Mitten om overgangsmarkedet

Av: Andy Mitten

United hadde akkurat spilt borte mot Tottenham forrige måned da jeg tok turen inn til sentrum av London for en matbit med en fotballagent jeg er venn med. Det er jo ofte slik, at journalister og agenter trenger og bruker hverandre.

En liten stund ut i middagen så beepet det fra mobiltelefonen hans, og han holdt opp Whatsapp-meldingen han hadde fått.

Trives X i XX?

Avsender var Jürgen Klopp. Statusen hans viste at han var online, og “X” er kjent i fotballverdenen.

Kameraten min hadde gitt meg telefonen sin, jeg holdt den i hånda, og var fristet til å skrive “20 times Man United”, men selvsagt – hadde jeg gjort det ville footballagent-kompisen min aldri snakket med meg igjen. Mye i fotballverdenen handler om tillit.

Agenten sa at han skulle spørre spilleren, og så komme tilbake til manageren.

Jeg har fortsatt ikke sett noe i media om spiller X, og tviler uansett på om han er til salg. Likevel er det greit å merke seg: FIFAs og fotballforbundets regler er klare.

Hvis en klubb ønsker å sikre seg rettighetene til en spiller som er registrert hos en annen klubb, så må de snakke direkte med klubben, og ikke spilleren selv eller hans agent. Spilleren og agenten som representerer ham vil kun settes i kontakt med kjøpende klubb om de to klubbene blir enige om en overgangssum.

Slik er i alle fall teorien.

Men realiteten er at fotballoverganger ikke skjer på den måten.

Managere snakker med spillere de liker, gjerne fra rivaliserende klubber, hele tiden. Det er private samtaler, gjerne fordi de kjenner hverandre personlig. En manager gratulerer for eksempel gjerne en spiller med at han er blitt far – for så å legge en ekstra melding med gratulasjonen.

Flere måneder før Jose Mourinho kom til United ble jeg fortalt at Jose var i samtaler med en masse spillere, og da hadde han ikke en gang en jobb. Han tenkte imidlertid fremover, mot neste prosjekt, prosjekt United.

Alle managere, uansett nivå, har også en gruppe spillere de stoler ekstra mye på. Det samme gjelder for agenter. Det er sånn fotballen fungerer. Kontakter og tillit er alt. Det er én av grunnene til at Ed Woodward, etter et grufullt første overgangsvindu i 2013, styrket sitt forhold til Jorge Mendes. Det ble gjort på flere måter, alt fra å bruke ekstra tid med ham sosialt, til å sørge for at Mendes’ datter fikk arbeidspraksis i Uniteds mediaavdeling.

Et styrket forhold var også i begges interesse. United, sammen med Real Madrid, er jo to av de rikeste klubbene innen fotballen, og Mendes, sammen med Mino Raiola, er én av de to mest innflytelsesrike agentene.

En United-legende, som kjenner Mendes godt, har sagt at “agenter som Mendes kan bestemme hvem som vinner ligatittelen”.

Selv så er jeg nok ikke helt enig i det, men jeg forstår poenget hans.

Agentene må ivareta klientenes (spillernes) interesser, men de må også ta vare på sine andre kunder, nemlig fotballklubbene. Raiola gjorde flere avtaler med United forrige sommer. Han tjente også en formue på det, men sånn er det bare på toppen.

Disse gutta styrer fortsatt mye av det som skjer denne sommeren, og de forsøker å gjøre alle fornøyde. Det er imidlertid ikke deres penger som brukes, og de har heller ikke full kontroll. United har for eksempel rett til å beskytte spillere de har under kontrakt, som David de Gea, selv om det er vanskelig å beholde spillere som egentlig vil dra.

Hele tiden venter fansen også på nyheter, selv når det ikke er noe som skjer. Jeg merket det selv i Stockholm, da veldig mange stilte meg akkurat det spørsmålet: “Hvem vil United kjøpe?”. De ønsket konkrete svar, men det finnes rett og slett ikke.

United ønsker fire nye signeringer i sommer, og Ed Woodward jobber utfra en liste med cirka 15 navn som han har fått fra Jose Mourinho, og det er et første- og et andre-valg i hver av de fire posisjonene han ønsker å forsterke.

United har i lang tid hatt kontakt med Antoine Griezmann, akkurat som Jose Mourinho liker Real Madrid-spiss Alvaro Morata, kjenner ham og har penger nok til å øke lønna hans.

Betyr det at han definitivt kommer?

Nei, det gjør ikke det, selv om så mange fans ønsker klare svar. De vil ha konkrete svar selv om det ikke finnes noen.

