Mitten om Sir Alex og Mourinho

Om Sir Alex og Mourinho

Av: Andy Mitten, oversatt av Dag Langerød

Etter en treningsøkt for kort tid siden så tok Sir Alex Ferguson kontakt med Jose Mourinho. Ferguson lurte på om han kunne reise med spillerbussen tilbake til spillerhotellet.

Ferguson var litt usikker på om han skulle spørre, men Mourinho fortalte ham at han var fornærmet over at han i det hele tatt spurte. Så sa han til Ferguson at skotten kunne sitte hvor han ville på bussen.

Ferguson sa at han ikke ønsket å sitte på manager-plassen, men Mourinho svarte at «Manchester United var hans hus, og at han kunne sitte akkurat der han ønsker det». Til slutt ble de enige om et kompromiss, og alt endte med smil og latter.

Ønsket et ordentlig brudd

Da Ferguson forlot Old Trafford i 2013 så fortalte han i garderoben – til sjokkerte spillere – at han ikke ville bli å se på en stund. Han forklarte at han trodde at et ordentlig brudd var det beste, og at han i alle fall ikke ville tusle rundt i korridorene etter at han hadde gitt seg. Unntaket var oppdragene han hadde som United-direktør og som klubbens best betalte ambassadør.

Ferguson dro imidlertid på de aller fleste hjemmekamper, noe han fortsatt gjør. Han har et eget bord for gjestene sine i direktør-losjen, men han holdt seg på god avstand fra både David Moyes og Louis van Gaal. Han møtte riktignok begge, han sa at han alltid var tilgjengelig hvis de trengte ham til noe, men selv om begge to alltid snakket respektfullt om Ferguson utad så ønsket ingen av dem at Ferguson skulle bli den «store elefanten» i rommet.

Alle parter forsøkte å lære av det som skjedde da Sir Matt Busby trakk seg, siden han overskygget etterfølgerne sine ved å beholde et kontor på Old Trafford.

– Busby påvirket laguttakene

Ifølge tidligere United-manager Frank O’Farrell (nå 89) påvirket Busby også laguttakene etter at han hadde sluttet.

– Matts kontor var manager-kontoret. Han fortalte meg at et nytt kontor ble bygget for den nye manageren, men da måtte jeg si noe til ham.

– Jeg sa: «Før jeg kom hit så ble det spekulert i at ingen ville ta denne jobben fordi du fortsatt ville være her. Det vil være av symbolsk betydning om jeg ikke bruker det som blir sett på som managerens kontor». Jeg sa det på en høflig måte, han ga seg og flyttet tingene sine ut.

Det var imidlertid andre utfordringer.

O’Farrell følte at Busby i det stille snakket om ham, at Busby forsøkte å påvirke laguttaket og at han fortsatt var den store sjefen.

Ferguson ønsket ikke at det samme skulle skje med ham, men han bor fortsatt i nærheten av Manchester, drar fortsatt på kamper og har fortsatt en masse erfaring.

«Alle» ber om råd

Ryan Giggs ringte Ferguson da han overtok som midlertidig United-manager. Gary Neville ringte Ferguson da han overtok i Valencia. Faktisk er det mange av hans tidligere spillere som ringer for å få råd. Også de som aldri spilte seg inn på førstelaget.

Ashley Westwood, en tidligere reservelagsspiller som nå er manager i Asia, var strålende fornøyd da Ferguson ringte ham opp fra en taxi i New York. Westwood ville ha råd om hvordan han burde gjøre det da han skulle vrake sin mest talentfulle spiller, eller om han i det hele tatt burde vrake ham selv om den fysiske formen ikke var den som burde være.

Ferguson sa: – Ja, vrak ham, men forklar ham hvorfor på tomannshånd.

Elsket…

Ferguson har ikke vært tilbake på Carrington før inntil nylig, og da etter en personlig invitasjon fra Mourinho.

Han tok en titt rundt omkring, og var glad for å se at for eksempel resepsjonisten Kath, som har jobbet der i 45 år, fortsatt var på plass. De ansatte på Carrington beundret Ferguson på en måte som Moyes og Van Gaal aldri opplevde.

Mourinho, som er trygg på sine egne kvaliteter og også trygg på at Ferguson ikke ønsker å returnere som manager, hadde lunsj med ham, og oppmuntret skotten til å dele gode historier med ham. Begge storkoste seg, og som Mourinho fortalte meg:

– Jeg ser ikke spøkelser når jeg ser tidligere managere, sa han, og tenkte helt klart på Ferguson.

