Dette er Juans uke

Torsdag 28 april fyller Juan Mata 28 år. Den spanske midtbanestjernen, som i sin tid ble tidenes dyreste Unted-spiller da han kom fra Chelsea i januar 2014, feirer også snart et annet jubileum.

Mata vil nemlig få sin obligatoriske United-kamp nummer 100 dersom han spiller mot Leicester til helgen.

Foreløpig står Mata med 87 kamper fra start og 12 som innbytter. På disse 99 kampene i Unted-drakten har Mata scoret 24 mål, noe som betyr at han scorer i tett oppunder hver fjerde kamp han spiller.

Men hvem er egentlig Juan Mata? Ansvarlig redaktør Dag Langerød har forsøkt å finne svarene!

Trykk her for å bli medlem i Supporterklubben du også(fra 199,’ i året).

Slik er Juan

På banen er Juan Mata genial på sitt beste. Utenfor er han åpenhjertig, nysgjerrig og ganske så annerledes fra andre fotballspillere.

Det er tross alt ikke alle  fotballspillere som har en park oppkalt etter seg i hjembyen.

– Hva heter hovedstaden i Nederland?

Premier League-spillerne ventet spent. Det var internquiz, og en av de nye, store stjernene skulle svare. Etter en liten tenkepause kom også svaret.

– Ajax?

Den feilen hadde ikke Juan Mata gjort.

Uniteds nye stjerne er kjent for å bruke hodet bedre enn de fleste andre på fotballbanen, men i motsetning til en del andre er han også opptatt av å bruke det utenfor fotballbanen.

13 år gammel ringte han den lokale radiostasjonen. Det var quiz. Hvem kunne mest om Asturias-området de bodde i? Mata ringte, kunne masse, vant og fikk dermed sin første utenlandstur. Premien var nemlig en reise til Sveits, Liechtenstein, Østerrike og Tyskland. Han visste det ikke da, men det skulle bare bli den første av mange reiser utenlands.

Vokste opp med fotball

Pappa Juan Manuel Mata Rodriguez, som sønnen er oppkalt etter, har alltid vært uhyre sentral i sønnens liv.

Familien flyttet rundt i nord-Spania da faren spilte for ulike lag i lavere divisjoner i Spania, og det var han som fikk lille Juanin inn i hans første store klubb, Real Oviedo. Da han selv la støvlene på hylla utdannet han seg så til å bli FIFA-agent, og etterpå har han vært sentral for sønnens karriere. Det var han som gikk til Real Madrid og spurte trener Fabio Capello om de ville satse på en 18 år gammel Mata da mange andre klubber hadde blitt interessert. Det var han som stod bak overgangen til Chelsea slik at den ble bra for alle parter, også for økonomisk kriserammede Valencia, og han var selvsagt også med i kulissene da sønnen havnet i United.

Det kunne imidlertid vært over for faren da lille Juanin bare var noen måneder gammel.

Pappa Mata tuslet inn i en bank i Salamanca for å ta ut litt penger, men plutselig kjente han en pistol i ryggen. Det var bankran, alarmen gikk, politiet kom, skudd ble avfyrt, men faren overlevde.

Fotballmessig passerte Mata snart faren, og da han 14 år gammel ble tatt ut på det spanske U16-landslaget var beskjeden fra treneren klar:

– Jeg håper du ikke er like dårlig som faren din.

Det var han ikke, heller.

Fra Real Oviedo gikk veien via Real Madrids junioravdeling, Real Madrids andrelag, Valencia, det spanske A-landslaget, Chelsea og nå United.

Han er blitt europamester, verdensmester, vunnet Champions League, Europa League, U21-EM, U19-EM og også vunnet en masse individuelle utmerkelser. Etter Champions League-seieren i 2012 fikk han også en park oppkalt i sitt navn i hjembyen Oviedo.

Det finnes imidlertid mange veldig gode fotballspillere i verden, og selv om han på sitt beste er fantastisk på banen så er det det utenfor banen som skiller ham fra en del andre.

