Mine tanker etter Liverpool

Her kan du lese ansvarlig redaktørs tanker etter 3-1-tapet på Anfield.

Publisert Sist oppdatert

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans tanker etter søndagens 3-1-tap.

Mine tanker etter Liverpool

José Mourinho kommer ikke til å være United-manager når vi går inn i 2019/20-sesongen.

Det tror jeg de fleste har innsett.

Jeg har i alle fall innsett det, som dere kanskje har skjønt ved å lese mine tanker her på united.no de siste ukene.

Eller for å si det på en annen måte: Det mirakelet som må til for å snu dette, den seiersrekka og den kvalitetshevingen som vi plutselig må få stabilt i resten av sesongen for at han skal overleve, den er det helt umulig å både tro og håpe på.

Men én ting: Det betyr ikke at jeg ikke håper at vi vinner med ham på sidelinjen. Jeg er skrudd sammen slik at jeg vil støtte ham – og spillerne – så lenge de bærer drakta eller leder laget. Jeg føler at det er min jobb som United-fan, selv om jeg måtte være skeptisk, kritisk eller føler meg helt sikker på at manageren kommer til å forsvinne på et eller annet tidspunkt.

STABILT GODE? Vanskelig å tro eller håpe på at det plutselig skjer.

Søndag var det klasseforskjell, som man fryktet.

Vi er dårligere enn noen gang under portugiserens ledelse. Det visste vi.

Så håpet vi selvsagt at vi av en eller annen grunn, fordi disse kampene ofte lever sine egne liv, at vi skulle skape trøbbel for dem. Akkurat som vi har gjort de siste årene.

Men nå er forskjellen for stor.

Det er et enormt problem.

Jeg har selv skrevet og sagt flere ganger denne sesongen at manageren ikke passer til denne spillergruppa. Sånn er det bare blitt. Det er trist å skrive det. Det er trist å lese det. Det er trist å høre det når andre skriver eller sier det.

Fordi det betyr at vi kommer til å måtte starte på nytt igjen.

Og fordi vi ikke aner hvem som kommer inn eller hvordan det kommer til å gå.

TIDEN RENNER UT: United er 19 poeng bak ligaleder Liverpool etter 17 kamper.

Kanskje skriver jeg det samme som nå om nye 2-3 år.

Selv om vi måtte få førstevalget vårt som ny manager er det nemlig ingen garanti for verken trofeer eller fantastisk fotball. Husk at når vi begynner om igjen, selv om vi da skulle gjøre mye rett, så begynner vi på et nytt prosjekt mange år etter de største rivalene våre.

Derfor, som jeg også har skrevet før: Vær forberedt på mye mer lidelse som United-fan.

Når det gjelder Mourinho er spørsmålet nå mest når noe skjer. Om det skjer i løpet av sesongen eller etter sesongen.

Så skal det sies at en del i denne spillergruppa heller ikke presterte under David Moyes og Louis van Gaal, så ingen må tro at dette handler om ett eneste problem – altså manageren. Dette er sammensatt, fra toppen i hierarkiet og ned til spillergruppa, som alle av ulike grunner selvsagt også må ta en stor del av skylden. Men som så ofte nevnt – det er manageren som får svi – uansett hvor mange andre som har sin del av skylda.

Det er spesielt to ting, for meg, som peker seg ut som det verste med søndagens kamp.

STOR AVSTAND: Det er lenge siden forskjellen mellom United og Liverpool var så stor som den var søndag.

A) Tidligere har vi vært klart underlegne Manchester City. Nå er vi også klart underlegne Liverpool. Avstanden opp til våre to største rivaler er dermed større enn den har vært i moderne tid. Vi har skjønt det, men nå så vi det.

B) Og fotballen vi spiller er så langt unna noe som kan gi håp om at denne gjengen (manager/spillergruppe) skal nærme seg toppen. Den utviklingen, spillemessig, han var avhengig av, den har uteblitt. Det vi nå driver med er ikke konkurransedyktig på det nivået vi faktisk ønsker å konkurrere på.

Når det gjelder B er ikke jeg blant dem som mener at det bare er én måte å spille god fotball på, men man kommer ikke unna at vi, av ulike årsaker, gradvis har blitt dårligere.

Da vi nylig fortalte cirka 90 reisende som var på tur med Supporterklubben om hvordan vi jobbet, så kom en ung gutt bort til meg etterpå.

