– Trodde jeg gjorde United en tjeneste

9. desember 1989 tapte Manchester United hjemme mot Crystal Palace. Da hadde Pete Molyneux fått nok og rullet ut tidenes mest famøse banner på Old Trafford.

Publisert Sist oppdatert

Mandag er det nøyaktig 30 år siden United-fansen lot sin frustrajon med Alex Ferguson komme ettertrykkelig til syne med et banner som Ferguson selv aldri har glemt.

«3 years of excuses and it’s still crap. Ta ra Fergie».

«Tre år med unnskyldninger og vi er fremdeles elendige. Farvel Fergie».

– UNNSKYLD: Pete Molyneux var mannen bak det berømte banneret som ble rullet ut på Old Trafford 9 desember 1989. – Jeg er sjeleglad for at jeg tok så grundig feil, sa Molyneux i et intervju med US.

Det var meldingen fra den trofaste United-supporteren Pete Molyneux som ba om Fergusons avgang da han rullet ut sitt berømte banner til applaus fra store deler av Old Trafford.

Hadde investert i dyre dommer

Ferguson og United hadde investert i dyrt i en rekke nye spillere, men resultatene lot vente på seg.

Sommeren 1989 var ekstra spesiell. Da hadde United hentet Paul Ince, Neil Webb, Danny Wallace, Mike Phelan og ikke minst Gary Pallister som på det tidpunktet ble tidenes dyreste spiller mellom to britiske lag da stopperen kom fra Middlesbrough for 2,4 millioner pund.

Men i ligaen slet Fergusons United likevel blytungt. 

I tidsrommet mellom 25. november 1989 og 24. februar 1990 gikk United hele 13 ligakamper, og smått utrolige tre måneder, uten en eneste seier i serien.

NYE TIDER: Alex Ferguson på kontoret på Old Trafford kort tid etter at han ble United-manager i november 1986. Starten ble alt annet en enn dans på roser for skotten.

De eneste lyspunktene kom i FA-cupen der United vant den kampen mot Nottingham Forest på City Ground, samt knepne triumfer mot Hereford og Newcastle. 

– Så ingen fremgang

Da Sir Alex Ferguson takket for seg våren 2013 møtte United-Supporteren Pete Molyneux i Manchester for å snakke om hans beryktede banner.

– Jeg har egentlig kun hatt to valg siden Ferguson motbeviste aller kritikerne og startet sin troféhamstring. Enten kunne jeg stukket hodet i sanden som en virkelighetsfjern struts eller så kan jeg sitte her, snakke åpent om det hele og le av det. Jeg har valgt det siste, forklarte Molyneux til US.

PÅ VEI MOT DEN FØRSTE TRIUMFEN: Den tidligere United-spilleren Andy Ritchie og Oldham ble slått av Gary Pallister og Bryan Robson i semifinalen av FA-cupen i 1990.

I ettertid er det lett å stemple Pete som en klovn.

En utålmodig, intetanende og lite fremsynt United-supporter som ikke visste klubbens beste. Men da Pete rullet ut banneret, som for all evig ettertid ga ham kultstatus i supporterkretser, ble han møtt med applaus fra et nær samlet Old Trafford.

– Ferguson har senere sagt at reaksjonen fra United-fansen den dagen var hans verste opplevelse som Manchester United-manager. Å registrere at klubbens egne supportere vendte ham ryggen må ha vært vondt for Ferguson. Men jeg gjorde det fordi jeg der og da mente at klubben ville vært best tjent med å kvitte seg med ham, fortalte Molyneux til US.

Ble med på oppturene

Det er seks og et halv år siden Sir Alex Ferguson overlot managerstolen til David Moyes. Siden har Louis van Gaal og José Mourinho også hatt managerjobben i United, før Ole Gunnar Solskjær fikk den for et knapt år siden.

Det har gått i bølgedaler, men det gjorde det også i starten for Ferguson. 

Men etter at Ferguson vant FA-cupen i 1990 så han seg aldri tilbake og Molyneux var med på hele oppturen.

Som den feiende flotte kvelden mot Barcelona i cupvinnercupfinalen på Feynoord stadion i Rotterdam.

BRAGDEN I BARCELONA: Manchester United slo Bayern München i Champions League-finalen i 1999. Det kronet Fergusons beste sesong som United-sjef. Pete Molyneux var der, sjeleglad for at hans ønske ti år i forveien om å bytte ut Ferguson, ikke ble fulgt

Som de magiske overtidsminuttene på Nou Camp i Barcelona og de ville jubelscenene i det øsende russiske regnet i Moskva.

Pete var der hver gang. Som han også var da United gjestet Wembley i 1968 og på cupfinalene siden.

For ikke å snakke om de mange ligagullene som har blitt feiret på Old Trafford de siste 20 årene.

– United var en ertende elskerinne

Kontrastene til den iskalde desemberdagen i 1989 kunne ikke vært større.

– Mitt elskede Manchester United hadde blitt som en ertende elskerinne. Hver gang det så lovende ut og jeg ble fristet til å tenke «This is it», lurte fiasko og nedtur rundt neste hjørne. Det var til slutt ingen lysning i sikte. Dyre spillere hadde kommet inn og de fleste av dem hadde ikke vært i nærheten av å leve opp til forventningene. Sir Alex Fergusons evinnelige fokus på at det alltid var noe positivt å ta med seg fra selv de mest ydmykende nederlagende, hadde tæret på tålmodigheten lenge nok, fortalte Molyneux.

