Mine tanker før Liverpool

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste av Uniteds kamper.

Her er hans tanker før lørdagens storkamp mot Liverpool.

Mine tanker før Liverpool:

Jeg bryr meg svært lite om hvordan vi slår Liverpool.

Så lenge vi gjør det.

Om Liverpool skaper sjanse etter sjanse, men vi stjeler seieren: Helt topp.

Om vi faktisk setter dem på plass etter en kamp hvor vi er godt organisert og faktisk evner å gjøre noe med ballen når vi først har den: Enda bedre.

Det er bare én, eller faktisk to ting, som teller. Det ene er at vi selvsagt helst skal vinne denne, men det aller viktigste er faktisk at vi ikke taper.

Jeg orker ikke flere måneder med Liverpool-fans som flyter på godt angrepsspill og seier mot oss.

En seier hadde vært viktig for å jekke dem ned.

Det er viktig at Liverpools eneste lyspunkt nå – og i nærmeste fremtid – blir litt morsom angrepsfotball på sitt beste, men null titler.

Personlig tror jeg det verste vi kan gøre er det noen United-fans (forståelig nok) håper på. Det verste vi kan gjøre er nemlig å angripe Liverpool, å tro at løsningen er at vi skal dominere voldsomt mot dem, sette dem voldsomt på plass, bare fordi vi spiller hjemme eller fordi vi på en måte skal vise hvor gode vi kan være.

Jeg tror ikke det skjer, jeg er ganske sikker på at José Mourinho er for smart og fotballklok til det.

Han vet at Liverpool elsker å møte lag som de kan få kjøre overganger mot. De eneste unntakene denne sesongen er egentlig 5-0-tapet deres borte mot City, der de ble 10 mann tidlig, og 4-1-tapet borte mot Tottenham.

Samtidig er det bare å innse at vi ikke spiller fotball som Tottenham eller City. Ja, jeg vet, det er selve essensen i frustrasjonen til mange, men vi gjør ikke det. Det er heller ikke bare å trykke på en knapp for at det skal skje.

Det vil derfor, tror jeg, være svært uklokt, å forsøke å slå Liverpool ved å gå i strupen på dem lørdag. Vi er ikke gode nok verken i presspillet eller angrepsmønstrene våre til å gjøre det.

Eller for å si det på en annen måte – jeg tror Liverpool uansett vil være bedre enn oss på akkurat det. Derfor vil det være uklokt å prøve å slå dem på det de sannsynligvis er bedre enn oss på.

Målet må være å gjøre det vi faktisk har gjort mot Liverpool de tre gangene vi har møtt dem allerede med José Mourinho – bare enda bedre.

Det betyr at vi først og fremst må få kontroll på Liverpool, og så må vi bli mye bedre med ball når vi først har den.

De tre foregående oppgjørene

I den første kampen med Mourinho mot Liverpool (0-0), borte på Anfield høsten 2016, lyktes vi nesten perfekt defensivt. Hjemmelaget skapte kun tre sjanser i løpet av 90 minutter, vi var svært trygge med ball på midtbanen veldig lenge, vi hadde kontroll, men vi skapte altfor lite med ball da vi først fikk den. Vi skapte bare halvannen sjanse, siden vi var direkte hjelpesløse med ball denne dagen.

Uniteds lag da (4-2-3-1): De Gea – Valencia, Bailly, Smalling, Blind – Herrera, Fellaini – Rashford, Pogba, Young – Zlatan

På hjemmebane i januar 2017 (1-1) skuffet vi egentlig.

Bortelaget hadde en del skader, vår form var god, men akkurat som Mourinho vant på poeng på Anfield tidligere i sesongen så vant Klopp den taktiske kampen på Old Trafford, selv om vi var best kampen sett under ett.

Liverpool kastet seg over Michael Carrick, vi kom aldri i gang med vårt eget spill helt ordentlig, men det tok (igjen) over en time før Liverpool skapte sin første sjanse, selv om Paul Pogbas håpløse hands hadde gitt dem scoring før det.

Uniteds lag da (4-3-2-1)): De Gea – Valencia, Jones, Rojo, Darmian – Herrera, Carrick, Pogba – Mkhitaryan, Martial – Zlatan

På Anfield i høst (ny 0-0) startet vi nok en gang bra.

