United gjennom VM-historien (5)

Del 5 i historien om United-spillere i VM-sluttspill. I dag: 1998-2006.

I likhet med Manchester Uniteds egen historie har det gått opp og ned også for de av klubbens spillere som har deltatt i fotball-VM. I denne serien tar vi for oss alle United-spillere som opp gjennom årene har blitt tatt ut til VM-troppene for sine respektive landslag. Vi innledet med mesterskapene i 1950 og 1954, og fortsatte deretter med 1958-1966, 1970-1982, og 1986-1994. Dermed har vi kommet frem til nest siste del i serien, med mesterskapene i 1998, 2002 og 2006.

Av:  Cato Martinsen og Steinar Madsen

1998: VM i Frankrike

ENGLAND: Gary NevillePaul ScholesDavid BeckhamTeddy Sheringham
DANMARK: Peter Schmeichel
NORGE: Henning BergRonny JohnsenOle Gunnar Solskjær
NEDERLAND: Jaap Stam (Ble klar for United under VM)

vm1998_beckham utvist mot argentina

Ingen nåde for Beckham. Paul Scholes (ytterst til høyre) kan bare konstatere fakta.

For spesielt én mann skulle dette VM-sluttspillet bli et å glemme. David Beckham fikk nemlig oppleve hele nasjonens vrede og syndebukkstempel etter å ha bli sendt av banen i åttedelsfinalen mot Argentina. Episoden som førte til det røde kortet oppsto på stillingen 2-2, og fant sted knapt to minutter ut i 2. omgang.
Da dundret Argentinas Diego Simeone inn i Becham bakfra. Liggende på magen etter den ublide behandlingen, løftet så United-spilleren benet og touchet såvidt borti sin overfallsmann. Dumt, for impulshandlingen ble fanget opp av kampens  danske dommer, Kim Milton Nielsen. Han lot ikke en slik anledning gå fra seg, og dermed var England redusert til 10 mann.
Resten av oppgjøret forble målløst, og det hele måtte avgjøres på en straffesparkkonkurranse.
Forutsigbart nok endte den slik straffesparkkonkurranser flest ender for det engelske landslaget i store mesterskap. Dermed stakk Argentina avgårde med billettene til kvartfinalen.
At England nå var ute, var naturligvis David Beckhams skyld. Konsensusen hos den delen av engelske fans som ikke sympatiserte med Manchester United, var ikke til å ta feil av. I flere år – helt til han satte inn DET målet mot Hellas i den avgjørende kvalifiseringskampen til VM i 2002, måtte Beckham finne seg i å bli utskjelt på det groveste. Ja, i den første sesongen etter utvisningen kunne en mange steder til og med se dukkefigurer som forestilte den forhatte United-spilleren, hengende fra både trær og lyktestolper.

Nr. 2 i Gruppe G

Inntil den skjebnesvangre junikvelden i St. Etienne i 1998, hadde England kommet seg greit gjennom gruppespillet. 2-0-seire over Tunisia og Colombia var nok til å sikre avansementet, og 2-1-tapet for Romania fikk ikke andre følger enn at gruppeseieren røk.
Paul Scholes scoret ett av målene mot Tunisia og spilte fra start av i hver eneste kamp under mesterskapet, mens Gary Neville og David Beckham sto over åpningskampen mot Tunisia. Becks kom deretter inn fra benken mot Romania og spilte fra start mot Colombia (scoret ett mål) og Argentina. Uniteds fjerde utsendte, Mr. Teddy Sheringham, startet de to innledningskampene, men led deretter den skjebne å miste plassen sin til en purung Michael Owen.

3xUnited for Norge

Henning Berg og Ronny Johnsen spilte hvert eneste minutt, mens Ole Gunnar Solskjær fikk en mer beskjeden rolle da Norge spilte VM-sluttspill for andre gang på rad. Det skulle bli en deltakelse som for alltid vil bli husket for én forestilling – den tredje og avgjørende gruppespillkampen.  Etter 2-1-seier over Marokko og 1-1 mot Skottland, var nordmennene nødt til å slå et brasiliansk lag som allerede var videre. Hvis ikke, ville man etter alt å dømme måtte si snipp, snapp og så videre, til det franske VM-eventyret. Og det var nettopp det som skjedde. Til vanvittige jubelscener gikk Norge hen og vant 2-1, og snek seg dermed poenget foran Marokko. Norge var videre. Deretter stilnet jubelen hen da Christian Vieiri scoret 1-0-målet som avgjorde åttedelsfinalen til fordel for Italia.

