Det har gått 20 lange år, men selv de strieste nakkehår reiser seg fortsatt i skrekk over måten Manchester United fremsto på mot Leeds på Elland Road denne julaften for nøyaktig 20 år siden. Det var en kamp Alex Fergusons mannskap så avgjort burde vinne, for selv om laget befant seg på 2. plass på Premier League-tabellen lød avstanden opp til tabelleder Newcastle på hele ti poeng.
Kampen var også en mulighet til å rette opp inntrykket etter at tre strake uavgjortoppgjør var blitt etterfulgt av et sviende 0-2-nederlag – på Anfield av alle steder. Nå, en uke etter pinlighetene på Merseyside, sto altså nok en bortekamp for tur, og det mot en like forhatt motstander – klubben som tre år tidligere hadde snytt United for ligatroféet.
Forsvarskaos
Ingen minneverdig julaften for PAUL PARKER
Men istedenfor å rette opp inntrykket rotet Fergusons lag det ytterligere til for seg. Det skulle til og med vise seg at Leeds, som på forhånd befant seg ti poeng bak, midt på tabellen, fikk en takknemlig oppgave mot et uorganisert og kaotisk United-forsvar. Med lille Paul Parker, stand-in for en langtidsskadet Gary Pallister på uvant plass ved siden av Steve Bruce i midtforsvaret, gikk det fullstendig skeis allerede fra dommer Gallaghers første fløytestøt. Riktignok kunne ingen bebreide Parker for Nicky Butt-handsen som førte til straffespark allerede etter fem minutter, men faktum er likevel at 31-åringen fra London denne dagen inntok hovedrollen – som oppgjørets julenisse. Nå skal ikke Paul Parker ha skylden for alt som gikk galt, for under denne forunderlige juleforestillingen i Yorkshire var han omgitt av røde alver som alle hjalp godt til med å forære takknemlige Leeds-spillere gavepakker – og det på løpende bånd.
Annonse
I motsatt ende av banen gjorde Andy Cole et helhjertet forsøk på å redde stumpene da han på strålende vis banket inn 1-1 etter forarbeide av nevnte Butt, men scoringen var til ingen nytte. Få minutter senere skled Paul Parker for 17. gang, og sendte ghaneseren Tony Yeboa (hovedbildet) avgårde mot 2-1, før Brian Deane knuste Roy Keane i luften og fastsatte sluttresultatet idet det gjensto 18 minutter på kampuret.
O jul med din glede – bare ikke på Elland Road den 24. desember 1995.
Premier League, 24. desember 1995 Elland Road, 39.801 tilskuere Dommer: Dermot Gallagher
Leeds: Mark Beeney – Garry Kelly, David Wetherall, Richard Jobson, Tony Dorigo, Gary Speed, Carlton Palmer, Gary McAllister, Tomas Brolin, Brian Deane, Tony Yeboa (Rodney Wallace, 86.)
United: Peter Schmeichel – Gary Neville, Paul Parker (David May, 74.), Steve Bruce (Phil Neville, 79.), Denis Irwin – David Beckham (Paul Scholes, 74.), Brian McClair, Roy Keane, Nicky Butt – Eric Cantona, Andy Cole.
