Mitten om møtet med Mourinho

Få kjenner Manchester United bedre enn Andy Mitten. Som mangeårig sjef for United We Stand og etter et langt liv som United-supporter, følger han United verden rundt. Han bor delvis i Barcelona og delvis i Manchester, og jobber som journalist for flere store fotballblader, deriblant FourFourTwo og United-Supporteren. Han skriver fast for både united.no og United-Supporteren.

Av: Andy Mitten
Oversatt av: Bjarte Valen

Jeg kommer til Oslo denne uken og forventer at det vil være betraktelig kaldere enn sist jeg besøkte byen i august.

I Oslo skal jeg se kampen mot Tottenham sammen med skandinaviske United-fans og det blir en svært viktig kamp for United.

Mourinhos menn kan rett og slett ikke spille uavgjort for femte gang på rad i en ligakamp på Old Trafford. Gapet til toppen kan ikke bli større nå og det er på høy tid at United slår et lag fra den øvre tabellhalvdelen igjen.

Eksklusivt intervju

Det har vært en travel uke, så travel at jeg går glipp av min første bortekamp i Europa på flere år. Å komme seg til Odessa og tilbake på to dager viste seg å være umulig for meg.

Likevel var det to intervjuer, som jeg ble spurt om å gjøre denne uken, som i realiteten avgjorde valget for meg.

Mandag intervjuet jeg tidligere United-manager Ron Atkinson live på en scene i Dublin, men det intervjuet jeg antar at du ønsker at jeg forteller mer om var det jeg gjorde med Jose Mourinho sist torsdag.

Det var første gangen jeg intervjuet ham og vi hadde en prat på 51 minutter på kontoret hans på Carrington.   

Jeg legger ikke skjul på at det var et scoop for United We Stand, spesielt ettersom Mourinho ikke har gjort noen andre eksklusive intervjuer på tomannshånd siden han overtok jobben i United.

Jeg har allerede hatt andre medier på tråden som tilbyr penger og rikelig med publisitet for oss om de får intervjuet.

Jeg er imidlertid ikke interessert.

Mourinho gikk med på å gjøre intervjuet og snakke åpent med en fotball fanzine som i all hovedsak blir lest av folk som kjøper bladet utenfor stadion på kampdager.

Og jeg er takknemlig for det, akkurat slik Mourinho er takknemlig for den støtten han får på kampene fra våre lesere.

Jeg forespurte United om å få intervjuet av flere grunner. Egentlig er intervjuet ganske historisk. Jeg ønsket også å intervjue David Moyes da han hadde det som vanskeligst i United, men det ble ikke noe av.
Da Moyes fikk sparken i United sendte han meg en tekstmelding der han ba meg viderebringe en beskjed til alle United-suportere om at han satte stor pris på støtten han hadde fått blant mange supportere. Jeg gjorde som han ba meg om, men tilbakemeldingene fra fansen kan best beskrives som en blandet reaksjon.

Moyes er en sympatisk og respektabel mann med integritet, men han var aldri en god manager for United. Likevel er jeg glad for at ting er i ferd med å snu for ham i Sunderland etter en tung start.

Skulle takket ja

Etter at han måtte gå fra United, ble jeg godt kjent med David Moyes da han var i spanske Real Sociedad og jeg intervjuet ham flere ganger.

Han forklarte til meg at han hadde ønsket at han hadde gjort intervjuet med meg som United-manager slik at han kunne forklart til fansen hva han forsøkte å gjøre med United uten at ordene hans hadde blitt vridd og vendt på av massemedia.
Han kunne også gjort intervjuet i regi av Uniteds medieavdeling, men da ville intervjuet ha blitt farget av en positivitet som på det tidpunktet slett ikke representerte den virkelige situasjonen på Old Trafford.

Jeg prøvde også på Louis van Gaal Jeg kjenner en av hans beste venner og spurte flere ganger om det var mulig å få til et intervju til United We Stand. Men selv om vennen ga meg mye informasjon som var til stor nytte, fikk jeg aldri til et intervju med Van Gaal.

Selv etter at Van Gaal fikk sparken forsatte jeg å motta informasjon fra nederlenderens venn og Van Gaal var overbevist om at han hadde United på rett kjøl om han hadde fått sitt tredje år.

Jeg hadde visse reservasjoner mot Jose Mourinho da han fikk United-jobben, men følte samtidig at massemediene var i overkant kritiske til ham. Knivene hade virkelig blitt slipte.

Mange journalister mener han er ferdig, eller i det minste, ikke i nærheten av den manageren han en gang var da han var en av de aller, aller beste managerne i verden.

Kun tiden vil gi et klart svar på det.

Mange United-supportere har imidlertid ytret lignende synspunkter på sosiale medier, men det står i sterkt kontrast til atmosfæren på kampene, om en da ser bort fra de gjestene lagene sine supportere.

West Ham-fansen sang blant annet «You’re not special any more» etter at nok en hjemmekamp hadde endt uavgjort. Og så ble Mourinho bortvist fra benken.
Fremfor å gå på tribunen, gikk han inn i Uniteds garderboe der han så kampen på tv. Vi kan bare tenke oss hvilke tanker som gikk gjennom hodet hans etter å ha blitt bortvist fra benken for andre gang på tre hjemmekamper.

Gir av seg selv

Mourinho er imøtekommende overfor journalistene i Manchester som dekker United.  Han snakker med dem off record, noe Van Gaal aldri gjorde.

