turnering.

De var forskjellige spillertyper de to. Stiles var kjent for sine taklinger, mens Charlton var en mer teknisk og fintspillende type, selv om begge må sies å ha et godt blikk for spillet. Tilbake til det nevnte mesterskapet i -66, skal Stiles ha fått beskjed av trener Alf Ramsey om at han var bikkja til Bobby Charlton. Så fort Bobby mistet ballen skulle Nobby vinne den tilbake, og gi ballen til Charlton. En taktikk som lyktes til fulle. Charlton er den spilleren med nest flest kamper i United, med sine 758, mens Nobby Stiles fikk 395 A-kamper i perioden 1960-1971. På landslaget spilte han midtbane, men hjemme i Manchester spilte han også midtstopper i perioder. Sett bort fra The United Trinity – Charlton, Best og Law – var nok Stiles den mest populære spilleren i United på 1960-tallet. Han vokste opp i Manchester sentrum og gikk gradene i klubbens juniorsystem før han fikk sin debut. Stiles har en rekke ganger uttalt at United-karrieren ble den oppfylte drømmen og han så heller ikke direkte misfornøyd ut med VM-trofeet i London. Uten helt å være klar over det selv, feiret Nobby seieren med en dans som har fått mye oppmerksomhet i ettertid.

John Connelly har blant mange skandinaver vært en ukjent VM-helt, i hvert fall framt til han lot seg intervjue av United-Supporteren for et par år siden. Vingspilleren startet i åpningskampen mot Uruguay i 1966, men ble senere vraket. Dette mesterskapet var det siste uten mulighet til å sette inn reservene i løpet av kampen, så Connelly spilte ingen av de resterende oppgjørene. Uten å ta del i finalen mottok han heller ingen medalje. FIFA bestemte seg derimot for snart tre år siden at alle spillere som har vært i troppen til de forskjellige VM-vinnerne skal motta medaljer. Dermed fikk også mannen med 113 United-kamper (1964-66) og 20 A-landskamper sin fortjente hyllest.

Sett med United-øyne kan det være verdt å nevne at tre av kampene i gruppe C ble spilt på Old Trafford. Det var nok ikke tilfeldig at det ble tre målrike kamper; Portugal-Ungarn (3-1), Portugal-Bulgaria (3-0) og Bulgaria-Ungarn (3-1), med 37.000 som høyeste tilskuerantall.

Skottene preget 70-åra

Fire år etter VM-seieren på hjemmebane gikk det ikke veien for engelskmennene da mesterskapet ble arrangert i Mexico i 1970. Den regjerende mesteren tok seg videre fra innledningsgruppa sammen med Brasil, men røk ut i kvartfinalen etter ekstraomganger mot Vest-Tyskland. Tyskerne fikk altså sin revansj etter finaletapet på Wembley fire år i forveien. Bobby Charlton var den eneste United-spilleren som var på banen i León, mens Alex Stepney og Nobby Stiles satt på benken. Flere av de engelske supporterne mente at Charlton aldri burde vært det, fordi det fantes bedre spillere enn den aldrende Charlton, ble det hevdet. Det må uansett sies at 32-åringen gjorde en bragd da han tok del i sitt fjerde mesterskap på rad og spilte sin 14. VM-kamp. Mannen som i dag er United-ambassadør scoret til sammen fire VM-mål i karrieren fra sin midtbaneposisjon.

Den samme sommeren som United rykket ned til ligasystemets nest øverste divisjon, i 1974, satte kaptein Willie Morgan og Martin Buchan (bildet til høyre) seg på flyet til Vest-Tyskland. Et mesterskap England for øvrig ikke var kvalifisert til. Morgan fikk ikke spilletid, mens Buchan ble benket i Skottlands åpningskamp mot Zaire, men spilte de to påfølgende kampene mot Brasil og Jugoslavia. Kun ett mål skilte skottene fra å gå videre fra gruppespillet på bekostning av Brasil.