Frode Grodas, Ronny Johnsen and Henning Berg

Ronny Johnsen og Henning Berg jubler etter avansementet til 1/8-finalen.

Schmeichel & co. til kvartfinale

Peter Schmeichel sto alle de fem kampene til et dansk lag som ikke imponerte noen innledningsvis. 1-0 over Saudia-Arabia, 1-1 mot Sør-Afrika og 1-2 mot den suverene gruppevinner Frankrike, var likevel nok til avansement. Deretter løftet Bo Johanssons elever seg kraftig, med hele 4-1 over Nigeria i åttedelsfinalen. Brasil i kvartfinalen ble imidlertid et steg for mye, om enn bare et ørlite et. Danskene gjorde en heltemodig innsats og scoret to, men de klarte ikke å hindre at Bebeto & co. i å svare på tiltale. Til slutt viste lystavlen: Brasil 3-2 Danmark.

VM-finale: Frankrike – Brasil 3-0

2002: VM i Japan/Sør-Korea

ENGLAND: Wes BrownNicky ButtPaul ScholesDavid Beckham
IRLAND: Roy Keane
FRANKRIKE: Mikael Silvestre
SØR-AFRIKA: Quinton Fortune
URUGUAY: Diego Forlan

Keane i unåde

Shelbourne v Manchester United

Keano – ikke på talefot med alle.

For første gang i  historien var et fotball-VM blitt plassert utenfor Europa og Sør-Amerika, og for første gang var arrangementet blitt delt mellom to nasjoner. Sør-Korea og Japan var derfor direkte kvalifsert til mesterskapet, sammen med den regjerende mester fra Frankrike.
Allerede før det hele braket løs, oppsto spetakkel i den irske leiren. Kaptein Roy Keane  ga landslagsledelsen, først og fremst representert ved sjefen sjøl, Mick Mc Carthy, det glatte lag som følge av det han oppfattet som elendige forberedelser. Det hele kulminerte med at Keane, etter eget ønske, ble sendt hjem fra Asia. Og vips, var også  landslagskarrieren hans over, i hvert fall så lenge McCarth satt ved roret. Det skjedde etter 58 kamper og ni mål for de grønn/hvite. Senere, under ny manager, skulle det imidlertid vanke ytterligere 9 kamper med flagget på brystet for den kontroversielle Cork-mannen.
I ettertid har United-legenden uttalt at det ikke betød så mye for ham at mesterskapet endte på den måten det gjorde.

Silvestre på benken

En annen spiller som ikke fikk en eneste opptreden under mesterskapet, var Frankrikes Mikael Silvestre. Han var nok mye mer skuffet enn sin irske klubbkamerat, da han fikk se sitt lands regjerende verdensmestere tabbe seg skikkelig ut i en gruppe bestående av Senegal, Uruguay og Danmark. Fire år etter triumfen på eget territorium, var Les Bleu utvilsomt 2002-mesterskapets store taper. De gikk gjennom kampene mot sine tre grupperivaler uten å score et eneste mål!

«Sweet revenge»

David Beckham of England applauds fans

Plutselig var han blitt den store helten.

Score gjorde derimot England-kaptein David Beckham. Fire året etter utvisningen mot Argentina i Frankrike, hadde han neppe noe imot at hans eneste fulltreffer i mesterskapet kom nettopp mot de blåhvite søramerikanerne. Straffesparket han sendte forbi keeper Cavallero, resulterte til syvende og sist i at England gikk videre fra gruppespillet sammen med Sverige, mens «the Argies» denne gang måtte dra hjem allerede før sluttspillet.  kom i gang.
England på sin side kom seg videre fra åttedelsfinalen etter 3-0-seier over Danmark, før det ble eliminasjon i kvarten etter 2-1 til Brasil. Beckham og Scholes startet samtlige fem kamper, mens Nicky Butt, som senere ble kåret til Englands beste spiller i turneringen, startet fire. Derimot ble det ingen spilletid på Wes Brown.

Intet hell for Fortune & co.

