– Kompisene tok bussen, Marouane løp

Denne saken stod for første gang på trykk i medlemsbladet United-Supporteren like etter at Marouane Fellaini ble kjøpt sommeren 2013. Det er et eksempel på en typisk sak som du får i medlemsbladet hvis du er medlem i Supporterklubben, så meld deg inn du også – så kan vi fortsette å gi Skandinavia saker om våre beste menn.

Pappas drøm

Av: Dag Langerød

Kompisene tok bussen eller ble kjørt til skolen av foreldrene. Marouane Fellaini løp – mens faren syklet med stoppeklokka i hånda ved siden av.

Anderlecht, tenkte Abdellatif Fellaini. Det kunne passet bra for sønnen min. Han og sønnen Marouane hadde spilt litt fotball sammen på egen hånd, men guttungen aldri deltatt i organisert fotball. Nå var det på tide.

Han tok derfor med sin sju år gamle sønn på en Anderlecht-trening i hjembyen Brussel, men den første tilbakemeldingen var nedslående. Marouane var for gammel, sa trenerne. Pappa Fellaini insisterte imidlertid på at de ga sønnen en sjanse. De kunne ikke reise hjem igjen uten at lille Marouane i alle fall fikk vist seg frem.  Til slutt, kanskje bare for å bli kvitt ham, sa Anderlecht ja, sendte faren, sønnen, en keeper og en trener over på bane fem, en kunstgressbane. Keeperen tuslet i mål, og meldingen til Marouane var klar: Skyt.

– Er du sikker på at han aldri har spilt fotball før, spurte en overrasket trener?

Pappa Fellaini bare gliste.

Han visste at det var noe spesielt med sønnen, og de to første sesongene i Anderlecht bare understreket det. Marouane banket nemlig inn henholdsvis 26 og 37 mål de to første årene på lilleputtnivå.

Fra proffkeeper til bussjåfør

Pappa Abdellatif Fellaini var selv keeper for en av Afrikas beste klubber, Raja Casablanca, da han bodde i Marokko, men han tok sjansen på et fotballeventyr i Europa. Det gikk ikke veldig bra.

Raching Mechelen ville ha ham, men det ble med kamper på reservelaget da den afrikanske klubben aldri ville frigi spillerlisensen hans. Fotballkarrieren gikk i vasken, og for å kunne ta seg av familien tok han derfor jobb som bussjåfør. Samtidig som han gjorde det han kunne for å ta seg av sønnens idrettsinteresse.

Lille Marouane var nemlig en aktiv gutt, og han elsket å løpe. Såpass glad var han i det at han muligens kunne blitt langdistanse-løper. Han hadde gode resultater på både 3,000, 5.000 og 10.000 meter i sin aldersgruppe, og det er en velkjent historie i Belgia at mens resten av kompisflokken kom seg til skolen via buss og bil, så løp Marouane til skolen – gjerne med faren på sykkel ved siden av. Faren var med både som støtte og som tidtaker.

Farens fortid fra fotballen sørget imidlertid for at ballen aldri var langt unna, og da Marouane kom inn i tenårene sørget den voldsomme treningsiveren og pappas oppbakking underveis for at han var større og sterkere enn både lagkamerater og motstandere.

Til slutt, etter at familien hadde flyttet via Mons og Charleroi, ga også faren seg som bussjåfør. Rett og slett for å kunne ta seg av Marouanes karriere.

15 år gammel sa en Charleroi-trener til pappa Fellaini at sønnen kunne bli den nye Patrick Vieira, men da faren etter hvert skjønte at klubben ikke ville klare å oppfylle den lovnaden fikk han sønnen til å gjennomføre et klubbskifte igjen.

17 år gammel skrev Marouane derfor under for sin fjerde klubb i karrieren – Standard Liege.

Det ble vellykket.

Vant seriegull

Etter en stund på junior- og reservelaget, skjønte Standard nemlig hva slags kvaliteter de satt på, og fra starten av 2006/07-sesongen satset de tungt på ungdommen. 18 år gamle Fellaini ble kastet rett inn på A-laget. Ved siden av seg hadde han en annen 18-åring, nåværende Porto-spiller Steven Defour, mens en 17 år gammel Axel Witsel, nå i Zenit St. Petersburg, også fikk sjanser. Seks måneder etter debuten var han så inne på A-landslaget, og etter 2. plass i deres første sesong sammen, ledet trioen Standard til seriegull året etter.

Marouane Fellaini vet altså hva som må til og hvordan det er å vinne noe.

Flere av Europas storklubber speidet interessert på unggutta. Manchester United var en av disse. Real Madrid også. Og Bayern München. Og David Moyes og Everton. Sistnevnte kunne aldri konkurrere med de største klubbene om de aller beste spillerne, men mens storklubbene nølte hadde David Moyes omsider sett nok. Etter mange måneders speidervirksomhet overbeviste han styret om å legge cirka 15 millioner pund på bordet, noe som gjorde Fellaini til tidenes dyreste Everton-spiller og det største salget fra belgisk fotball noensinne.