Da jeg skrev at Griezmann hadde fortalt venner at han ville til United – fordi han hadde sagt det til en av sine beste venner, en tidligere lagkamerat, en landsmann, som så igjen hadde fortalt det til meg – så fikk jeg til og med tekstmeldinger fra tidligere United-spillere: “Jasså, det er i boks?”, spurte de.

Om det bare hadde vært så vel.

Det er mange grunner til at komplekse fotballoverganger ender i ingenting. Det fungerer nemlig ikke som på Football Manager.

Likevel, så fort én overgang blir bekreftet, så vil transfer-avhengige fans kun tenke på neste overgang. Psykologien i det hele er ganske så vill, men da jeg fortalte dette til en utdannet psykolog, Gary Lifo, så sa han følgende:

– Det handler om den følelsesmessige investeringen personer har når de støtter en fotballklubb. Klubbens lykke på overgangsmarkedet kobles sammen med vellykkethet-følelsen til supporteren. Det kalles “Reflected glory”.

Det er noe vi alle har kjent på denne sesongen, etter enda et uavgjort-resultat hjemme mot et dårligere lag. Det føles som om hele helga er ødelagt.

– Overganger er for mange målestokken på hvordan klubbens muligheter blir neste sesong. Etter at sesongen er over så er det egentlig også den eneste måten vi kan måle utvikling på også, siden vi ikke får se laget spille hver eneste uke. United-fansen ser at City gjør et par raske storkjøp, og følelsen av å ligge etter slår inn. Jeg så at en fyr, i et forum, fastslo at det nå er City – United 2-0.

Måten man dekker overganger på har også endret seg. Da jeg skrev dette kom jeg over en utskrift fra 2004, fra PSV Eindhovens offisielle nettside. Der stod det som følger:

– PSV-spiller Arjen Robben dro til Manchester United denne uka for å se nærmere på forholdene i klubben.

Ifølge hans far og agent Hans Robben er det imidlertid umulig å foreløpig snakke om en overgang.

– Vi har sett oss litt rundt, og også snakket med manager Alex Ferguson, sier far Robben.

– Jeg vil si at det var et vellykket besøk.

Det er to uker siden PSV-president Harry van Raaij informerte Robben-familien om Uniteds interesse.

– Vi fikk dermed tillatelse til å ta turen til Manchester, og det gjorde vi fredag og lørdag. Manager Alex Ferguson viste oss rundt på arenaen og treningsanlegget. Deretter spiste vi middag sammen.

Hans Robben understreker imidlertid at de ikke hadde fått noe konkret kontraktsforslag.

– Det eneste som ble diskutert var om det kunne være aktuelt med en overgang nå med en gang eller først til sommeren. Arjen trenger imidlertid litt tid til å tenke seg om. En ting er likevel klart. Han blir i PSV denne sesongen. Vi mener at man alltid bør avslutte en jobb man har startet på.

Det er bare 13 år siden dette skrivet, men man ville aldri sett noe liknende nå. PSV ville ikke lenger turt det. Fansen ville jo reagert med en “Hvordan våger en av våre beste spillere å dra til Man United for å se på forholdene?”.

United ville heller ikke tillatt det, siden de foretrekker å si null og niks om overganger før de er bekreftet. Klubben vil riktignok briefe journalister de stoler på. Jeg spurte for eksempel klubben om en spiller denne uka, og klubben hjalp meg med det.

Én annen ting er det at sosiale medier nå for tiden ikke ville klart å overleve med saker som den om Robben fra 2004. Spesielt ikke når det hele ender med at spilleren i stedet dro til en annen engelsk klubb. For Robben ble det en overgang til Chelsea, der Jose Mourinho var på vei inn. De lovet ham en lovende fremtid sammen med klubbens nye, kloke manager.

Det gikk altså galt for United med Robben i 2004, og de kommer til å bomme med andre spillere i tiden fremover. Én ting er imidlertid sikkert: United kommer til å kjøpe spillere i sommer. De kommer imidlertid også til å bomme på noen. Det finnes ikke noen enkel formel på det å lykkes på overgangsmarkedet.

United ledes imidlertid av en manager, en manager man burde stole på. Jeg skriver ikke det bare fordi han traff med sine fire signeringer i fjor sommer. Mitt råd: Ha litt tålmodighet. Ta litt fotballfri, fordi det går fort til pre-season. Det er nå bare én måned til jeg reiser til Los Angeles for den første kampen der.

Frem til det blir det mange uker med ville overgangsrykter.