Under ledelse av en viss Carlos Queiroz, deltok Sør-Afrika i et VM-sluttspill for andre gang på rad. I 1998 hadde laget røket ut i gruppespillet, og det samme skjedde nå. Det var imidlertid bare målsforskjellen – 5-5 mot Paraguays 6-6, som hindret avansement. Uniteds Quinton Fortune spilte alle de tre gruppespillkampene mot Paraguay (utliknet til 2-2 på straffespark), Slovenia (1-0) og Spania (2-3). Det var et godt forsøk av Bafana Bafana, men det holdt altså bare til en tredjeplass.

Bare nesten for Forlán

Diego Forlan of Uruguay in action

Diego: Én innbytteropptreden – ett mål.

Uniteds åttende og siste representant under mesterskapet, Diego Forlán, ble avspist med 45 minutter da Uruguay mislyktes i å gå videre fra gruppespillet. Etter å ha blitt sittende på benken mot Danmark (1-2) og Frankrike (0-0), ble United-spissen sendt utpå til 2. omgang i siste gruppespillkamp. Senegal ledet hele 3-0, og søramerikanerne gjorde et desperat forsøk på å redde æren.
I så måte gjorde mannen med hårbåndet og de lyse krøllene alt man kunne forlange av ham. Ikke bare scoret han et mål; han var også sterkt delaktig i at Uruguay gikk opp i 3-3 og nær plusset på med ytterligere en scoring. Det ville i så fall ha sikret avansement og heltestatus, både for Diego Forlán og landslagssjef Victor Púa.

VM-finale: Brasil – Tyskland 2-0

2006: VM i Tyskland

ENGLAND: Gary NevilleRio FerdinandWayne Rooney
FRANKRIKE: Louis SahaMikael Silvestre
NEDERLAND: Edwin van der SarRuud van Nistelrooy 
PORTUGAL: Cristiano Ronaldo
SERBIA & MONTENEGRO: Nemanja Vidic
ARGENTINA: Gabriel Heinze
SØR-KOREA: Ji-sung Park
USA: Tim Howard

Reds i hopetall – og forfall

Da mesterskapet gikk av stabelen i Tyskland i 2006, var United representert med 12 spillere, klubbens til da største VM-delegasjon. Og for alt vi vet var kanskje dette grunnen til klubbens eventyrlige suksess i årene som fulgte. Etter tre magre sesonger gikk i alle fall United hen og vant tre ligagull på rad og rekke, akkurat slik det skjedde etter VM-sluttspillet i 1998. Også den gang var klubben representert med en tallrik gruppe spillere.

Rooney mister hodet

Fra et United-ståsted er det først og fremst utvisningen av Wayne Rooney i kvartfinaleoppgjøret mot klubbkamerat Cristiano Ronaldos Portugal, som har festet seg i erindringen fra Tyskland-VM i 2006. Etter en times spill i Gelsenkirchen, plasserte Rooney knottene sine i Ricardo Carvalhos balleparti, og for slikt finnes det ingen pardon. Dommeren fant da også helt korrekt frem det røde kortet, og det var det siste vi fikk se av scouseren i dette mesterskapet.
Episoden førte til et anstrengt forhold til Cristiano Ronaldo – i hvert fall i britisk presse, hvor det utrolig nok ble fokusert mest på at Rooneys egen klubbkamerat hadde sprintet mot dommeren etter forseelsen, for deretter å blunke til en eller annen – visstnok egen laglederbenk, da utvisningen var et faktum. Det siste ble nærmest tolket som et signal på at Ronaldo godtet seg over å ha lyktes med sitt «forsett» – å påvirke dommeren til å dra opp det røde kortet.
Det endte 0-0 til slutt, også etter forlenget spilletid. Dermed gikk det til straffer, og som vi antydet i et tidligere VM-år – da vet man hva som skjer. England var ute.

Enkelt gjennom gruppespillet …

Tidligere i turneringen hadde Sven-Göran Erikssons mannskap vunnet Gruppe B etter selvmål og 1-0 over Paraguay, 2-0 over Trinidad & Tobago (med Dwight Yorke som kaptein) og 2-2 mot gruppetoer Sverige. Deretter ble Ecuador beseiret 1-0 i åttedelsfinalen, før kroken altså ble satt på VM-døren etter oppgjøret med Portugal.
Rio Ferdinand spilte samtlige minutter i alle de fem kampene, mens Rooney, som kom sent igang fordi han bare seks uker før mesterskapet startet hadde brukket et ben i foten, kom inn fra benken i kamp nummer to. Deretter spilte han de tre neste. Gary Neville derimot, måtte nøye seg med to kamper – den første og den siste.

