Selvsagt sier United nå at de ikke vil selge. Alt annet ville vært taktisk dumt. Samtidig så tror jeg nå at Martial er til salgs. Alle spillere (kanskje unntatt De Gea) er jo det – hvis prisen er rett.
Annonse
Det videre handler mest om noen vil betale det United ønsker, og om kjøpende klubb er en akseptabel klubb å selge til for United – eller om United får byttet ham mot en spiller de selv ønsker. Husk nemlig hva Mourinho sa til spillerne like før ligaslutt: «De som ikke vil være med videre – de kan dra».
Derfor tror jeg i skrivende stund at Anthony Martial spiller i en annen klubb når overgangsvinduet stenger 9. august. Han er såpass attraktiv at det vil være interesse.
Men:
Anthony Martial har én eneste grunn til å være misfornøyd, og det er at José Mourinho mener at Alexis Sánchez er en bedre spiller ham.
Det er alt.
Men jeg gråter ikke én eneste tåre når han sannsynligvis skifter klubb senere i sommer.
Men før jeg begynner å mene. La oss begynne med fakta.
Var førstevalg
Annonse
Anthony Martial hadde vunnet plassen om venstrekanten i januar. Han hadde vært bedre enn Marcus Rashford så langt i sesongen.
Før Sánchez-signeringen spilte han 19 ganger på 35 kamper 60 minutter eller mer, noe som betyr at han spilte 60+ minutter i 54 prosent av kampene.
Etterpå gjorde han det sju ganger på 21 kamper, 33 prosent.
Fra Supercupfinalen mot Real Madrid og frem til og med Burnley-kampen 20. januar leverte han 11 mål og ni målgivende i alle turneringer for United. Det viser ganske klart at karrierene til spillere ikke nødvendigvis stopper opp selv om de har José Mourinho som trener.
Det er flotte tall, uansett spiller, og jeg føler det er hovedargumentet for at dette er mest José Mourinhos skyld. Martial hadde variert, men han hadde levert. I alle fall målpoeng.
Forsvant etter Sánchez-signeringen
Så signerte United Alexis Sánchez, en spiller Mourinho, tross Martials målpoeng og etter å ha jobbet med franskmannen i halvannet år, åpenbart mente var bedre.
Det endret rammevilkårene.
Annonse
Franskmannen gikk fra å oftest være ren venstrekant, til å bli forsøkt på høyrekanten, på spissplass, av og til også som venstrekant, men på plassen han hadde gjort til sin i januar ble det flest innhopp fra benken.
Det har ikke Martial taklet på noen som helst måte.
Etterpå, etter 20. januar, leverte han nemlig kun én målgivende.
Uniteds resultater har bortimot vært like før og etter. United tok 2,2 poeng per kamp før Sánchez kom, og 2,0 etterpå. En seier i stedet for tap på tampen, mot for eksempel Brighton, ville imidlertid gitt nøyaktig samme poengsnitt før og etter chilenerens ankomst.
På dere leseres spillerbørs hadde han 6,35 i snitt frem til Burnley-kampen. Etterpå hadde han 5,12.
Det er ikke godt nok. Uansett om manageren måtte mene at en annen spiller er bedre, og han blir skuffet av det.
Men 6,35 og 5,12 – på deres spillerbørs. Vi snakker altså ikke om en spiller som har levert verdensklasse eller Europa-klasse jevnlig i United.
Mange mangler
Ja, han har en nærteknikk i verdensklasse, men ellers?
Hvor ofte vinner han en duell uten å gi bort frispark? Hvor mye hjelper han lagkameratene sine i det defensive? Er han en spiller å stole på når vi sliter? Gjør han lagkameratene sine bedre? Og – har han blitt veldig mye flinkere til å starte i bakrom eller er han fortsatt en spiller som venter på å få ballen i beina? Ja, hva er det egentlig vi husker – eller vil huske – fra Anthony Martial foruten dribleraidene og noen mål her og der?
Hvor mye har han utviklet seg siden supermålet mot Liverpool i debuten?
Annonse
For tankens skyld: Sammenlikn Martial med Nani, som var en mye diskutert kantspiller for noen år siden.
Det kan faktisk lett argumenteres for at Nani gjorde en mye bedre jobb totalt sett for United.
Jeg lar meg faktisk irritere over at en spiller som – i det store bildet – har levert så lite skal skape så stor splid blant United-fansen. Jeg lar meg også irritere over at han vil bort, og jeg er skuffet over at han og José ikke fant kjemien.