Under mesterskapet i Argentina i 1978 var det skottene som på ny representerte Uniteds ære. England var heller ikke denne gang berettiget en VM-plass etter like mange poeng, men færre scorede mål enn Italia i kvalifiseringsgruppa. Martin Buchan som nå var kaptein for klubblaget, og Joe Jordan startet alle de tre gruppespillkampene mot Peru, Iran og Nederland, hvorpå Jordan scoret i åpningskampen. Lou Macari fikk noe spilletid, blant annet startet han mot Iran, mens Gordon McQueen satt på benken i alle de tre kampene. Det ble bare med nesten for skottene som røk ut etter gruppespillet med like mange poeng, men dårligere målforskjell enn Nederland. Skottene slo hollenderne 3-2 i gruppespillets siste kamp, men det holdt altså ikke. Nederland endte til slutt opp med å tape finalen for vertsnasjonen Argentina.

Tidlig debut, scoring og utvisning

I 1982 ble den 17 år og 41 dager gamle Norman Whiteside VM-historiens yngste deltaker, en rekord nordiren besitter den dag i dag.

Da Big Norm fikk sin VM-debut mot Jugoslavia i Zaragosa den junikvelden for 28 år siden (se hovedbildet), sto Manchester Uniteds første utenlandskjøp på den andre siden av banen. Utenlandskjøp i betydningen ikke fra Storbritannia eller Irland. Nikola Jovanovic var av montenegrinsk etnisitet og ble kjøpt fra Røde Stjerne i Beograd sommeren 1980 for 300.000 pund. Oppholdet ble imidlertid kortvarig. Da VM ble arrangert i Spania var den 30 år gamle spilleren på utlån til FK Budocnost i det som i dag er Montenegro, og fire måneder etter ble kontrakten kansellert.

Bryan Robson, United-historiens lengstvarende kaptein, scoret VMs til da raskeste mål. Spilleren som året i forveien hadde kommet fra West Bromwich brukte kun 27 sekunder på å lure Frankrikes keeper i en av de innledende kampene. Rekorden ble slått 20 år etter da tyrkeren Hakan Sükur brukte åtte sekunder på å score mot vertsnasjonen Sør-Korea.

Hverken Nord-Irland, Jugoslavia eller England, som i tillegg til Robson hadde Ray Wilkins og Steve Coppell på laget, kom videre til semifinalene. Veien dit ble avgjort med gruppespill i både innledende og en mellomrunde.

Bryan Robson var ikke på banen da Diego Maradona herjet med de engelske spillerne i Mexico i 1986. Captain Marvel ble skadet i gruppespillkampen mot Marokko (bildet til venstre), noe han antakelig syntes var like greit med tanke på hva Maradona utrettet i den kvartfinalen. Eller var det kanskje Bryan Robson, spilleren som hadde vært landslagskaptein i fire år på det tidspunktet og på høyden av sin karriere som kunne stoppet den lille teknikeren? Den tar vi ikke her, men nevner i samme slengen at keeper Gary Bailey også slapp å stå ansikt til ansikt med den argentinske trollmannen. Peter Shilton var nemlig Englands keeper i samtlige kamper.

Og hvem andre enn Sir Alex Ferguson var manager for skottene i det mesterskapet? Fire og en halv måned senere ankom han Old Trafford for å ta over jobben som manager etter Ron Atkinson. Seks VM er arrangert siden den gang og den adlede skotten sitter fortsatt i den samme jobben! Men selv med Fergie ved roret, Arthur Albiston i forsvar og Gordon Strachan på midtbanen, gikk det ikke så bra. Gordon Strachan ble forresten offeret ved VMs raskeste utvisning, da Uruguays Jose Batista ble sendt av banen etter bare 56 sekunder, etter en ikke spesielt pen takling på Strachan. Uruguays trener, Omar Borras, kalte dommer Joel Quiniou for en morder etter kampen som endte 0-0. Strachan sto for øvrig for Skottlands eneste scoring i det mesterskapet, mot Tyskland. Laget endte sist i gruppa, som ble vunnet av Danmark.

