Sommerføre på vinterstid

Med et opphold på ti dager mellom fredagens FA-cuptriumf over Derby til neste oppgave, Premier League-møtet med Stoke over helgen, har United som kjent benyttet en sjelden anledning til å komme seg langt bort fra det lunefulle januarværet i Manchester.

Innimellom daglige treningsdoser skal troppen bruke tiden i Dubai til avslapning og restitusjon, under forhold vi på denne tiden av året bare kan drømme om i vår del av verden.

Les også: Våt start for United

Men  hvor effektiv er en slik tur, og har vi egentlig grunn til å forvente at den slitne gjengen som forlot Europa mandag formiddag, vil returnere med fulladede batterier, klare som egg til å ta fatt på sesongens avgjørende måneder?

Det finnes ikke så mange tilsvarende eksempler på at Manchester United har dratt avgårde på langtur midt i sesongen, men de to tilfellene vi tar for oss her bød i hvert fall på minneverdige opplevelser i ettertid.

2008: Saudi-Arabia

Sir Alex Ferguson tok troppen sin med til hovedstaden Riyadh, med erklært hovedformål å ære den saudiske legenden Sami Al-Jabr med en testimonialkamp mot Al-Hilal. Dette var selvfølgelig bare litt av sannheten, for managerens plan var naturligvis å kombinere fornøyelsen med et avslappende treningsopphold blant kongerikets utallige sanddyner.

Før avreise fra Manchester, lå United og Arsenal og knivet side om side på toppen av Premier League-tabellen, mens Chelsea kom luskende fire poeng bak. De tre klubbene lå suverent i tet, med resten av feltet halsende hele 15 poeng bak de to førstnevnte.

United tapte den ubetydelige testimonialkampen med 3-2, men treningsutbyttet og oppholdet for øvrig ble karakterisert som særdeles vellykket.

Da spillerne omsider parkerte sine kameler og fløy hjem igjen til Manchester, viste det seg snart at formen i det minste var blitt bevart under utenlandsoppholdet. Tottenham ble banket 3-1 i FA-cupen, en seier som tre dager senere ble etterfulgt av en Cristiano Ronaldo-dobbel (deriblant DET frisparket) mot Portsmouth.

Da sesongstatus ble gjort opp knappe fire måneder senere, viste den ikke bare at Manchester United var blitt Premier League-vinnere for andre år på rad. Den viste også at klubben var blitt konger av Europa! Det siste selvsagt etter den berømmelige Moskva-triumfen over Chelsea i finalen.

2000: Brasil

Det var et alt annet enn toppmotivert Manchester United som kontroversielt nok dro avgårde til Rio de Janeiro for å delta i den første offisielle utgaven av VM for klubblag.

Kontroversielt, fordi de regjerende FA-cupvinnerne hadde bestemt seg for ikke å forsvare tittelen. Isteden ville klubben altså ta del i FIFAs nyvinning, en høyst upopulær beslutning som ble tatt etter press fra FA. Fotballforbundet ønsket seg internasjonal goodwill forut for sin søknad om å få arrangere VM-sluttspillet i 2006, og det hele endte altså med at United ga etter.

Før avreise lå Manchester United i gunstig posisjon på Premier League-tabellen. Leeds lå riktignok i tet, men bare ett poeng foran, og United hadde i tillegg to kamper til gode på Yorkshire-klubben.

Tilbakeslag i Rio

I nærmest uutholdelig hete på Estádio Jornalista Mário Filho, bedre kjent under navnet Estádio Maracanã, innledet langveisfarende United-spillere turneringen med 1-1 mot meksikanske Rayos Necaxa. David Beckham opplevde å bli utvist, mens Dwight Yorke brant et straffespark elleve minutter før slutt.

To dager senere fikk hjemmefavorittene fra Vasco da Gama en foruroligende enkel oppgave med å håndtere et tafatt United-mannskap som overhodet ikke så ut til å trives på det berømte stadionanlegget. Den tidligere Barcelona-spissen Romario sørget egenhendig for to av målene (for øvrig godt assistert av en Gary Neville på bærtur) da det brasilianske storlaget — og senere tapende VM-finalist — komfortabelt vant 3-1.

Resultatet av Uniteds to første kamper i Brasil innebar at det ikke lenger var mulig å kjempe om det store troféet. Nå gjensto kun én oppgave før turen tilbake til England:
I denne sammenheng ble australske South Melbourne som ventet ingen målestokk. United gikk ubesværet gjennom oppgjøret mot laget fra «Down under» og vant enkelt 2-0 etter et sjeldent dobbeltreff av sørafrikanske Quinton Fortune.

Dermed endte det første offisielle Klubb-VM med det som for de regjerende Champions League-vinnerne må ha føltes som en skuffende femteplass.
De to brasilianske innslagene, Corinthians (mestere) og Vasco Da Gama, la for øvrig beslag på de to første plassene, mens Mexicos Rayo Necaxa og Europas andre representant, Real Madrid, fulgte deretter.

Utilnærmelige i hjemlig liga

Hjemme i England hadde Leeds benyttet Uniteds utenlandsfravær til å øke sitt forsprang til fire poeng. Samtidig hadde Arsenal sørget for å komme seg opp på samme poengsum som Brasil-farerne, som nå hadde tre kamper til gode på sine to hardeste rivaler. Fordel? Nja …, etter den tvilsomme formen laget hadde vist i Brasil, og det tetteste kampprogrammet blant tettrioen i ligainnspurten, ble de ekstra kampene heller ansett som en bakdel.

Heldigvis viste frykten seg helt ubegrunnet. Riktignok ble det «bare» 1-1 da nettopp Arsenal sto på motsatt banehalvdel i første kamp etter hjemkomsten, men derfra og ut viste United seg utilnærmelige. Trippelvinnerne fra fjorårssesongen så til og med ut til å være i stand til å forsvare Champions League-triumfen. 0-0 mot Real i første kvartfinalekamp på Santiago Bernabéu var lovende, før et Roy Keane-selvmål viste seg langt på vei ødeleggende i returen. Real vant til slutt 3-2 og satte dermed en stopper for Uniteds planer om å forsvare sitt mesterskap.

Allikevel; sesongens aller viktigste oppgave — kampen om Premier League-tittelen — ble bestått med glans. Der viste sluttabellen i mai et forsprang på 18 poeng ned til Arsenal på andre-, og 22 hele til Leeds på tredjeplass!

Vi skal være forsiktige med å trekke konklusjoner som at utenlandsopphold i behagelige omgivelser på vinterstid har vært suksessfaktor nummer én. Likevel kan det vel slås fast at disse turene i hvert fall ikke gjorde ubotelig skade på kampformen.