Mannen har vunnet 13 ligatitler, FA-cupen fire ganger, ligacupen fire ganger og Champions League ved to anledninger. Han har scoret 168 mål på 951 kamper for Manchester United.
Ryan Giggs, eller Ryan Joseph Wilson som han da het, startet sin legendariske ferd i United allerede som 14-åring. Men det var i Cardiff waliseren gjorde sin første «tupp» på ballen. På søndag returnerer han til hjembyen fem dager før han fyller 40 år for å spille ligakamp for første gang.
– Det blir emosjonelt. Det ville vært fantastisk å få spille i min egen hjemby, erkjenner Giggs.
I et dyptgående intervju med Telegraphs Henry Winter reflekterer United-legenden over sine år på Old Trafford, samtidig som han hyller uerstattelige lagkamerater og umulige motstandere.
– Den perfekte klubben
– Jeg prøver alltid å forbedre meg selv. Jeg er kan ikke slå meg til å ro med å bare ha spilt «bra nok». Hver eneste sesong snakker jeg med fagfolk og trenere om hvordan jeg kan bli bedre. Jeg vet hvordan det føles å svikte meg selv og ikke levere i kamp, og jeg vil alltid forberede meg til å spille best mulig, sier Giggs.
– Jeg ser alltid fremover, og nyter nok ikke fotballen så mye som jeg kunne gjort. Har vi fått et godt resultat nyter jeg det i ett sekund, så ser jeg frem mot neste kamp.
– Jeg blir fortsatt sint i garderoben. Jeg skriker og klager. Hvis noen har gjort en feil så lar jeg dem få vite det, for det er jobben min. Jeg håper de lærer av det. Da jeg var ung gjorde det meg sterkere da Bryan Robson og de andre gjorde det samme med meg.
Giggs husker spesielt én lærepenge han fikk i løpet av tiden med Sir Alex Ferguson.
– Jeg husker jeg satt på bussen og tenkte at dette var slutten. Sjefen hadde gitt meg huden full. Vi hadde tapt, og jeg hadde bommet på en sjanse og fikk beskjed om at jeg ikke kom til å spille neste uke. Da kom Robson bort til meg og sa at jeg ikke skulle høre på ham. Han sa at jeg var ung og at jeg ville slå tilbake.
– Dette har vært den perfekte klubben for meg med den perfekte manageren som har gitt unge spillere muligheten. Han verdsatte klubbens historie, og kunne se hvilke spillere som kom til å spille på førstelaget allerede når han så dem på juniornivå. Han sa til meg at jeg bare skulle gjøre det jeg gjorde på juniorlaget.
Viktige Robson
Spesielt Bryan Robson var viktig for Giggs i hans første år i United.
– Jeg husker det var en Sheffield United-back som tok meg ganske hardt og slang litt med leppa. Jeg sa til «Robbo» at han kom til å brekke beina mine. Da ba han meg om å spille på midtbanen i ti minutter, mens han tok over på venstrevingen. Etter en kort stund var problemet løst og vi byttet tilbake.
– Jeg trodde at så lenge Robson spilte ville vi aldri tape. Vi vant som regel. Han hadde den autoriteten. Han sa fra når jeg ikke sendte ballen ofte nok eller driblet for mye. Han og «Brucey» (Steve Bruce journ. anm.) var utrolige for meg, sier Giggs som legger til at han savner flere ledere i dagens fotball som 94-laget hadde flere av i blant andre Robson, Bruce og Eric Cantona.
Spøkte med Beckham 
– Beckham var en mentalt sterk samtidig som han var en fantastisk spiller. I 1998, 1999 og 2000 var han definitivt blant topp tre i verden. Hvor mange prøvde ikke å tvinge ham over på venstrefoten? Likevel fikk han alltid meteren han trengte og slo ballen inn på hodet til «Yorkey», «Coley» eller Teddy.
– Etter VM i 1998 sa vi ting som: «jeg sitter ikke ved siden av deg på bussen» og «gå ut du, så kommer jeg etter». Det ga ham ro at vi holdt på sånn, sier Giggs som satt rett ved siden av Beckham da Fergusons flyvende fotballstøvel traff ikonet over øyet.
– Jeg satt rett ved siden av ham! Den fløy forbi meg.
Ba Rooney om å bli
Da Wayne Rooney ønsket å forlate klubben i sommer til fordel for Chelsea tok Giggs en prat med Uniteds nummer ti.
– Wayne er som Cristiano. En kraftfull målscorer som utfordrer motspillerne. Han er ‘fit’, sulten og lykkelig. Han er fenomenal.
– Jeg er den type person som gjerne gir folk litt plass og respekterer dem, men jeg lot ham vite at jeg ville at han skulle bli. Dette er stedet for deg, sa jeg. Du har Bobby Charltons målrekord i sikte, vil du virkelig la den sjansen gå fra deg?
Skryt til motstanderne – og Januzaj
– Ian Rush var som Solskjær. Høyre fot, venstre fot, nedre hjørne. Gareth Bale er som Cristiano Ronaldo. Kraft, fysikk og uforutsigbar, sier Giggs som sier Paolo Montero og Ciro Ferrera i Juventus er de beste forsvarerne han har møtt.
Likevel er det ett lag som skiller seg spesielt ut i bunken av motstandere Giggs har møtt.
– Det Barcelona-laget som slo oss på Wembley (i 2011 journ. anm.) er det beste jeg har spilt mot. De hadde Lionel Messi, den beste jeg har sett. Diego Maradona er favoritten min på grunn av alle minnene jeg har fra da jeg vokste opp.
– Jeg må si jeg føler med Ronaldo som spiller i samme æra som Messi, men i mine øyne er han fortsatt et fenomen. Et strålende talent, sier Giggs.
– Toppspillere som Messi og Ronaldo kan gli unna taklinger. Vi ser det samme her med Adnan Januzaj. Han er spinkel, men han kommer seg unna taklinger. Han har potensial til å bli en toppspiller. Du vil ikke bli for entusiastisk på hans vegne, men han er jordnær og er i den rette klubben.
Du kan lese hele saken på Telegraph sine nettsider hvor Giggs også snakker om sønnen Zach som spiller for Salford Boys, Paul Scholes og taklingene hans, ungdommen og Twitter, og de gode mottakelsen han alltid får i Europa.