Uniteds John Sivebæk deltok for danskene, men det var klubb- og landslagskollega Jesper Olsen som fikk mest oppmerksomhet da Danmark møtte Spania i kvartfinalen. Etter å ha gitt laget sitt ledelsen på straffespark ble han like etter syndebukk med en tversoverpasning som ble snappet opp av spissen Butragueño. Den spanske «Gribben» endte opp med å score fire mål i kampen som til slutt endte 5-1. Fram til da hadde United-ving Olsen gjort et solid mesterskap.

Så som så

Bryan Robson satt på benken da England røk for VM-vinner Vest-Tyskland på straffer i semifinalen i Torino i 1990. Uniteds midtbaneanker spilte den første kampen, men ble vraket i resten. Trøsten fikk være at United-kapteinen i hvert fall spilte på det laget som satt igjen med FIFAs Fair play-pris, i den grad det betyr noe. Keeper Jim Leighton som sto i Skottlands tre innledende kamper mot Costa Rica, Sverige og Brasil, slapp inn tre mål og reiste hjem sammen med resten av troppen etter tredjeplassen i gruppa.

Fire år senere, i 1994, var ikke England kvalifisert, men det var Irland med Roy Keane og Denis Irwin i troppen. Keane var med i de tre innledende kampene mot Italia, Mexico og Norge, mens Irwin ble benket mot Drillos menn. Etter annenplassen i gruppa kunne selv ikke Roy Keane forhindre Nederland i å gå videre til kvartfinalen med seier 2-0, et oppgjør Irwin så fra benken.

David Beckham ble den første United-spilleren som ble utvist i en VM-kamp (bildet til høyre). Dette skjedde i St. Etienne i 1998, da midtbanespilleren i liggende posisjon sparket etter Argentinas Diego Simeone. Dermed var det over og ut for både Beckham, G. Neville og P. Scholes. Blant alle engelske fans som ikke sympatiserte med United ble Beckham pekt ut som Englands syndebukk. Dette fikk han merke langt ut i den påfølgende, historiske trippelsesongen med United, en periode flankespilleren var på sitt aller beste. At Paul Ince og David Batty ikke scoret på sine straffer i den nevnte kampen mot Argentina, er det nok få som husker i dag.

Henning Berg og Ronny Johnsen startet begge den kampen som omtales blant de største i Norges fotballhistorie, mens Ole Gunnar Solskjær kom innpå den siste halvtimen da Brasil ble slått 2-1 på Stadio Velodrome i Marseille. Seieren førte Norge videre fra gruppa sammen med Brasil, på bekostning av Marokko og Skottland. I åttedelsfinalen sa det imidlertid stopp mot Italia for de tre United-spillerne.

Peter Schmeichel sto alle de fem kampene til Danmark. I kvartfinalen mot Brasil ble keeperen overlistet av Bebeto og Rivaldo (2) og det endte med tap 2-3. Danskene gjorde seg for øvrig bemerket med seier 4-1 over Nigeria i åttedelsfinalen.

Keane i unåde

I 2002 ble spilleren som på det tidspunktet var en enda større helt i United enn åtte år tidligere, Roy Keane, sendt hjem fra Japan/Sør-Korea etter en krangel med Irlands landslagssjef Mick McCarthy. Og vips var Keanes landslagskarriere over, etter 66 kamper og ni mål for de grønn/hvite.

United-legenden uttalte i ettertid at det ikke betød så mye for ham at mesterskapet endte på den måten. Kanskje var Mikael Silvestre vel så skuffet da han fra benken så den regjerende verdensmesteren Frankrike tabbe seg ut i gruppa mot Senegal, Uruguay og Danmark uten å score et eneste mål.