SESONGÅPNING: Michael Knighton ville kjøpe Manchester United og fridde til Stretford End før serieåpningen mot Arsenal sensommeren 1989. United vant 4-1, men både Knighton og Ferguson møtte mye motbør den høsten.

Sesongen, som hadde begynt så strålende med 4-1 mot Arsenal i serieåpningen, hadde sporet kraftig av, og United var inne i en solid blindgate.

Tap mot middelmådigheter som Derby og Norwich ble etterfulgt av det katastrofale 1-5-tapet på Maine Road mot Manchester City.

Dagen da Ferguson gikk rett hjem, krøp til køys og la en pute over hodet.

Pete derimot gikk ikke og la seg.

Han fant i stedet frem et digert hvitt laken, og gikk deretter i garasjen for å hente frem en boks med svart maling. Budskapet skulle ikke kunne misforstås. Ferguson hadde fått nok sjanser. Nå var det på tide med en forandring i sjefsstolen på Old Trafford.

Beslaglagt av politiet

– Det er mange som tror at dette var en spontan og lite gjennomtenkt protest. Sannheten er faktisk at vi hadde planlagt den i flere uker, fortalte Molyneux.

Da Nottingham Forest kom på besøk 12. november var han klar.

– Banneret lå i ryggsekken min, men så oppdaget vi at det var «Rememberance Sunday» til minne om alle falne og sårede soldater og vi bestemte oss for at det var lite respektfult å demonstrere på en slik dag. Banneret ble med oss til neste hjemmekamp, men da var det ett minutts stillhet for Jimmy Murphy som nylig hadde gått bort, forklarer Molyneux.

Men alle «gode» ting er som kjent tre, og da Crystal Palace kom på besøk til Old Trafford 9. desember 1989, for nøyaktig 30 år siden, fikk Pete Molyneux det perfekte påskuddet til å henge opp banneret.

Mark Bright sendte Palace i føringen mot et vissent og tafatt hjemmelag og fansen på Old Trafford freste.

SNUDDE SKUTEN: Det tok tid før Alex Ferguson gjorde United til en seiersmaskin, men da troféhøstingen først startet ble det en uforglemmelig epoke for fansen.

– Jeg husker jeg sa til vennene mine at dette er vårt øyeblikk. Så kom banneret ut. Først begynte supporterne som satt like ved å klappe. Så spredte applausen seg videre, og til slutt hadde nesten samtlige av de drøye 33 000 tilskuerne på Old Trafford sett hva som skjedde, sa han.

Et overveldende stort flertall applauderte Pete sin protest.

– Politiet kom og ba oss ta det bort og de beslagla banneret. Vi fikk uventet støtte fra en gjeng med «tøffe» gutter som utfordret politiet. Flere av dem ble arresterte. Jeg husker at jeg ble fortalt av politiet at jeg kunne hente banneret mitt ved utgangen, men da hadde jeg blitt arrestert jeg også. Da dommeren blåste av fikk jeg vite at politiet ventet på meg utenfor. Etter kampen ble jeg derfor smuglet ut en annen utgang av en hjelpsom vakt. Det var det siste jeg så til banneret, lo Molyneux.

Hva da med alle bildene som senere har vist banneret?

– Det banneret er en kopi er jeg redd. Orginalen endte sine dager på Salford-politiets kontorer om det da ikke endte i en søppelcontainer på Old Trafford den samme kvelden som vi tapte mot Palace, smilte Molyneux.

Den største av dem alle

Historien har gitt oss mange av dem.

Spådommer og fremtidsvyer som har slått så til de grader feil at de i dag ikke gjør annet enn å fremkalle gapskratting.

Sir William Preece i det britiske postvesenet mente Alexander Graham Bells nyvinning, telefonen, var en særdeles unyttig oppfinnelse ettersom det fantes budbringere.

Decca Records avviste Beatles og sa at ingen ville høre på fire gutter som klimpret i vei på gitarer.

Og det finnes et utall av såkalte IT-eksperter som satte et effektivt karrierepunktum ved å stemple internett som en døgnflue.

Pete Molyneux er kanskje ikke i samme kategori, men han innrømmet glatt til US at det ikke er langt unna.

AVSKJEDEN: Sir Alex ferguson løfter ligatroféet for 13. gang i sin siste kamp som United-manager på Old Trafford våren 2013.

– Jeg ble vel et slags ansikt utad for dem som ønsket Ferguson bort. Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for at jeg tok så skammelig feil. Jeg har møtt Ferguson noen ganger, men aldri røpet at det var meg som laget banneret fortalte Molyneux.

I 2013 skrev Molyneux en bok om livet som United-supporter der bannerepisoden fra 1989 var selve innfallsvinkelen til boken.

Han leverte også egenhendig et eksemplar av boken til Fergusons adresse, men fikk bare snakket med gartneren fordi skotten selv var bortreist.

Gartneren gjorde imidlertid jobben. Da Ferguson ga ut sin andre biografi, samme år som han trakk seg tilbake fra managerjobben på Old Trafford, var nemlig Molyneux sin bok nevnt.

Ferguson opplyste at han ikke hadde noen intensjoner om å lese den og han sendte den sporenstreks tilbake til forlaget.

– Han skal i alle fall vite at jeg alltid vil si unnskyld. Men i likhet med Ferguson selv, hadde jeg klubbens beste i mine tanker da vi gjorde det vi gjorde. Men vi kan alle ta feil, og få har vel tatt grundigere feil enn meg, forklarte Molyneux.

Powered by Labrador CMS