Noen som hadde mareritt om VAR og Roy Hodgsons ørner i natt?
Du var sannsynligvis ikke alene.
Vi visste at 2020/21-sesongen skulle sparkes i gang med bakkestart, men at det skulle være så begredelig var det nok ikke mange som hadde sett for seg.
Fadesen mot Crystal Palace bar preg av den samme uinspirerte energien vi forventet ble igjen i Köln for én måned siden.
Annonse
Dette kunne vært en analyse der vi evaluerte spiller for spiller for å sette en diagnose på problemet Ole Gunnar Solskjær må adressere brennkvikt.
Men det stikker dypere enn det.
SLAGEN MANN: Ole Gunnar Solskjær var neppe fornøyd med det han fikk se i 1-3-tapet mot Crystal Palace.
På papiret er jo dette United-laget godt nok. Marcus Rashford, Anthony Martial, Mason Greenwood, Bruno Fernandes, Paul Pogba, Donny van de Beek, Harry Maguire og David de Gea – dette er en stamme med spillere som ville gått rett inn på de fleste lag.
Derfor gir ikke det drepende 1-3-tapet mening. Alt vi trengte var jo bare noen oppgraderinger her og der, så skulle semifinaler bli til finaler og vi skulle «pushe» rivalene våre for alvor.
Så hva er problemet?
Solskjær gjorde det ikke, men i klassisk Mourinho-stil kunne han lest opp en liste med unnskyldninger på pressekonferansen:
Det er 33 dager siden laget avsluttet 2019/20-sesongen. Selv fikk Solskjær fire dager ferie i Norge. Ni spillere var på landslagssamlinger. Laget spilte én oppkjøringskamp.
Et vrient og ekstraordinært overgangsvindu har gjort det vanskelig for klubben å hente de planlagte forsterkningene.
Støy rundt enkeltspillere: Harry Maguire i trøbbel på Mykonos, Paul Pogba coronasmittet, Aaron Wan-Bissaka i karantene og Mason Greenwood sendt hjem fra landslagssamling.
Grunnen til at Solskjær valgte å strekke hendene i været er fordi han vet at det ikke finnes noen unnskyldninger når du har ditt sterkeste mannskap tilgjengelig og taper fortjent på hjemmebane for laget som ble nummer 14 forrige sesong.
Annonse
I verste fall døde Solskjær-prosjektet litt på lørdag. Det fikk seg i alle fall en knekk.
Det handler om hva en sesongåpning representerer. Blanke ark, ny start, nye drakter, nye spillere og nytt håp. Alt knust på 90 minutter. Ikke fordi Manchester United ikke kan ta igjen tre tapte poeng i løpet av sesongen, men fordi det vi fikk se var så langt unna den realiteten vi hadde sett for oss.
For en dyktig og ivrig kamerat av meg som driver en United-gruppe på Facebook ble sesongstarten et vendepunkt. Han må rett og slett ta en pause fra å aktivt følge Manchester United.
Jeg forstår at enkelte i dag går en runde og spør seg om lidelsen gjør det verdt å investere så mye tid og følelser i en fotballklubb. Mange gir og gir, men føler at de ikke får noe tilbake.
– Jeg har aldri følt en større avstand til klubben enn nå, og jeg tror det er fordi de ikke bryr seg om oss.
TOM SCENE: Ingen vet når United-fansen kan returnere til Old Trafford igjen.
I beste fall gjør lørdagens vendepunkt at klubben reagerer.
Det finnes nesten like mange teorier om hva som er galt med Manchester United som det finnes supportere.
Annonse
Maguire trenger en ny makker, Pogba er lat og overbetalt, Glazer-familien investerer ikke nok, Solskjær er ingen Klopp, alt vil endre seg med en sportsdirektør…
Men det er bare klubben som kan gjøre noe med det.
Om det betyr at de må gå «tapende» ut av forhandlingene med Dortmund og betale 120 millioner euro for Jadon Sancho – gjør det.
Om det betyr at de må hente inn en ny midtstopper ett år tidligere enn planlagt – gjør det.
Om det betyr at Solskjær må få større makt – gjør det.
For det er nå det gjelder.
Vi har vært her før, med både Louis van Gaal og José Mourinho – i den avgjørende generalprøven der laget skal rustes opp til tittelrace. Det ble begynnelsen på slutten for dem begge.
Denne gangen skal vi ikke tilbake til start. To skritt tilbake er ikke et alternativ.
PS! Neste United-kamp spilles mot Luton på tirsdag. Det er lov å logge av fram til da.
