– Jeg visste han ville bli en stor spiller

Da Nemanja Matic flyttet til Slovakia, hadde han aldri før vært utenfor Serbias grenser. Kosice er en by med over 240.000 mennesker, og for Matic var overgangen stor etter å ha vokst opp i den lille landsbyen Vrelo med noen få hundre innbyggere.

Klubben Kosice forsøkte å legge ting til rette for den nyankomne, lovende midtbanespilleren, og en av dem som gjerne ville hjelpe sin nye lagkompis til å trives var Roman Simko.

– Jeg husker veldig godt da Nemanja kom, forteller Simko smilende.

Den tidligere venstrebacken er nå klubbsekretær. Han har vist oss rundt i Kosice by, og tatt oss med til restauranten hvor Uniteds serbiske midtbanespiller brukte å spise middag. Der var også der de gjerne tok en kaffe etter trening eller kamp. Nå er vi tilbake på Simkos lille kontor på gamle Lokomotiva stadion. Her har det vært spilt både landskamper og Champions League, men nå kan det se ut som om tiden har stått stille noen år for arenaen som sto klar i 1970.

Ute på gresset ruller gressklipper-traktoren med den svorne Manchester United-supporteren Mikuláš Jonec bak rattet. Jonec kan ikke et ord engelsk, men viser stolt fram sin United-tatovering når Simko forklarer at det er Manchester Uniteds skandinaviske supporterklubb som er på besøk. Simko selv prater derimot engelsk. Han takker sin kone for det, idet 40-årsgaven fra henne var engelsk språkundervisning.

– Jo, sier Simko og snur praten over mot Nemanja Matic.

– Det var tidlig på vårparten i 2007 da vi skulle ha oppkjøring til den nye sesongen. Nemanja kom sammen med to andre serbiske spillere, Marco Milinkovic (nå Eskisehirspor, Tyrkia, red.anm.) og Kosta Bjedov (spilte sist for den serbiske klubben Cucaricki, men la opp i 2011, red.anm.). Nemanja var blant de absolutt yngste i troppen, men til tross for sin unge alder viste han seg straks som en av de beste. I vår gruppe pekte han seg ut som en god ballspiller med imponerende teknikk.

Fant tonen fort

Det er elleve års aldersforskjell mellom Simko og Matic, men det forhindret ikke at Robert Simko ble en av den nye, unge serberens beste venner i Kosice. De hadde de samme interessene og merket at kjemien stemte. De tilbrakte mye tid sammen, både på og utenfor banen. På banen var Simko den offensive, lett aggressive venstrebacken med den rolige og beherskede Matic til høyre for seg.

– Selv om jeg er noen år eldre enn Nemanja ble vi gode venner. Vi fant tonen med en gang. Faktisk så er ikke slovakisk og serbisk så helt ulike språk. Det er i hvert fall sånn at noen ord er like, og vi klarte å kommunisere. Og Nemanja var god til å lære slovakisk. I løpet av seks måneder kunne han språket flytende.

Simko beretter at han merket at den forholdsvis store byen Kosice var noe nytt for Matic, og derfor forsøkte han å bidra slik at akklimatiseringen gikk så greit som mulig.

– På fritiden tok jeg ofte bilen og hentet Nemanja, som bodde i en leilighet like ved stadion. Sammen kjørte vi inn til sentrum for å spise, ta en kopp kaffe eller bare en rusletur. Han kom fra en liten landsby i et land der hadde vært krig med mye uroligheter og derfor forsøkte jeg å hjelpe. Kosice er en by med nesten 250.000 mennesker. Selvsagt var det en stor overgang for Nemanja, men sentrum er ganske lite og kompakt og heldigvis trivdes han godt her. Jeg er glad i mennesker og det jeg umiddelbart merket med Nemanja var at han er veldig genuin og et bra menneske. Han elsker sine barn og sin familie. Han er et typisk familiemenneske som setter familien over alt annet, og det verdisynet liker jeg.

De gangene Simko og Matic var sammen i byen, var det spesielt ett sted Uniteds nåværende midtbanespiller gjerne ville innom. Den balkanske iskremkiosken!

– Nemanja elsket denne isbaren. Innehaveren var og er en hyggelig serbisk mann, og etter hjemmekampene var det tradisjon å ta en kaffe med iskrem der.

Mye restaurantmat

Skal vi tro Simko rett så er ikke Matic typen som står hjemme ved grytene med forkle og kokkelue.