Han studerer flere fag samtidig som han spiller på toppnivå, skriver litt på fritiden og utforsker England og resten av Europa når han har muligheten. Han leser også en masse bøker, har blant annet lest Stieg Larsson-trilogien og før han dro med Spania til fotball-VM i Sør-Afrika leste han seg selvsagt opp på historien til Nelson Mandela. Favorittmusikken hans lages av band som Coldplay, Pereza, Iván Ferreiro og Miles Kane. Utrolig nok så sparer han også på alle fanbrev. United-Supporteren har derfor samlet en del sitater han har gitt til diverse spanske og utenlandske magasiner som viser litt bedre hva slags fyr han egentlig er.

Noen sier at du ga opp en lovende musikk-karriere for fotballen?

– Nei, nei, det er ikke sant. Jeg sang i skolekoret sammen med søsteren min, og det var en gang sjefen der spurte om jeg kunne kutte ut fotballtreningen for mer trening med koret. Nå synger jeg imidlertid dårlig, og bare i dusjen.

Hva er det største offeret du har gjort i karrieren?

– Å dra hjemmefra 15 år gammel. Jeg forlot vennene mine og familien. Det var risikabelt og tøft, men jeg er glad jeg gjorde det.

Faren din var fotballproff. Var han tøff med deg?

– Nei, aldri. Han la aldri noe press på meg, det var jeg heldig med. Jeg har hatt lagkamerater med fedre som presset voldsomt på, som stilte altfor tøffe krav og som ikke lot barna sine ha det gøy med fotballen. Sånn var aldri faren min. Selv ikke etter en dårlig prestasjon. Det er jeg takknemlig for.

Er du overtroisk?

– Ja, egentlig, men det er ikke sånn at jeg tror at det påvirker hvordan jeg spiller. Det handler mest om rutiner som skjer uten at jeg tenker på det – som at jeg tar på leggbeskytteren på venstre bein først, og at jeg alltid går ut på banen med høyre  fot først.

Du lager dine egne innlegg på sosiale medier…

– Vel, twitter og Facebook gir deg muligheten til å fortelle folk hva du liker og mener, og Instagram kan jo få folk, også meg, til å tro at man er god til å ta bilder…

Har du noen gang vurdert å kutte ut fotballen?

– Nei, aldri. Da jeg var 15 hadde jeg regelmessig blitt tatt ut til det spanske U15- og U16-landslaget, men så var jeg plutselig ute. Det var den første smellen jeg måtte tåle som fotballspiller, men det gjorde meg egentlig bare sterkere. Jeg sa til meg selv at jeg i alle fall skulle bli tatt ut neste gang, og det skjedde. Jeg prøver alltid å finne noe positivt i motgang. Noe som kan gjøre meg sterkere.

Du er ung, men har allerede vunnet mye. Hva gjenstår?

– Premier League gjenstår. Og ligacupen. Det er det som mangler. Samtidig så ønsker jeg selvsagt å få spille jevnlig i Europa med klubblaget og i store mesterskapet med landslaget.

Du studerer og spiller fotball. Har du tid til jenter?

– Ja, selvsagt. Det er alltid tid for jenter.

Husker du ditt første kyss?

– Ja, det var i Madrid.

Men det er lite supermodeller og tatoveringer i din hverdag…

– Jeg forsøker å leve så normalt som mulig. Det var det foreldrene mine lærte meg – å være den du er uansett hva som skjer eller hva som kommer din vei. Livet mitt har forandret seg en del, men jeg forsøker fortsatt å leve som de lærte meg.

Hva synes du om jentefotball?

– Det er fenomenalt. Fotball er jo ikke bare for gutta, og i tillegg er det jo noen jenter som er veldig gode. Jenter har all rett i verden til å spille fotball, og jeg er sikker på at jentefotballen vil bli enda mer profilert i årene som kommer.

Gruer du deg til å måtte legge støvlene på hylla?

– Ja. Som fotballspiller er man fortsatt ung når man må slutte. Derfor er det også så viktig ikke å ignorere studier og andre ting som kan bli viktige når man blir eldre.