Score gjorde derimot Englands kaptein David Beckham. Flankespilleren hadde sikkert ikke noe imot at hans eneste scoring i det mesterskapet kom mot Argentina, som han fire år i forveien ble vist ut mot. Straffen han satte inn bak keeper Cavallero medførte at England til slutt gikk videre fra gruppespillet sammen med Sverige, mens Argentina måtte ta turen hjem før sluttspillet kom i gang.

England på sin side kom seg videre fra åttedelsfinalen etter seier 3-0 over Danmark, men det sa stopp i kvarten mot VM-vinner Brasil (1-2). Beckham og Scholes startet i alle de fem kampene, Nicky Butt i fire av dem, mens Wes Brown satt på benken i samtlige.

Quinton Fortune spilte alle de tre gruppespillkampene mot Paraguay, Spania og Slovenia, men til tross for scoring i åpningskampen måtte sørafrikaneren nøye seg med sisteplass i gruppa.

Reds i hopetall – og forfall

Da mesterskapet gikk av stabelen i Tyskland i 2006, var United representert med 14 spillere, den største delegasjonen klubben har hatt i VM-historien. Kanskje er det nettopp det som er oppskriften, for i de tre påfølgende sesongene tok klubben ligagull, hvilket skjedde etter VM i 1998, også da med en tallrik delegasjon.

Frankrike spilte seg til finalen i Berlin, hvor det endte med italiensk seier etter 1-1 og derpåfølgende straffekonkurranse. Mikael Silvestre og Louis Saha fikk lite spilletid. Silvestre spilte kun gruppespillkampen mot Togo, mens Louis Saha måtte nøye seg med fire minutter i kvartfinalen mot Brasil, og fem minutter mot Cristiano Ronaldos Portugal i semifinalen. Både Saha og Silvestre så finalen fra benken.

Wayne Rooney kom i fokus da han ble utvist etter ballesparket mot Ricardo Carvalho. Men øyeblikket alle snakket om i ettertid var da klubbkamerat Cristiano Ronaldo sprintet ivrig fram til dommeren som dro opp det røde kortet. Ronaldos påfølgende blunk mot Portugals lagbenk har blitt vist på tv et firesifret antall ganger i ettertid.

Gabriel Heinze og Argentina gikk videre fra gruppa sammen med Nederlands Edwin van der Sar og Ruud van Nistelrooy. Mens de to hollenderne ble offer for Ronaldo & co. i åttedelsfinalen, var Heinze med da Argentina slo Mexico i åttedelsfinalen og møtte selv veggen mot Portugal i kvarten.

Tomasz Kuszczak (Polen), Ji-Sung Park (Sør-Korea) og Tim Howard (USA) sa alle takk for seg i gruppespillet. Park med VM-scoring mot Frankrike, Kuszczak og Howard uten å komme på banen.

Da Afrika arrangerte sitt første VM noensinne, lengst syd på det store kontinentet i 2010, gjorde United-spillerne seg tidlig ferdig på hver sine måter. Rio Ferdinand og Nani måtte på grunn av skader kaste inn håndkleet rett før det hele ble sparket i gang. Fra benken så Michael Carrick Wayne Rooney gå målløs av banen i fire strake kamper, senest da Tyskland ble for sterke i åttedelsfinalen med seier4-1.

Zoran Tosic skrev under for CSKA Moskva i løpet av mesterskapet, mens Nemanja Vidic og Patrice Evra ikke kom videre fra gruppespillet. Vidic (bildet til høyre) huskes nok best for episoden der han på finuerlig vis fløy gjennom egen 16-meter og tok ballen med hånda, uten å pådra seg rødt kort. Serbia reiste uansett hjem etter gruppespillet, mens Ghana og Tyskland gikk videre fra gruppa.

Patrice Evra som har vært alle manageres drøm de siste fire sesongene i United, sto i spissen for noe som ble betegnet som et mytteri i VM-sammenheng for Frankrike. Kaptein Evra ledet visstnok an spillernes reaksjon mot trener Raymond Domenechs hjemsendelse av Nikolas Anelka. Evra lovte i ettertid at verden skulle få høre hva som egentlig skjedde, men foreløpig har det vært stille fra den fronten, noe vi tror er like greit.