– Da Nemanja bodde her spiste han kun restaurantmat. Hver dag! Han laget ikke mat selv. Jeg hadde vist ham noen balkanske restauranter og som regel ville han

dit. En dag etter at vi hadde spist sa jeg til ham at i morgen skulle vi spise på en restaurant der de serverer ekte slovakisk mat. Jeg gledet meg til å vise Nemanja restauranten, og vi bestilte Halysky, som er nasjonalretten i Slovakia.

Den består av poteter, baconbiter og en spesiell ost som kommer fra sau. Etter at vi hadde spist spurte jeg spent hva han syntes?

Nemanja svarte kort: Den var ok, men balkanmat er mye bedre, minnes Simko og ler høyt.

Uansett hva Matic mente om Halusky så likte han seg bedre og bedre i sitt nye hjemland. Da han ennå ikke hadde debutert på det serbiske landslaget, var det krefter som jobbet i kulissene for at Matic skulle bli landslagsspiller for Slovakia. Slik gikk det aldri, men Matic fikk delt statsborgerskap.

– Nemanja fikk også slovakisk pass. Jeg tror Slovakia for Nemanja er hans andre land etter Serbia, og det var uten tvil tiden her i Kosice som gjorde at han føler så sterkt for Slovakia. Han vil aldri glemme Kosice, mener Simko og tror følelsene er gjensidige
– Fansen i Kosice elsker Nemanja. Da han spilte her tok han seg alltid god tid til supporterne. Jeg vet at det er slovakere som reiser for å se ham spille for Manchester United og som spør ham om billetter. Sånn var det da han spilte for Chelsea også. Nemanja sier aldri nei, og hjelper så godt han kan.

Matic bodde i Kosice i to et og et halvt år. Simko spilte sammen med ham i halvannet år.

– Etter det la jeg opp og gikk inn i trenerteamet til Jan Kozak, og på den måten fikk jeg også sett Nemanja fra en treners perspektiv. Han var profesjonell og seriøs til fingertuppene. Fra sommeren 2007 gikk han rett inn på laget, og om jeg ikke husker feil ble han aldri tatt av banen.

Trener Kozak forteller United-Supporteren at Matic ikke var noen ledergestalt i garderoben, men hans tidligere lagkompis mener at Matic heller ikke var den stilleste gutten i klassen.

– Både Nemanja og hans beste venn Kosta Biedov var absolutt med på garderobefleipen. Hele spillergruppa var som en stor familie med veldig godt samhold.

Det fine samholdet til tross; når spillerne trente var konkurranseinstinktet sterkere enn godt vennskap.

– Jeg var en hard venstreback som kanskje spilte litt på grensen, humrer Simko og fortsetter.

– Ofte ble treningen avsluttet med match mellom de eldste og yngste

i troppen. På grunn av aldersforskjellen var Nemanja og jeg alltid på motsatt lag. Du verden som det kunne gå for seg. Det var mange harde dueller og Nemanja og jeg kunne fleske til hverandre. Det var fotball ikke sant, men det gikk aldri så langt som til håndgemeng, beretter han og spruter ut i latter.

Dobbelt så rask progresjon

I kampsammenheng ble Matic ifølge Simko raskt lagets beste og viktigste spiller.

– Noe av det mest spesielle med Nemanja var at han hadde en klar progresjon hvert halvår. Ikke hvert år som mange andre fotballspillere, men altså dobbelt så raskt som de fleste andre.

I den første hele sesongen med Matic på Kosice sin midtbane, spilte laget seg inn på sjetteplass med Jan Novak som toppscorer i hele ligaen. Matic pådro seg kun ett gult kort på sine 26 kamper.

– Nemanja var en meget intelligent spiller. Han spilte i nummer 6-rollen og i den posisjonen hadde han et fint overblikk over bane og spill. Han spilte på en sånn måte at det var veldig sjelden han forårsaket frispark og enda sjeldnere at han pådro seg gule kort.

Neste sesong gjorde gultrøyene det enda bedre. Det ble fjerdeplass og kvalifiseringsplass til Europa League. Der kom Kosice helt til playoff-runden da det ble tap for Roma, men da hadde Matic forlatt klubben. Imidlertid rakk han å hjelpe Kosice til å vinne cupen for første gang siden 1993 (da Tsjekkoslvakia ble delt).