Du studerer kroppsøving og markedsføring. Vet du hva du skal gjøre når karrieren er over?

– Nei. Jeg er fortsatt ung, og vil spille i mange år til. I mellomtiden handler det imidlertid om å forberede seg for det som kommer. Markedsføring er uhyre interessant. Jeg leser alt jeg kan om det.  Fotball er det viktigste nå, men det kan hende jeg vil gjøre noe helt annerledes når jeg slutter å spille. For å være helt ærlig tror jeg at jeg vil jobbe med noe annet enn fotball. Alle har sine egne hobbyer og jeg er i ferd med å finne ut hva jeg virkelig liker her i livet.

– Onkelen min jobber på markedssiden i en bank, og jeg kunne kanskje tenke meg å drive med maredsføring og kampanjer innen sport.

– Hvordan foregår studiene?

– Etter at jeg flyttet til England så har jeg holdt kontakten med læreren min via mail, for det går faktisk an å kombinere fotball og studier. Ja, fotballen er viktigst, men jeg liker også å gjøre andre ting, som å studere.

– Og én ting har jeg skjønt –  studier er i alle fall en del annerledes enn stereotypen man forbinder med fotballspillere, som å dra å puben, spille golf eller gamble.

Hvilket lag ville du aldri skrevet under for?

– Et basketball-lag. Jeg er ganske sikker på at de uansett ikke ville hatt meg…(red.anm: Mata er 170 cm. høy)

Hva er det rareste en kvinnelig fan har spurt deg om?

– Vanskelig spørsmål, men jeg har blitt bedt om å skrive autografer på noe rare steder. Jeg ble også spurt om å lage en gratulasjonsvideo til et bryllup – noe jeg også gjorde…

– Forresten så likte søsteren min David Beckham ganske godt. Da jeg var i Real Madrid så fikk jeg være med A-laget på noen Champions League-kamper. Jeg husker at jeg spurte om jeg kunne få drakta hans – for å gi den til søsteren min. Det sa han ja til.

Er du irritert over at du ikke ble A-lagsspiller for Real Madrid?

– Alt det positive som skjer i karrieren min nå har sørget for at jeg aldri har måttet tenke på det. Karrieren har jo gått ganske bra, men Madrid skal ha sin del av æren for at jeg er her jeg er nå.

Hva har du alltid med deg på reiser?

– Mobilladeren, toalettmappe, en bok og Ipaden.

Du er vel den eneste fotballspilleren som vet hvem Charles Bukowski (red.anm: Forfatter) er?

– Nei, det må være flere. Jeg kjenner i alle fall et par…

Hva slags bøker liker du å lese?

Jeg liker forfattere som Paul Auster, Murakami (red anm: Som skrev Norwegian Wood) og Jorge Luis Borges.

Du liker å lese og studere. Du er ikke helt som andre fotballspillere?

– Jeg vet ikke. Kanskje ikke. Men jeg kjenner en masse spillere som liker å lese og også noen som forsøker å studere. Det viktige for meg er imidlertid å gjøre det jeg liker. Det er ikke slik at jeg ønsker å være annerledes.

Du bidrar kanskje til å endre oppfatningen av fotballspillere?

– Min mening er at mange alltid har hatt en gal oppfatning av fotballspillere. Alle har sin egen stil og måte å leve livet på. Alle har egne hobbyer og egne ting de liker. For meg handler det mest om å spille fotball – som er det jeg liker best å gjøre – men også å oppleve andre deler av livet. Ikke noe mer.

Måtte du ofre mye for å lykkes?

– Både ja og nei. Ja, fordi man selvsagt ikke kan feste like mye og reise like mye som en del andre unge kanskje gjør, men samtidig elsker jeg det jeg gjør. Det har også gitt meg muligheter når jeg først har fri.

Er det vanskelig å holde beina på jorda?

– Egentlig ikke. Jeg bruker tiden min sammen med barndomsvennene mine og de jeg har lært å kjenne underveis i livet. Jeg vet også at dette ikke er livet slik det er egentlig er. Dette er mer en kort og nydelig del av livet. Det er viktig å være bevisst på det også. Slik at man kan nyte det.