Javier Hernández som ble offisielt klar for United mens VM pågikk, markerte seg med to scoringer på 1+3 kamper, men 22-åringens Mexico tapte 1-3 for Argentina i åttedelsfinalen.

Spillere som har deltatt i VM mens de spilte for Manchester United:

VM i Sør-Afrika i 2010: Nemanja Vidic (Serbia), Zoran Tosic * (Serbia), Patrice Evra (Frankrike, Javier Hernández ** (Mexico), Michael Carrick (England), Wayne Rooney (England), Ji-sung Park (Sør-Korea). * Ble solgt til CSKA Moskva mens VM pågikk. ** Overgangen trådte i kraft mens VM pågikk.

VM i Tyskland i 2006: Ji-sung Park (Sør-Korea), Tim Howard (USA), Gary Neville (England), Rio Ferdinand (England), Wayne Rooney (England), Michael Carrick (England), Mikael Silvestre (Frankrike), Louis Saha (Frankrike), Ruud van Nistelrooy * (Nederland), Edwin van der Sar (Nederland), Tomasz Kuszczak (Polen), Nemanja Vidic (Serbia & Montenegro), Cristiano Ronaldo (Portugal), Gabriel Heinze (Argentina). *Skrev under for Real Madrid to uker etter VM.

VM i Korea/Japan i 2002: Quinton Fortune (Sør-Afrika), Diego Forlan (Uruguay), Roy Keane (Irland), Mikael Silvestre (Frankrike), David Beckham (England), Wes Brown, (England), Paul Scholes (England), Nicky Butt (England).
P.S.: Rio Ferdinand (England) og Ricardo (Spania) skrev under rett etter VM, fra henholdsvis Leeds og Valladolid.

VM i Frankrike i 1998: Ronny Johnsen (Norge), Henning Berg (Norge), Ole Gunnar Solskjær (Norge), Jaap Stam * (Nederland), David Beckham (England), Gary Neville (England), Paul Scholes (England), Teddy Sheringham (England), Peter Schmeichel (Danmark). *Ble klar for United mens VM pågikk.

VM i USA i 1994: Roy Keane (Irland), Denis Irwin (Irland).

VM i Italia i 1990: Bryan Robson (England), Jim Leighton (Skottland).

VM i Mexico i 1986: John Sivebæk (Danmark), Jesper Olsen (Danmark), Gordon Strachan (Skottland), Arthur Albiston (Skottland), Bryan Robson (England), Gary Bailey (England), Norman Whiteside (Nord-Irland).

VM i Spania i 1982: Nikola Jovanovic (Jugoslavia), Norman Whiteside (Nord-Irland), Ray Wilkins (England), Bryan Robson (England), Steve Coppell (England).

VM i Argentina 1978: Joe Jordan (Skottland), Martin Buchan (Skottland), Gordon McQueen (Skottland), Lou Macari (Skottland).

VM i Vest-Tyskland i 1974: Martin Buchan (Skottland), Willie Morgan (Skottland).

VM i Mexico i 1970: Bobby Charlton (England), Alex Stepney (England), Nobby Stiles (England).

VM i England i 1966: Bobby Charlton (England), John Connelly (England), Nobby Stiles (England).

VM i Chile i 1962: Bobby Charlton (England)

VM i Sverige i 1958: Bobby Charlton (England), Harry Gregg (Nord-Irland), Colin Webster (Wales).

VM i Sveits i 1954: Roger Byrne (England), Allenby Chilton (England), Tommy Taylor (England).

VM i Brasil i 1950: Henry Cockburn (England), John Aston (England).

Fotnote: Oversikten viser hvilke spillere som har vært med i VM-troppene. Alle har ikke nødvendigvis spilt kamper.