Eric Cantona har gjestet klubbens egen podkast, og der ble det snakk om hans herlige scoring mot Sunderland i desember 1996, franskmannens siste sesong i Manchester United.
En vidunderlig chip over keeper ble fulgt opp av en legendarisk feiring – en kan se begge deler på klippet under:
genius /ˈdʒiːnɪəs/ 𝗻𝗼𝘂𝗻
1. exceptional intellectual or creative power or other natural ability
– Jeg vet ikke, jeg feirer aldri et mål på den samme måten, for hvert mål er forskjellig. Energien og alt er forskjellig, sa Cantona på podkasten.
– Det er fint å ta inn all energien fra fansen, du vet? Men kanskje var det på grunn av keeperen. Han var fransk, og jeg spilte med ham i Frankrike (i Nîmes i 1991). Han var ung, og han spilte sin første kamp. Han ble en venn, og han var en god keeper. Før kampen mot Sunderland gikk jeg bort til ham i spillertunnelen for å håndhilse på ham og si hei, siden jeg ikke hadde sett ham siden – [Nîmes] var den siste klubben jeg spilte for i Frankrike – og han ville ikke ta meg i hånden. Så kanskje scoret jeg målet på grunn av det!
Annonse
– Det er den største ydmykelsen for en målvakt, og denne typen feiring også. For han er sint, og så løper du ikke noe sted. Jeg bare står der, og «se på meg». Kanskje han prøvde å imponere meg.
GAMMEL VENN: Lionel Pérez, her fra samme kamp som han ble ydmyket av Cantona i.
United ledet for øvrig allerede 4-0 på det tidspunktet.
Ole Gunnar Solskjær hadde scoret to, Nicky Butt hadde scoret ett, og Cantona hadde også scoret et mål på straffespark før pause.
See: Eric Cantona 