Mourinho ser ut til å ha truffet med sin inngang til dette, men samtidig hadde han fordelen av at det hadde gått tre år – tre år med underprestering – da han ble United-manager.

Det er vel tvilsomt om Ferguson hadde hatt like høye tanker om Mourinho hvis det var portugiseren som begynte å plukke fra hverandre skottens tittelvinnende lag. For eksempel ved å selge Jonny Evans, Darren Fletcher, Javier Hernandez og Robin van Persie.

Ferguson mente at hans lag var kapabelt til å kopiere gullet det vant i hans siste sesong, men Moyes, van Gaal og Mourinho var uenige. De mente at United hadde vært inne i en gradvis nedadgående spiral i fem år, og at endringer måtte til. Ingen av dem vil si det offentlig, men det er det de mener.

…og beundret

Mourinhos andre problem, som jeg kom innpå i forrige spalte, er at United er en klubb full av personer som fortsatt beundrer Ferguson, og som fortsatt sammenlikner alle hans erstattere med ham. Det er urettferdig for alle, siden ingen av erstatterne har fått tid på seg til å bygge ordentlige relasjoner, og også fordi Ferguson ikke akkurat var den største kompisen til alle i hans første tre år i United, en tid da resultatene heller ikke alltid var strålende.

Mourinho har vært i United i noen måneder nå, og han tilpasser seg fortsatt kulturen. Da jeg fortalte ham at uttrykket «Man U» var en måte å omtale United på som de fleste fans mislikte, så ante han ingenting om det. Han tok det imidlertid til seg. Da jeg spurte ham hvorfor han ikke tuslet over til United-fansen etter bortekamper, men i stedet tuslet rett i garderoben, så virket han genuint overrasket over at fansen faktisk ønsket å se ham, selv da laget hadde tapt. I kampen etter, borte mot Crystal Palace forrige uke, så tok han også turen over til fansen. De elsket det.

Det er mye, mye enklere å være United-manager når laget vinner, som Mourinho gjør nå. Det har tatt litt tid, men stemningen på kampene er bra nå, og atmosfæren på bortekamper er fantastisk. Jeg stod blant bortefansen både mot Palace og WBA, og det var briljant. Stemningen står i sterk kontrast til hvordan den var i desember for bare ett år siden.

David Moyes returnerer til Old Trafford for første gang med sitt Sunderland-lag på andre juledag. Han var Fergusons «utvalgte», mannen som var håndplukket til å bli hans erstatter. Ferguson tok også valget nesten på egen hånd, ved å invitere ham over til huset sitt og gjøre en grundig sjekk på ham.

Det fungerte likevel ikke med Moyes, men det ble aldri noe enklere for ham ved at David Gill samtidig ble erstattet av den svært (den gangen) uerfarne Ed Woodward. Det hjalp kanskje heller ikke at han var så overivrig som han var med å fjerne Fergusons trenerteam. Samtidig må det vel sies at de fleste managere tar med seg sine egne menn. Mourinho var for eksempel aldri interessert i å la Ryan Giggs fortsette i sin jobb, selv om han var en United-legende.

Moyes vil trolig få en ok mottakelse. United-fansen var tålmodige med ham, men han visste at laget ikke vant nok fotballkamper. Likevel var måten han fikk sparken på, at han fikk vite om det fra pressen og ikke klubben, noe som United kom dårlig ut av. De forsøkte å unngå en reprise med Van Gaal, men at nederlenderen fikk vite det rett etter at FA-cupen var vunnet var heller ikke ideelt.

Mourinho fortalte meg at han ønsker å bli mye lenger. Akkurat som Giggs var som spiller så håper han selv å bli en United-legende. I motsetning til i andre klubber så er han også i United for å være her lenge. Han vet at han ikke bare kan spørre om en kontraktsforlengelse allerede, men i et uformelt møte med media denne uka så sa Ed Woodward at han elsker ideen om at Mourinho blir i United i for eksempel ti år.

Det passer også begge parter godt å komme med slike uttalelser, siden det skaper et bilde av et samlet og komfortabelt lederskap på toppen av klubben.

Samtidig er det bare ett år siden Woodward karakteriserte Van Gaal som «et geni» i en liknende prat. Van Gaal var nok også det, men han var det ikke på Old Trafford.

Foreløpig har vi heller ikke sett så mye av geniet Mourinho, men han tror at vi fans får se det om han får de tre årene han skal ha her til å sette ideene sine ut i live.

Van Gaal og Moyes mente at de trengte like lang tid, om ikke lenger, men fikk aldri det. Man mistenker imidlertid – og håper – at det blir annerledes med denne manageren.