– Schmeichel fortsatt den beste

Men dansken likte ikke å få en 5er på spillerbørsen fra Stuart Mathieson.

Publisert Sist oppdatert

Som United-reporter i lokalavisen Manchester Evening News har han gått fra ukentlige telefonsamtaler med Sir Alex, til å dekke klubben tett også etter at skotten ga seg.

I oktober avsluttet han imidlertid samarbeidet med Manchester Evening News. Det gjorde han etter 23 trofeer på 22 år som avisens United-korrespondent, en jobb han hadde helt siden FA-cupfinalen i 1995.

Nå skriver han for united.no.

Trykk her for å lese flere eksklusive saker fra Stuart Mathieson.

– Jeg rangerer fortsatt Schmeichel foran De Gea

Av: Stuart Mathieson, oversatt av Dag Langerød

David de Gea viste mot Crystal Palace enda en grunn til at han kanskje bør regnes som tidenes beste United-keeper. Redningen på headingen til Cristian Benteke var sensasjonell, og det var nok et eksempel på hvor god han er.

Kampen vippet på 2-2, og Uniteds London-comeback ville blitt lagt i grus hvis Benteke hadde satt inn 3-2 så kort tid etter Lukakus utlikning.

De Gea er blitt spesialist på avgjørende redninger – redninger som gjerne sikrer seirer eller at United unngår tap.

Benteke-redningen fulgte opp den vidunderlige redningen i Champions League-kampen mot Sevilla i Spania, da han fikk kloa på Luis Muriels heading fra kort hold.

Han er kanskje også verdens beste keeper akkurat nå, men redningen i Sevilla bragte igjen også debatten om hvem som er tidenes beste United-keeper.

For meg, i alle fall nå, så er det fortsatt Peter Schmeichel.

Jeg synes fortsatt at danskens vanvittige refleksredning i Wien i desember 1996 er den beste redningen jeg har sett fra en United-keeper.

Headingen i bakken og opp ble slått over målet av Schmeichel, og la grunnlaget for en seier i Østerrike som også sendte United videre i Champions League.

Den liknet mye på Gordon Banks´ redning mot Pele fra 1970-VM, og derfor er den min favorittredning av en United-keeper.

De Gea nærmer seg å dytte Schmeichel ned fra min topp, men jeg tror ikke at han virkelig kan klare det uten å vinne Champions League.

Alex Stepney vant nemlig den gjeveste europacupen for United, Schmeichel selvsagt også og Edwin van der Sar.

I europacupfinalen i 1968 reddet Stepney på utrolig vis fra Eusebio, Van der Sar reddet Nicholas Anelkas straffe, noe som avgjorde finalen i 2008 og Schmeichel var med på å skape kaoset inne i 16-meteren da United utliknet i Champions League-finalen mot Bayern i Barcelona i 1999.

Hvis De Gea klarer å prege en Champions League-finale – da dytter han Schmeichel ned fra tronen.

Jeg føler egentlig ikke at jeg er partisk til fordel for Schmeichel bare fordi han var sentral i mine 10 beste dager som journalist, de ti dagene som avgjorde The Treble i 1999, for jeg skal innrømme at jeg hadde et litt berg-og-dalbane-forhold med ham.

Han var som et friskt pust når det gjaldt historier, siden han sjelden sa det kjedelige, det åpenbare.

Første gangen jeg intervjuet ham var like etter at han kom til United i 1991, altså flere år før jeg ble United-journalist for Manchester Evening News.

Peter med sønnen Kaspet etter ligagullet i 1994.

Han ga meg en deilig og annerledes historie om at han hadde dratt for å se på Stockport County hver eneste uke etter at han hadde skrevet under for United. Hvorfor? Jo, for å lære seg den engelske stilen og se hvordan keepere ble behandlet. Han så hvor ubeskyttet de var og hvor tøff behandling de fikk fra motstandernes spisser.

I 1996 møtte jeg ham igjen for et intervju på det gamle treningsfeltet, The Cliff, men det var like etter at United hadde den grusomme rekken med tap, 5-0 mot Newcastle, 6-3 mot Southampton og så et 2-1-tap hjemme mot Chelsea.

Likevel fikk jeg nok en annerledes-historie. Denne gangen klaget han på at postmannen skrev ned taps-resultatene på brevene som han fikk til huset sitt i Bramhall.

Jeg skrev historien, men noen få dager etter fikk jeg en telefon fra postkontoret som fastslo at Schmeichels postmann benektet alle anklager. Postmannen mente at det hele måtte ha skjedd på post-fordelingssentralen, og han ønsket en skriftlig beklagelse i avisa siden alle i det området kjente ham, og dette ikke var bra for ryktet hans.

Jeg måtte skrive beklagelsen, rett og slett for å få postkontoret til å roe seg ned.

Peter smilte godt da jeg fortalte dette til ham, men han smilte ikke like mye i 1998/99-sesongen etter at han hadde offentliggjort at han kom til å legge opp.

Et par kamper etter offentliggjøringen ga jeg ham nemlig bare 5 på spillerbørsen.

Da jeg dro til The Cliff et par dager etter klikket han fullstendig på meg for det. Han var faktisk truende, og fastslo, slik at det var umulig å misforstå, at han var ferdig med meg.

Han snakket aldri til meg igjen mens han var aktiv.

Dette skuffet meg selvsagt, siden det ville vært fantastisk å sette seg ned med ham i løpet av de avgjørende dagene mot Treble-triumfen, men slik gikk det altså ikke.

Det gikk så mange år før jeg traff Peter igjen, og det var da vi var i Danmark for en Champions League-kamp. Han jobbet for dansk TV, og det var faktisk han som kom over til meg for å si hei.

Alt var tydeligvis tilgitt.

Han er altså Uniteds beste for meg, men hvis De Gea vinner Champions League med United så vipper han Schmeichel ned fra tronen – noe som igjen kanskje fører til at han aldri vil prate med meg igjen…

Powered by Labrador CMS