Jeg skulle gjerne sett Martial gråte for Mourinho, slik Marco Materazzi gjorde det.
Vanvittig potensial, ja, men hva er det vi har fått igjen for Martial? En 5. plass, en 6. plass og en 2. plass, en ligacup, en FA-cup og Europa League – det er det vi har oppnådd i Martials United-periode.
To av cuptitlene og den beste ligaplasseringen er også Mourinhos verk.
Svært variabel
Da Martial kom, i Louis van Gaals siste sesong, var han Uniteds nest beste spiller, hvis vi ser på lesernes spillerbørs og spillere som fikk karakter i mer enn 20 kamper. I 2016/17-sesongen var han vår 13. beste spiller på samme statistikk, mens han denne sesongen var vår 9. beste spiller som fikk karakter i 20 kamper eller mer.
Så igjen, stort potensial, ja, men til tross for mange målpoeng ut januar i 2017/18, fortsatt svært variabel og langt fra veldig god hver gang.
Vi tapte seks ligakamper denne sesongen. Martial var, foruten Lukaku, den offensive spilleren som spilte mest i de seks kampene (Huddersfield, Chelsea, City, Tottenham, WBA, Brighton)
Klubb nummer fire?
Og spør deg selv så: Hva trengs for at United skal gå til topps igjen? Ja, vi trenger kvalitet, men det er mange spillere som har kvalitet. Min mening: Vi trenger de rette typene, de rette personlighetene.
Annonse
Helt ærlig – trenger vi en spiller med representanter som lekker til fransk presse at spilleren ville bort for to måneder siden, for nå å gjenta dette offisielt?
Trenger vi en spiller som synes livet i United er så vanskelig at han etter fire måneder med trøbbel, faktisk hans første trøbbel i United-drakten, etter fire måneder hvor han faktisk ikke har levert noe selv – ikke orker mer?
Sier denne situasjonen virkelig mer om Mourinho enn om Martial og folkene rundt ham?
Hvem er det vi holder med?
Jeg holder med Manchester United. Spillere kommer og går, og er det én ting som er sikkert så er det at jeg ønsker at United har spillere som faktisk vil spille for klubben.
Er det én annen ting som er sikkert så er det at om jeg må velge mellom Martial og en Marcus Rashford eller Jesse Lingard, spillere som har vært i klubben hele karrieren, som vet hva United handler om, så vil jeg velge dem hver eneste gang fremfor en spiller som vil bort etter fire tøffe måneder.
Martial er 22 år gammel nå, men skifter han klubb i sommer vil han spille A-lagsfotball for sin fjerde «toppklubb» før han har fylt 23.
Det forteller meg en del om både spilleren og representantene hans.
Jeg er også krystallklar på at spilleren har hovedansvaret for egen utvikling. Dette gjelder på alle arbeidsplasser. Å skylde på sjefen fordi man ikke leverer – det er latterlig.
Man kan klage hvis man ikke får gjøre jobben sin, men Martial spilte cirka ti timer fotball for United etter at Alexis Sánchez kom – og jeg husker egentlig ingenting.
Glem heller ikke at Mourinho ga Martial sjansen fra start også etter at Sánchez kom, men at 22-åringen langt i fra var god verken mot Tottenham (tap) eller Newcastle (tap) og at han var den spilleren som skuffet mest da Chelsea ble slått i februar. Alle disse kampene ble altså spilt den første måneden etter at Sánchez kom.
Så vet jeg at han ble flyttet på, men han leverte ikke.
Overhodet ikke.
Trist
Lørdag avsluttet jeg boka jeg har lest de siste par ukene. Den handlet om Martials oppvekst og liv frem til og med det første året i United. Jeg fikk ikke inntrykk av at han var en såkalt «quitter» da, men samtidig så var han jo svært ung da han møtte på utfordringer i Lyon og Monaco.
At han nå vil bort er selvsagt et tegn på at han har gitt opp under Mourinho, og at det er lite kjemi med United-manageren.
Det er bare trist for oss United-fans.
Personlig er jeg nemlig overbevist om at hvis Martial hadde blitt så ville han hatt store muligheter til å bli den verdensklassespilleren vi alle tror han kan bli. Ja, han måtte utviklet seg, lyttet til råd og ja, han måtte forholdt seg til Mourinho eller eventuelt andre managere senere, men konkurransen er Rashford, Lingard, Mata og en snart 30 år gammel Alexis Sánchez.
Jeg er hundre prosent sikker på at han ville fått mer enn nok spilletid til å vise seg frem og utvikle seg også i United.