Så langt har Mourinho vært ganske fornuftig i sin omgang med journalister, og fremstår på ingen måte like bombastisk som han gjorde i Chelsea da han virket å ville slåss mot hele verden.

Jeg snakker med mange om Jose Mourinho. De fleste av United-spillerne er definitivt på hans side, men det må de også være siden han er sjefen. Noen av dem har derimot blitt overrasket over at han har kritisert enkeltspillere i all offentlighet.

Da jeg var i Portugal nylig, snakket jeg med flere kjente fotballpersonligheter som kjenner ham.  

«United har en angrepsrekke som kan vinne Champions League, men et forsvar som hører hjemme i portugisisk 2. divisjon», sa en av dem til meg. Jeg skulle gjerne ha gitt deg navnet på han som sa det, men dette var ikke noe han sa i en intervjusammenheng og det var en privat samtale vi hadde.

Når det er sagt, jeg er uenig med ham.

David de Gea er en strålende keeper og Antonio Valencia har vært mer enn god nok til å fortjene ny kontrakt. Eric Bailly hadde ogsp en solid start på United-karrieren.

Men så, dessverre, blir det litt mer komplisert. Luke Shaw har ikke imponert denne sesongen og har ennå tilgode å overbevise Mourinho.

«Jose er en veldig god manager og i Portugal er vi meget stolte over ham, men han er altfor emosjonell», var et annet synspunkt som ble ytret fra en høyt profilert skikkelse i portugisisk fotball.

De viktigste menneskene i United, lederne, stiller seg bak Mourinho. Men igjen, det må de gjøre. De gamblet ved å ansette ham og de er avhengig av at han får ting til å fungere.De innser imidlertid at han kan trenge noe mer tid enn de først antok.

Mange synes det er snodig at en mann som alltid har sagt at han drømte om å lede United kan fremstå så sur. Akkurat nå virker det ikke som drømmen har gått i oppfyllelse for Jose, men altfor mange er altfor raskt ute med å bedømme han, meg selv inkludert, på det vi har sett via media.

Negativitet hjelper lite

Og kanskje kunne personer rundt ham i klubben vært mer positive. Mange ansatte i United fremholder hvor godt de hadde det og hvor rosenrød situasjonen var under Sir Alex Ferguson. Det er nok sikkert sant, men det hjelper ingen å klage og se tilbake på fortiden når United må se fremover.

Jeg snakket med en tidligere United-spiller forleden dag. Han var klar: «Sutrekoppene i klubben er som en kreftcelle. De hjelper definitivt ikke Jose».

En overveldende majoritet av United We Stand sine lesere ønsket at Mourinho skulle bli mannen som overtook etter Louis van Gaal allerede i januar.

Mourinho fikk over 85 prosent av stemmene da vi spurte leserne og det overrasket meg hvor få som ønsket Ryan Giggs som manager. 5-6 prosent og det er ikke flere nå.

Da jeg spurte vår nye manager om et intervju var gleden stor da han takket ja. Jeg tror han ser verdien i ikke å få ordene sine vridd og vendt på og han benyttet anledningen til å stille spørsmål om United-fansen og supporterkulturen blant Uniteds trofaste tilhengere.

Jeg var fornøyd, og Jose var fornøyd også. Ikke med Uniteds ligaplassering i øyeblikket, ei heller å ha blitt bortvist fra benken to ganger, men han ga meg et inntrykk av en manager som er fast bestemt på å lykkes i en jobb som han har ventet lenge på.

Vi snakket om Sir Alex Ferguson, Ryan Giggs, Ed Woodward, religion, Premier League og viktigheten av å utvikle egne spillere i United.  Taktikk, spillestil, endringer i samfunnet, vinderpause, britiske tradisjoner var også blant temaene vi kom inn på.

Jeg spurte ham om hvorfor han ikke applauserte fansen etter kampene og hvorfor han refererer til klubben som Man U. Dessuten spurte jeg han om Manchester som by.

Om han hadde valgt klubb basert på en behagelig livsstil hadde han vært i Los Angeles, Milan eller Madrid. Ikke London eller Manchester. Men han har valgt disse byene fordi det finnes store fotballklubber her.

Jeg følte definitivt at han skjønner hva United handler om at han vil bli her i mange år, men det siste avhenger naturligvis av resultatene han oppnår.  

Å bli nummer seks i ligaen tre år på rad for eksempel vil ikke være bra. Og det vet Mourinho.
Men han vet også hva som skal til for å gjøre United til en virkelig storklubb igjen.

Jeg ønsket å stille ham mange, mange flere spørsmål og jeg kunne pratet med ham i seks timer, men til syvende og sist var vi heldige som fikk et intervju som faktisk varte i nesten én time.

Allerede nå har han gjort det klart at han ønsker å forholde seg til færre, ikke flere, mennesker. Det er hundrevis av interesserte som legger beslag eller ønsker å legge beslag på tiden hans allerede. Uansett hvor spesiell han er, og har vært, er han et menneske og det finnes bare en av ham.

Mourinho imponerte meg. Han virker definitivt som en manager som er glad for å vre der han er og United-fansen bør gi ham tid og tålmodighet.

Louis van Gaal fikk to år. Fair Enough. Mourinho vil trenge, og fortjener, minst like lenge.

Kanskje til og med lenger, fordi fotballen som laget hans spiller er ganske underholdende.