Dagen etter den forsmedelige poengdelingen mot Fulham, har Juan Mata tatt seg tid til å publisere dette blogginnlegget:
Hei, alle sammen!
For å si det som det er, er det ikke helt enkelt å skrive nå… Jeg har nettopp kommet hjem (har allerede funnet meg et hus i Manchester) etter en frustrerende uavgjortkamp.
JUAN MATA – i et av Fulham-kampens få magiske øyeblikk.
Helt ærlig synes jeg fotballen er grusom mot oss nå. Vi gjorde alt vi kunne for de tre poengene, men til syvende og sist handler det om mål, og Fulham scoret i siste spilleminutt … Hvis vi ser på statistikken virker det umulig, men vi klarte ikke å sikre det som ville ha vært en svært viktig seier.
Annonse
Det svir enda mer fordi vi i 2. omgang klarte å komme tilbake etter Fulhams tidlige ledermål, og deretter syntes vi å ha kontroll etter Carricks fulltreffer. Men med en så knapp ledelse er det mulig å bli straffet i sluttfasen, og denne gang skjedde akkurat det.
Det samme skjedde mot Stoke forrige helg, etter to skader og baklengsmål via egen spiller. Dere vet at jeg ikke liker å komme med unnskyldninger, men det virker som om hellet ikke er på vår side. Vi må bli mer nøyaktige i avslutningene våre, for vi slapp mange ganger inn i boksen deres og kunne ha scoret flere enn de to målene. Jeg er sikker på at vi vil få det til, og dess før jo heller, for vi får færre og færre kamper å gjøre det på.
Det er imidlertid en ting vi alltid kan være sikre på: Spillernes lidenskapelige offervilje. Vi kjempet til siste slutt; slik følte jeg det. Men igjen – vi har ikke rom for unnskyldninger. Vi må stå sammen, laget og supporterne. Vi må lære av våre feil og forbli positive. Da vil vi vise samme karakter som dette laget bestandig har hatt.