– Er han der, spurte Everton-formann Bill Kenwright da Moyes hadde reist med privatfly til Belgia for å fullføre avtalen.

– Ja, svarte Moyes.

– Hvordan er han egentlig, spurte Kenwright.

– Svær, svarte Moyes.

Men Moyes og Everton angret aldri på pengene de la ut for den 194 centimeter høye midtbanespilleren. Det vil si – 194 centimeter uten afro. Med krøllene ruver nok toppen av Uniteds nye midtbanespiller cirka to meter over bakken.

– Alle har sin egen stil, har Fellaini selv sagt om afroen.

– Noen dager har jeg lyst til å fjerne det, men livet har vært godt med det – derfor beholder jeg det.

– Det du ser er det du får

– Nå er håret blitt en del av ham, og jeg kan ikke se for meg at han fjerner det igjen. Han rådes nok i alle fall til å ikke gjøre det, sier John Chapman glisende til United-Supporteren.

Chapman ble født i Manchester, men har bodd i Belgia i en årrekke og brukes hyppig som en belgisk fotball-ekspert for noen av de fremste magasinene i Europa. Han har fulgt Fellainis karriere tett siden United-spilleren slo gjennom i Standard Liege.

En annen belgisk fotballekspert, United-fan Chris Mayer, som driver nettstedet belgianwaffle.co.uk, er mye enig med Chapman i det. Han understreker imidlertid at det United får er på høyt, høyt nivå allerede.

– Blir han brukt riktig av Moyes så kommer han til å gjøre det bra. Han gir United noe annerledes mot fysiske sterke motstandere eller på bortebane. Han er også en meget god takler, og det er noe United ikke har hatt på en god stund nå.

– Hvor godt dette går, avhenger av hvordan Moyes bruker ham. Han bør brukes sammen med Michael Carrick sentralt på midtbanen, så kan Uniteds andre mer kreative spillere få ansvaret lenger frem. Jeg vurderer Fellaini her på samme måte som Belgia gjør det. På den belgiske midtbanen er han sjanseløs til å rikke ved Axel Witsels posisjon som den viktigste kreative spilleren på midtbanen, sier Mayer.

Aggressiv

Noe av det United får er en aggressiv midtbanespiller. Fellaini fikk ti gule kort på 17 kamper like etter overgangen til Everton, og måtte møte for dommersjef Keith Hackett og love bot og bedring.

Fellaini har bare pådratt seg ett rødt kort i Premier League, og etter praten med Hackett ble det også færre gule kort. De siste to årene har han imidlertid vært den spilleren i Premier League som i snitt har pådratt seg flest frispark imot per kamp, og det skapte mye oppstandelse da han både slo og skallet (to ganger) etter Stoke-spiller Ryan Shawcross forrige sesong. Resultat: Tre kampers karantene etter bruk av videobevis.

United får imidlertid også en midtbanespiller som scorer mål. Fellaini noterte seg for 11 seriemål for Everton i 2012/13, mens hele Uniteds midtbane, inkludert vinger, scoret 17. Man må faktisk mer enn ti år tilbake, til 2002/03-sesongen for å finne forrige gang en sentral midtbanemann i United scoret mer enn ti mål. Den gangen scoret Paul Scholes 14.

Så kan man bare krysse fingrene for at Fellaini er like målfarlig i United.

Og at Charleroi-treneren som så Fellaini som en ny Patrick Vieira for ti år siden, får rett.

Notiser:

Sjokkerte Liverpool-fan

– Hallo min venn. Bilen min har brutt sammen. Kan du hjelpe?

Liverpool-fan Paul Feeney trodde først han ble lurt trill rundt av broren da en fyr med afrohår som liknet på Marouane Fellaini ringte på i januar. Det var imidlertid ekte. Fellainis bil hadde brutt sammen, han trengte hjelp og selv om Feeney var en ihuga Liverpool-fan så hjalp ham stjernen ut av knipe.

Belønning: Fellaini kom tilbake med drakt og billetter til den Everton-gale broren.

Presset frem ny kontrakt

Mindre enn ett år etter debuten i Standard Liege truet han med å forlate Liege med umiddelbar virkning hvis han ikke fikk en ny og klart forbedret kontrakt. Fellaini (og faren) ville utnytte et smutthull i kontrakten, viste kanskje ikke ekstrem lojalitet, men imponerte med å få den nye kontrakten fra en klubb som var kjent for å være ganske så vanskelige å forhandle med.

Alternative hårstiler:

Sølvfarget:

I mars 2009 overrasket Fellaini med å legge om til fletter, men etter noen kjappe tap gjorde han fort om på det.

Korthåret:

[/exclusive_content]