Oli Winton om den første måneden

United-kjenneren ser tilbake på august måned.

Publisert Sist oppdatert
oliealex4

Godfølelsen er tilbake

Av: Oli Winton

Å se United vinne i sola på Wembley var én ting. Til og med David Moyes gjorde det. Alt handlet imidlertid om å få en bra start i ligaen, og det har United klart.

Bournemouth var rett og slett superb.

Det så ut som et nytt lag, og spillerne som bare var en skygge av seg selv forrige sesong var tilbake som seg selv. Hvis du aldri hadde sett United før så ville det vært umulig å forstå hvorfor Fellaini har fått så mye kritikk. På samme måte ville det vært umulig å forstå at Mourinho har stilt spørsmålstegn ved Juan Matas arbeidsmoral.

Å dra til en bane som United tapte på forrige sesong og så vinne ganske så lett var et sterkt signal.

Det var ikke så mange røde som vanlig i Bournemouth, grunnet liten stadion og en billettfordeling som så vidt ga United noe over halvparten av det som er vanlig på bortebane. De som var der var imidlertid høylytte og fornøyde (og varme med tanke på den ekstreme heten). Ibrahimovic’ nye sang ble en hit, og ble sunget om og om igjen til og med før han scoret det nydelige målet sitt.

Prestasjonen hans var imponerende siden en del fans kanskje forventet at han var en stor målscorer, men ikke i like stor grad forventet at han skulle være en så god fotballspiller. Flikken over backrekka til Bournemouth, som sendte Rooney alene mot keeper, ble heftig diskutert etterpå. Hvis United kan ha spillere med fart rundt ham så vil Zlatan faktisk finne dem. Derfor handlet den neste diskusjonen om Rashford burde starte i stedet for Rooney.

Om Wembley og Bournemouth fikk toget på skinnene, så var det enda mer spenning rundt den første hjemmekampen. Det var en rekke av de vanlige supporterne som ikke var på Wembley og de færreste fikk billett til Bournemouth, så for mange var dette sesongdebuten. Den første sjansen til å se Mourinhos nye regime med Zlatan på topp. Selvsagt ble det også første mulighet til å se Paul Pogba (foruten de kampene vi så før han dro til Juve), og for en forskjell et par måneder kan utgjøre.

Pogba var strålende. Han dekket hele banen, og det da han egentlig ikke var matchklar.

Ibrahimovic gjorde også det vi trenger at han gjør, et innlegg, en scoring. Mata jobbet imponerende hardt, Valencia og Shaw virker som nye spillere nå som de får lov til å angripe, og fansen må venne seg til at David de Gea ikke lenger er den åpenbare kandidaten til å bli banens beste. Det var en herlig forestilling, og atmosfæren var også superb. Fansen forlot Old Trafford fulle av positive følelser, og en ordentlig tro på at de tre siste årene nå faktisk ligger ordentlig bak oss. Sammenlikn den følelsen med den vi hadde etter forrige hjemmekamp mot Southampton, i januar, da Charlie Austin avgjorde for Southampton like før slutt.

En trend vi har sett fra Mourinho nå er at han faktisk gir spillerne en sjanse. Mange forventet for eksempel at Mata og Fellaini allerede ville vært solgt, men det var uaktuelt for en manager som ville ha spillerne på sin side nå i starten.

Å selge Mata ville for eksempel gjort ting vanskeligere overfor David de Gea og Ander Herrera, mens Luke Shaw ville blitt lei seg hvis Memphis Depay forsvant.

Skal Mourinho rydde opp i stallen så må han gi spillere tid for deretter å ta avgjørelse basert på det han selv ser og ikke bare det han tror etter å ha sett United fra utsiden. Mata og Fellainis prestasjoner har så langt også sendt den dyre nye signeringen fra Dortmund – og Schneiderlin og Carrick – ut av laget, men det virker å ligge en bevisst strategi bak.

Mens Mourinho har vært nøye med å holde alle gutta i troppen fornøyde, så virker det som om Bastian Schweinsteiger var unntaket. Mourinho har bestemt at han faktisk kan vise styrke med tyskeren uten at det skaper særlig misnøye. Det er også korrekt.

United slet forrige sesong, og en sterk leder var sårt savnet. Verdensmesternes kaptein kunne således hjulpet. I stedet, mens hans var skadet, var det så vidt han var å finne i Manchester. Han tjente gode penger i United, mens han fikk pengene sine samtidig som de fleste legesjekker skjedde i Tyskland. Han brukte også en del tid på reise verden rundt for å se partneren sin spille tennis.

Han skulle i stedet jobbet hardt for å komme tilbake i Manchester. Han skulle bidratt på sidelinjen derfra, og at han ikke gjorde det ble ikke tatt særlig godt imot hos de andre spillerne.

Deretter var det Hull.

Det var ikke en lett motstander og de hadde overrasket alle med å vinne begge sine første to ligakamper. Mike Phelan kjenner også United godt, og han la en plan – en plan som nesten fungerte. Det var ingenting annet enn selvtillit og en holdning om å nekte å gi opp som til slutt vant kampen. Det ga også noen fantastiske scener på bortetribunen.

Det var kaos siden folk ikke bare feiret målet, men følelsen av at United er tilbake.

Louis van Gaal snakket aldri om å vinne, han snakket om prosessen og filosofien, altså at det å vinne komme senere, ikke nå.

Med den tankegangen ville uavgjort mot Gull vært ok, men med Mourinho så nektet laget å akseptere noe annet enn seier. Det var forskjellen, og den er stor.

Europa League-trekningen har også funnet sted siden jeg skrev her på united.no sist, og på noen måter er den kanskje større for fansen enn for laget. For fansen er det svært viktig hvilke lag som trekkes, hvor dyrt det blir, hvor langt det er å reise, hvor mange billetter som er tilgjengelig og prisene på disse.

Det vil være noen hundre fans som reiser overalt, og denne gangen ble det Tyrkia og Ukrainia, men de aller fleste vil slite med å få med seg alle tre kampene. Nederland ble imidlertid godt mottatt, og 1.400 billetter der vil langt ifra være nok til å dekke etterspørselen.

Så har ikke pausen etter Hull-kampen hjulpet noe særlig, i alle fall ikke med tanke på å skape et enda bedre lag med enda bedre kampform. De to ukene demper imidlertid ikke særlig på forventningene til derbyet. Det er den første virkelig store testen for Mourinho, og mange vil forsøke å tolke noe ut av resultatet, og ikke minst alt hysteriet rundt Pep og Jose.

Som fans kan vi bare legge all vår tro i at vi faktisk nå beveger oss i riktig retning igjen.

I tillegg til at vi fra tribunen kan sørge for at Peps første kamp som City-manager på Old Trafford blir en «skremmende» en….

Her kan du lese flere kommentarer fra Oli Winton.

Powered by Labrador CMS