Vi følger fotball-VM! – 8

Vi har kommet frem til VMs siste gruppe. Den får oss til å tenke på spillere United ikke burde solgt.

Publisert Sist oppdatert

Gruppe H: ”Lost boys”

I en av VM-favorittene Spanias midtforsvar spiller en 23-åring United gjerne skulle beholdt.

Ikke var han på vei ned og ikke kom han på kant med Sir Alex. Gerard Pique (bildet) var bare fra Barcelona og ville hjem. Derfor så Fergie ingen annen råd enn å la den da 21 år gamle spanjolen gå. 12 måneder senere var han med på å slå United i Champions League-finalen i Roma. To ganger etter overgangen har han vunnet La Liga med Barcelona. Og i ettermiddag begynner jakten på Spanias første VM-trofé, sentralt plassert i de rød-gules midtforsvar.

Gerard Bernabeu Pique kom til Manchester i juli 2004, og fikk førstelagsdebuten allerede i oktober, bare 17 år gammel. Anledningen var da han kom inn for John O´Shea i en ligacupkamp borte mot Crewe Alexandra. Det ble likevel mest reservelagskamper de to påfølgende sesongene (10 A-kamper), før turen gikk til hjemlandet og et utlån i Real Zaragoza sesongen 2006/2007. Vel tilbake fra Catalonias naboprovins, spilte han 13 kamper for Uniteds førstelag og var ubenyttet reserve 15 ganger. Den siste kampen han satt på benken, var mot Barcelona i semifinalen i Champions League, klubben han altså skrev under for én måned senere.

Vi supporterne skulle gjerne sett at Pique ble i United framfor de seks millioner pundene som kom inn på kontoen. 23-åringen er i dag en virkelig god midtstopper og vil antakelig bare bli bedre med årene. Det er lett å se for seg den spennende stopperkvartetten Pique, Ferdinand, Vidic og Evans i dagens United-tropp. Men slik blir det innimellom, i en klubb som Manchester United. Det er ikke alltid de sportslige prestasjonene danner grunnlaget for managerens vurdering alene.

Paul Ince er et godt eksempel på det. For da Sir Alex kvittet seg med trioen Ince, Kanchelskis og Hughes sommeren 1995, lurte folk på hva som skjedde i skottens hode. Det ærlige svaret fikk vi først fem år etterpå. I managerens selvbiografi ”Managing my life” skriver Fergie om spilleren som på et tidspunkt ba om å bli kalt ”The Guvnor” framfor «Incey”. Det likte manageren dårlig, til tross for at Paul Ince var en av ligaens aller beste midtbanespillere. ”Jeg følte at Ince ikke lenger fulgte den disiplinen jeg ville ha. Hvis fotballspillere tror de er over managerens kontroll, så er det bare ett ord for dem – farvel!”, står det i boka.

David Beckham var vel i en lignende situasjon, men det merkelige med handelen til Real Madrid sommeren 2003 var at spanjolene ikke betalte mer enn 17,2 millioner pund.

Japp Stam, som ga ut en selvbiografi med noen uheldige uttalelser, forsvant i 2001 etter tre ligagull på tre sesonger. Han hadde vel strengt tatt klart seg vel så bra som Laurent Blanc i fortsettelsen?

Ruud van Nistelrooys scoringsstatistikk (150 mål på 200+19 kamper) tilsa at mannen skulle blitt lengre, men nederlenderens reaksjon da han ble vraket til fordel for Louis Saha i Ligacupen 2006, førte storscoreren vekk fra klubben.

Det er vel ingen supportere som mener at alle disse spillerne skulle blitt i klubben, for Ferguson har jo et poeng når han sier at kjemien i spillergruppa betyr mest. Men hvorfor han ikke lot Guiseppe Rossi og Ryan Shawcross få flere sjanser, vet han kanskje bare selv. Dette var unge spillere, i likhet med Pique, som ønsket og burde fått mer tid på seg. Shawcross viste seg å bli en stabil, scoringskåt midtstopper i Stoke, mens Rossi har gjort sine saker bra i Villareal.

Og i etterpåklokskapens rus kan man selvfølgelig spørre om hvorfor spillere som Peter Beardsley og David Platt ikke fikk forlenget sine opphold i United på 1980-tallet. Begge gjorde vel mer enn nok i ettertid for å bevise at de var gode spillere. Beardsley ble solgt tilbake til Vancouver Whitecaps drøye halvåret etter han kom fra klubben. Spilleren som fikk 59 landskamper for England, var på banen for Uniteds førstelag kun én gang. Det skjedde da Bournemouth ble slått ut i ligacupen i oktober 1983. I romjulen satt den da 21 år gamle spilleren på benken, da United tapte 3-0 borte mot Coventry City.

Samtidig spilte en 17 år gammel gutt med navn David Platt på juniorlaget, og fikk senere noen kamper for reservelaget. Men midtbanespilleren ble solgt videre til Crewe Alexandra i juli 1985. Aston Villa, Bari, Juventus, Sampdoria og Arsenal er klubber Platt gjorde seg bemerket i, i ettertid. Han scoret faktisk 27 mål på 62 kamper for det engelske landslaget.

Flere spillere United burde beholdt?

Vi spør Lars Morten Olsen, redaktør av United-Supporteren, Supporterklubbens offisielle medlemsblad.

Johnny Giles: Ble solgt til Leeds i 1964 for 37.500 pund. Midtbanespilleren fikk 80 kamper og scoret 8 mål for United. Olsens kommentar: United fikk riktignok litt penger for ham, men Nobby Stiles, som er Giles’ svoger, har fortalt meg at han mener Giles var Sir Matts største transfertabbe.Andy Ritchie: Spiller som signerte for United i 1977 etter å ha kommet fra egen stall. Forsvarsspilleren ble solgt for 500.000 pund til Brighton & Hove Albion i 1980, etter 32+10 kamper og 13 mål for United.Olsens kommentar: Jeg syntes det var tragisk da de solgte Ritche, selv om han aldri ble noen suksess i Brighton eller Leeds. Paul McGrath: Forsvarspiller som ble solgt til Aston Villa i 1989, for 450.000 pund. Fikk 192+7 kamper og scoret 16 mål for United. Ble ifølge Sir Alex solgt fordi han ikke hadde de rette holdningene, blant annet i forhold til alkoholinntak.Olsens kommentar: Han ble jo kåret til Årets Spiller i Villa etter å ha forlatt United. Gerry Daly: Solgt til Derby County for 175.000 pund, i 1977. Midtbanespiller som fikk 137+5 kamper og 32 mål for United.Olsens kommentar: Han ble rett og slett solgt altfor tidlig.
Powered by Labrador CMS