Er det hardt arbeid, flaks eller en kombinasjon som har gitt deg suksess?

– Begge deler. Jeg er heldig som er der jeg er, men jeg har også jobbet knallhardt og ofret mye. Samtidig vet man at uansett hvor hardt man jobber så kommer man ikke videre uten litt flaks. Det kan være å ha rett trener, og at man er på rett sted til rett tid.

Frykter du de engelske tabloidavisene?

– Det har jeg aldri tenkt på, og det er egentlig ikke noe som jeg tenker på. Jeg prøver å leve et normalt liv samtidig som jeg prøver å unngå å gjøre dumme ting. Dermed er det ingenting i livet mitt ellers som er interessant for avisene.

Var det vanskelig å flytte til England?

– Jeg trodde det skulle bli vanskeligere. Det er jo ikke så kaldt her. Det ga meg også muligheten til å bli kjent med en annen by, et annet land, en annen kultur og et annet språk. Derfor forsøkte jeg også å bli kjent med alle de ulike delene av London. På fritiden reiste jeg byen rundt med T-banen.

T-banen?

– Ja. Jeg ville bo sentralt, og da er T-banen det aller beste fremkomstmiddelet hvis man vil se andre deler av byen. Kjører man selv ender man altfor ofte opp i en kø og det er nærmest umulig å finne en parkeringsplass.

– I London så var jeg opptatt av å finne på noe nytt hver eneste fridag. Da handlet det om å dra til steder man enda ikke hadde besøkt og finne ut hvordan man kunne komme seg dit og oppleve dem.

Hvor lang tid tok det før du skjønte at du ikke var så god i engelsk som du kanskje trodde?

– Haha. Det skjedde raskt. Jeg trodde jeg kunne engelsk etter å ha lært det på skolen og etter en sommer i USA, men etter å ha hørt Frank Lampard og John Terry snakke sammen så skjønte jeg raskt at her kom jeg til å måtte lære mer. Den eneste måten å lære på ellers er å lytte til radio og se TV.

Blir du ikke gjenkjent?

– London er så stort og fullpakket med turister. Kanskje litt mer det andre året i London, men nei, ikke så mye. Hvis jeg dro til steder som Soho og Camden så var det ikke noe problem. Jeg liker Hyde Park og Regent’s Park godt. Jeg tok mange bilder der, og jeg spiste mye god tapas i Kings’s Road. Dra dit hvis du liker god skinke…

Men du reiser ikke bare i London?

– Om sommeren liker jeg å dra på backpacking med et par venner, i Spania eller andre steder i Europa. Det er et av årets høydepunkter. Jeg har vært på øyhopping i Hellas og på rundtur i USA også. Jeg kunne gjerne tenkt meg en tur til Asia også, som Thailand og Japan, men for all del – jeg liker også å slappe av på stranda. Jeg trenger en uke på stranda hver sommer, men det blir vanskeligere å få til dette med kompiser. De er opptatt med sine eksamener, og i juli er det opptrening til ny sesong for meg.

Hva er det beste med å være fotballspiller?

– Det er uten tvil at man kan gjøre mennesker rundt seg, også mennesker man ikke kjenner, så glade. Den beste dagen i livet mitt var da jeg med landslaget kjørte rundt i Madrid i buss etter tittelen vår. Folk gråt i gatene. Det er vanvittig å tenke på at bare ved å spille fotball så kan man gjøre så mange mennesker så glad.

Så er det bare å håpe at vi United-fans også får se Mata i United-tøy i en åpen buss etter en svær triumf.

Og forresten – hovedstanden i Nederland heter Amsterdam. Hvis du ikke visste det…

(KILDER: Minuto 116, Harper’s Bazaar Espana, El Mundo, GQ Espana, Esquire Espana, The Guardian, Daily Mail, realoviedo.es,)

Denne saken har tidligere stått på trykk i United-supporteren

Trykk her for å bli medlem i Supporterklubben du også(fra 199,’ i året).