Cristiano Ronaldo spilte de to første kampene for Portugal, mot Angola (1-0), og Iran (2-0 – ett av Ronaldo), men ble der skadet og måtte stå over mot Mexico (2-1). Han var imidlertid tilbake til utslagskampene mot Nederland (1-0), England (0-0, videre på straffer) og til slutt, i 0-1-tapet mot Frankrike i semifinalen.

Group C Netherlands v Ivory Coast - World Cup 2006

Ruud! Ruud! Ruud!

I Gruppe C avanserte både Gabriel Heinzes Argentina og Edwin van der Sar/Ruud van Nistelrooys Nederland til åttedelsfinale. Det skjedde for begges vedkommende etter 2-1 over Elfenbenskysten (Nederlands mål ved Van Persie og Van Nistelrooy), henholdsvis 6-0 og 1-0 over Serbia & Montenegro, og til slutt 0-0 i lagenes innbyrdesmøte.
Argentina gikk deretter til kvarfinale etter 2-1 over Mexico, men ble der stoppet av Tyskland som vant straffekonken etter 1-1. Heinze spilte fire av argentinernes fem kamper.
Kaptein Van der Sar sto samtlige kamper for pannekakelandet, mens Ruud van Nistelrooy spilte de tre gruppespillkampene. Derimot ble han sittende på benken da det ble 1-0-tap for Portugal i åttedelsfinalen. En en måned og tre dager etter denne kampen, ble den målfarlige fra Oss solgt til Real Madrid for £10.3 millioner.

For Frankrike, med Mikael Silvestre og Louis Saha i troppen, gikk det enda bedre enn for de forannevnte. Mesterskapet startet rolig med 0-0 mot Sveits og 1-1 mot Sør-Korea, men så ble Togo beseiret 2-0, og dermed var billettene til åttedelsfinalen klare.
Der ble Spania feid unna med 3-1, før Brasil ble senket 1-0 i kvartfinalen. Deretter ble Zinedine Zidane den store helten med sin 1-0-scoring over Portugal i semifinalen, før statusen hans fikk en alvorlig knekk i Berlin-finalen. Det skyldtes naturligvis måten han stanget ned Italias Materazzi og ble utvist. Italia vant til slutt 5-3 på straffer, og dermed måtte Uniteds to representanter ta til takke med tapermedaljer. Ingen av hadde fått sælig med spilletid underveis, og ingen av dem spilte finalen.  Silvestre spilte kun gruppespillkampen mot Togo, mens Louis Saha måtte nøye seg med fire minutter i kvartfinalen mot Brasil, og fem mot Cristiano Ronaldos Portugal i semifinalen.

… og hjemsendt etter gruppespillet

Group G South Korea v Togo - World Cup 2006

Ingen suksess for Ji-sung Park & co.

Og da mangler vi bare tre – Tim Howard (USA), Ji-sung Park (Sør-Korea) og Nemanja Vidic, Serbia & Montenegro. Dette ble ikke noe stort mesterskap for noen av dem, ettersom ingen gikk videre. De to førstnevnte spilte riktignok samtlige minutter for sine respektive nasjoner, og var nøkkelspillere for hvert sitt lag, mens Vidic på sin side ikke fikk et eneste spilleminutt. Det var kanskje like greit, for laget hans endte desidert sist i sin gruppe, med 0 poeng og minus 8 i målforskjell, etter 0-1 for Nederland, 0-6 for Argentina og 2-3 for Elfenbenskysten.
USA gjorde det litt bedre. Etter en grusom start med 0-3 mot Tsjekkia, tok Howard og lagkameratene hans seg godt inn med 1-1 mot Italia. Oppturen viste seg imidlertid å være høyst midlertidig, for med 1-2 for Ghana bar det fluksens tilbake over den store dammen.
Sør-Korea, som fire år tidligere hadde spilt seg helt frem til semifinale før det tap i bronsefinalen mot Tyrkia, hadde håpet å bygge videre på suksessen fra den gang. Håpet levde da også en stund, ettersom 2-1-seieren over Togo i åpningskampen ble fulgt opp med 1-1 mot Frankrike. Skuffelsen var derfor stor etter 0-2 mot Sveits i den avgjørende kampen.

VM-finale: Italia – Frankrike 1-1 e.e.o. (5-3 på straffekonk.)