Vi presset samlet den første halvtimen, og frustrerte Liverpool. Romelu Lukaku fikk en kjempesjanse før pause, men misbrukte den – og det var det eneste vi faktisk skapte. David de Gea reddet poenget med en verdensklasse-redning før pause, men nok en gang slet Liverpool med å skape mange store sjanser selv om de da var best.

Uniteds lag da (4-2-3-1): De Gea – Valencia, Smalling, Jones, Darmian – Matic, Herrera – Young, Mkhitaryan, Martial – Lukaku

Og nå da?

Nemanja Matic, Scott McTominay og Paul Pogba fungerte ikke optimalt mot Crystal Palace sist, men jeg mener likevel at det er en selvfølgelighet at vi må starte med tre sentrale midtbanespillere mot Liverpool.

For å si det enkelt: Vi må starte med tre sentrale mot enhver motstander som regnes som vanskelig. Det er min mening.

Ander Herrera er ute, men Marouane Fellaini er aktuell igjen, men selvsagt helt uten kamptrening. Derfor mener jeg at vi kan tillate oss å bruke Scott McTominay fra start, spesielt hvis han får en slags markeringsrolle. Fellaini kan eventuelt gjøre en jobb fra benken om det ikke fungerer så bra.

Så vet vel alle at vi stort sett er gode hjemme.

Vi har tapt hjemme mot City to sesonger på rad, men resultatene mot de andre topplagene var forrige sesong: Seier mot Chelsea, seier mot Tottenham, uavgjort mot Arsenal, uavgjort mot Liverpool og altså tap mot City.

Denne sesongen er det seier mot Tottenham, seier mot Chelsea og altså tap mot City. Liverpool og Arsenal gjenstår hjemme.

Manchester United har altså ikke tapt hjemme mot et annet lag enn City under de drøye 20 månedene som Mourinho nå har ledet oss i.

Det beste vi kan håpe på lørdag? Realistisk, at det blir en reprise av forrige sesongs seier mot Chelsea. Da scoret vi tidlig, fikk kontroll og turte å spille mann-mot-mann over det meste av linja mot London-laget.

Jeg har likevel, som nevnt, ingen tro på at vi tør det fra start lørdag. Liverpool er, på papiret, for gode.

Vi må få kontroll defensivt først. Vi må få igang eget spill, vi må vise at vi klarer å spille oss ut av det presset vi alle vet vil komme, og som Klopp fredag sa ville komme.

Først da, først om vi føler en trygghet i alle faser av spillet, så tror jeg kanskje vi kan se litt av det vi så mot Chelsea forrige sesong og på Old Trafford for et par uker siden, da vi turte å stå ganske høyt, også etter 2-1.

Så vet jeg at mange er opptatt av enkeltspillere, hvem som starter, Young eller Shaw (eller Darmian)? Bailly inn for Lindelöf eller Smalling? Martial tilbake fra start? Eller Rashford? Eller Mata? Eller fortsette med Lingard? Alle slike spørsmål. Men, for å være dønn ærlig: Jeg tror ikke det kommer til å være avgjørende. Dette handler mye mer om spill og motspill enn enkeltspillere.

Det eneste kravet jeg stiller, og jeg blir fly forbannet om det ikke skjer, er at vi må være med fra første minutt. Vi var grusomme de første 25 mot Chelsea, og vi var langt i fra gode de første 55 mot Crystal Palace.

Mourinho sa fredag at dette, for ham, bare var en vanlig storkamp, men ingen skal tvile på at spillerne vet nøyaktig hva det handler om når de går ut på matta lørdag.

Dette er nemlig Liverpool, det er en spesiell kamp, og det er ingenting i nyere historie, også under Mourinho, som tyder på at United kommer uforberedt til kamp mot dem. Vi vet hva som møter oss. Vi vet hva som kommer.

Så må vi bare gjøre det vi skal godt nok.

Det er egentlig kun det jeg er usikker på, om vi klarer å være gode nok på det vi prøver på, men gjør vi det – da kan det bli en veldig hyggelig lørdag.

Ingen må nemlig tro at Liverpool er så gode som noen i media forsøker å bygge dem opp til å være.

Som Jürgen Klopp sa det fredag:

– Det er flere grunner til at United er to poeng foran oss.

Så håper jeg bare så inderlig at absolutt alle United-fans har sett hvorfor når klokka nærmer seg 15.30 lørdag.