Ville Sir Alex godtatt dette?
Jeg ser også på en del andre spillere i toppklubber, som har måttet tåle konkurranse.
Hvordan svarte Gareth Bale da han ble flyttet rundt i Real Madrid? Vel, han svarte i alle fall med å avgjøre Champions League-finalen. Marco Asensio, i samme klubb som Bale, er like gammel som Martial. Hvordan har han respondert på mindre spilletid i perioder? I alle fall ikke som vår franskmann.
Så er det viktig å huske på at dette ikke bare handler om kjøpet av Alexis Sánchez. Det handler om en reaksjon på en litt tøffere periode.
Hva om Mourinho mente at Marcus Rashford var bedre enn Martial? Om så bare fra februar og ut sesongen? Hva om Sánchez kom nå i sommer – eller en annen stjerne kom neste sommer – og Martial da kom i samme situasjon som nå?
Er Martial så god at vi ikke skulle styrket oss offensivt, med Sánchez eller andre)?
Er det for mye forlangt å kreve at Martial må legge flere ting til spillet sitt enn disse dribleraidene? Det virker sånn – for Martial-klanen.
For å ta en enkel sammenlikning. Eden Hazard scoret 33 mål og serverte 18 målgivende pasninger på to sesonger selv om han måtte gjøre mer enn å bare angripe da Mourinho overtok Chelsea.
Ville Sir Alex godtatt dette?
Mannen som sendte Hughes, Ince og Kanchelskis på dør sommeren ’95 – fordi klubben alltid var viktigere enn enkeltspillere.
Det har jeg null tro på.
Hvis det var én ting som var viktig for ham var det å få full kontroll, ta full kontroll og sikre at det var manageren som styrte alt – med jernhånd.
Det tok noen år før han fikk det slik, men da startet gullperioden vår.
– Dra om dere ikke vil være her
Personlig tror jeg også at den største faren for Uniteds videre utvikling er om spillerne får for mye makt. Det skjedde under David Moyes. Det skjedde med Louis van Gaal. Så kan man like eller mislike José Mourinho, men er det én ting han ønsker – så er det å lykkes for United. Hans ettermæle avhenger av det.
Det samme kan faktisk ikke sies om Anthony Martial. Han har gitt opp.
Skal vi ta nye steg så må faktisk alle dra i samme retning, og spillerne må ta ansvar selv. Som Mourinho sa det til trenerteamet og spillerne i spillergarderoben etter et tap på slutten av sesongen.
– Om dere ikke er fornøyde, om dere ikke ønsker å være en del av de videre planene, ja, da kan dere dra.
Jeg utelukker ikke at Martial er blant dem portugiseren tenkte på, og med det sitatet i tankene så tror jeg at United kommer til å kvitte seg med ham nå i sommer.
Jeg vet ikke om hvor mange av dere som av og til venter utenfor Carrington, for et bilde eller en autograf med en av United-spillerne.
Nå skal jeg være litt slem, siden jeg ikke er der hver dag, men om jeg var der 10 ganger i 2017/18-sesongen så la jeg aldri merke til at Martial stanset for fansen. Ander Herrera derimot, stoppet så godt som hver gang, enten på vei inn eller ut, av og til begge ganger. Martial har frest forbi, gjerne mens kjæresten har holdt for ansiktet for ikke å bli tatt bilde av.
Dette kan fort styrke oss
Det positive er at han er salgbar.
Han er 22 år, har kontrakt frem til 2019, men glem ikke at United har opsjon på ytterligere ett år. Vi har altså fortsatt ganske så god kontroll på ham, og det vil overraske meg stort om han forsvinner for mindre enn 60-80 millioner pund i en totalavtale. Alternativet er nok en bytteavtale.
Selv så håper jeg selvsagt at han forsvinner ut av Premier League. Hva med en bytteavtale med Juventus, for eksempel en Alex Sandro?
Totalt sett kan dette altså styrke oss, samtidig som et salg av Martial åpner for å hente inn en offensiv spiller på høyresiden, som vil bedre balansen der. Med Martial i stallen – og enda en høyrekant – så ville det blitt for mange der framme.
Da får vi også inn spillere som vil spille for oss.
Jeg håper fortsatt at Martial blir værende, at det blir enighet om ny kontrakt og at han blir den spilleren vi alle drømmer om at han kan bli det.
Men jeg tror Mourinho har nok annet å tenke på enn å måtte forholde seg til en skuffet og ung franskmann som egentlig vil være et annet sted.