Simko var en del av trenerteamet da Artmedia Petrzalka ble slått 3-1 i finalen i mai 2009. Til lokalavisen uttalte en stolt Matic etter kampen blant annet dette:

«Da jeg mottok medaljen og pokalen tenkte jeg på vår trener Jan Kozak fordi det var han som hadde gitt meg denne sjansen. Jeg vil alltid huske ham. Dette er den største suksess jeg har opplevd som fotballspiller, og jeg er stolt over å ha bidratt til at Kosice vant.»

Simko tviler på om Kosice hadde vunnet cupen uten Matic på midtbanen.

– Han var veldig viktig i den sesongen, og ikke minst i finalen.

For Robert Simko var det ingen overraskelse at Matic forlot Kosice da 2009/2010-sesongen så vidt hadde begynt. Alle i garderoben visste at det hadde vært speidere på tribunen i flere måneder. Speidere fra langt større klubber enn Kosice. Det ble til slutt Chelsea som fikk tilslaget.

Matic hadde ikke kostet Kosice en eneste slovakisk koruna da han kom i 2007, men på den annen side hadde heller ikke klubben ifølge Simko sikret seg en god økonomisk avtale ved videresalg. Faktisk gikk femti prosent av de 1,5 millioner euro som Chelsea betalte, til Matic’ daværende agent.

– Nemanja var veldig målrettet og ambisiøs og jeg bare visste at han ville bli en stor spiller en dag.

Nemanja var ekstremt profesjonell i sin innstilling til fotball, og med sitt talent var det bare et spørsmål om tid før han ville gå til en større klubb. Selvsagt var det synd at vi mistet en så god spiller, men som klubb måtte vi bare forberede oss så godt som mulig uten ham på laget. Og skal man se det positivt, så unnet vi alle Nemanja større suksess, og i tillegg var det positivt for slovakisk fotball at vi tross alt klarte å selge en spiller til Europas kanskje beste liga, påpeker den tidligere lagkameraten.

Når det er snakk om Matic’ fremganger på fotballbanen, mener Simko det er viktig å ikke glemme den betydningen Jan Kozak har hatt for Matic’ tidlige utvikling og progresjon.

– Jan Kozak har vært en meget, meget viktig mann for Nemanja.

– Jan var den første som viste ham tillit, og det glemmer ikke Nemanja. Jeg vet at de to har et godt forhold. Under hele perioden her så fulgte Jan ham opp. Studerte, vurderte, veiledet og oppmuntret ham underveis.

Søskenbarnet i Kosice

Det er over ni år siden Matic forlot Kosice. Han har spilt sammen med hundrevis av spillere i tre ulike land etter det, men Uniteds nummer 31 har ikke glemt sin gamle venn som bød ham på ekte Halysky.

– Vi holder fortsatt kontakten. Det er ikke så ofte vi prater sammen, men vi tekster. Jeg sendte ham forleden en avisartikkel om ham fra tiden her.

Han svarte og takket og sa han alltid ville huske Kosice med glede. Den siste meldingen jeg fikk fra Nemanja var dessverre at telefonen var hacket. Det var en fellesmelding til venner og familie. Han ba oss om å være forsiktige og heller vente med å kontakte ham til han hadde fått nytt telefonnummer og gitt oss det.

Nå er Nemanja forresten ekstra interessert i Kosice siden hans søskenbarn Nikola Ristovski er her i klubben. Han fyller 21 år i oktober, han er venstrefotet og en lovende midtbanespiller. Vi hentet ham fra serbiske Jedinstvo Ub i mars 2017, og håper han slår til.

Roman Simko innrømmer at han aldri har vært i England, men har en drøm om å en gang få sitte ringside på Drømmenes Teater og se sin gamle lagkamerat i aksjon for Manchester United.

– Det er fantastisk hvilken fin karriere Nemanja har fått. Jeg ser alle kampene på TV. Jeg tror José Mourinho liker Nemanja, du ser hvor mye spilletid han får. Det er viktig for Nemanja å få tillit, og jeg tror at United vil gjøre det bra denne sesongen, avslutter Matic’ gamle lagkamerat i Kosice.

MATIC i Kosice

Periode: Mars 2007 til august 2009
Opptredener: 56 kamper, 3 mål, 2 assists
Kort: 8 gule
Transfer fra: Kalubara (Serbia) gratis, mars 2007
Transfer til: Chelsea, 1,5 millioner euro, august 2009
Landslag: 2 A-kamper og 5 U21-kamper
Troféer: Slovakisk cupmester 2009
Annet: Spilte med Roman Simko, med Jan Kozak som trener
P.S.: Matic har delt statsborgerskap, serbisk og slovakisk