Han sa:

– Intenst! Det er et bra ord, det. Bruker dere det ofte?

Jeg ble svar skyldig, men jeg var helt enig.

Intenst er et veldig bra ord. Det er et ord som ofte beskriver de beste lagene i verden. De spiller med stor intensitet. United gjør ikke det.

INTENST: Anfield var intenst. Liverpool spilte med intensitet. United gjorde ikke det.

Tenk så frem til senvinteren og våren. Da skal vi spille hjemme mot Liverpool, Chelsea og City, og borte mot Tottenham og Arsenal.

I skrivende stund vil de fem nevnte lagene være favoritter i alle de fem kampene, selv i kampene som spilles på Old Trafford. Noe annet er det umulig å si.

Bare der er det blitt en forskjell på noen få måneder.

Vi har jo slått Liverpool, Chelsea, City, Tottenham og Arsenal de siste ti månedene, men nå føler jeg meg ikke særlig høy i hatten før disse oppgjørene.

Et tredje og minst like stort problem er at våre største stjerner, våre største kjøp, Pogba, Sánchez, Lukaku nå og man kan også legge til Mkhitaryan – av ulike årsaker ikke er i nærheten av å levere godt nok.

Det sier seg selv at de beste må levere hvis man skal være best eller veldig god.

BENKESLITER: Verdensmester Paul Pogba er ute i United-kulden.

Så er jeg veldig klar på at det er ulike årsaker til det, og en del av dere husker kanskje det jeg skrev om Paul Pogba i forrige kommentar. Som ventet fikk han ikke spilletid mot Liverpool, men vi har én mann som sportslig ansvarlig – José Mourinho.

Det er hans ansvar å få denne gjengen til å levere, og når pila er så variabel, når avstanden opp til de beste er så stor og pila faktisk er så på vei nedover som den nå er – uten særlig håp om at den plutselig stabilt skal peke oppover igjen – så har han et stort problem.

Det som var en fin nok start, med to trofeer i sesong 1 og deretter vår første topp 3-plassering siden Sir Alex – 2. plassen forrige sesong – har bare blitt dårligere.

Så er det noen som roper ut om et managerskifte nå, i dag. Jeg er ikke blant dem. Hvorfor ikke, spør noen. Håpløst, vet jeg at andre vil si.

Jo, fordi jeg ikke vet nok, og jeg vil ha en klar plan for veien videre før det skjer. Og fordi jeg ikke vet noe om hvor giftig atmosfæren eventuelt skulle være på Carrington.

Andy Mitten har tidligere skrevet og sagt i andre medier at når et managerskifte skjer, så vil det skje etter at Ed Woodward har tatt en prat med sentrale skikkelser i spillergruppa. Hvis forholdet mellom manager og spillergruppe er så ille at et skifte er det eneste som må til, så tror jeg alle er enige om at et skifte må skje nå.

Men hva om det ikke er det?

Mourinhos forhold til Pogba og hans klikk er én ting, men resten?

Hva om det ikke er åpenbart at Michael Carrick, Kieran McKenna eller Nicky Butt er et alternativ som vil gjøre United bedre? Da venter man selvsagt, uansett hvor mye noen fans eventuelt har manageren i vrangstrupen.

Og nei, for meg så er det ikke godt nok å prøve seg med noe ala «Alle ville gjort det bedre». Vi har hatt tre managere på rad som ikke har klart det. Vi har nå verdens mest suksessrike manager, som har lyktes i alle andre klubber, så nei, det er ikke nødvendigvis slik at alle andre ville gjort det bedre selv om det ikke fungerer nå.

BEDRE MED ASSISTENTENE: Ansvarlig redaktør er skeptisk.

Jeg skrev og sa for noen uker siden at jeg ikke trodde Liverpool-kampen var avgjørende for manageren, men at kampene mot Cardiff, Huddersfield, Bournemouth og Newcastle de neste ukene kan bli det. Ikke fordi det er der nivået vårt er nå, eller at det er nivået forventningene våre er på, men vi ligger nå 11 poeng bak 4. plassen. Det er langt, så langt at jeg uansett nå ikke tror at vi klarer topp-4.

Skulle det bli nye tap – eller poengtap – de neste ukene så skjønner alle hva det betyr, både for tabell og manager.

Personlig er jeg svært skeptisk til å hente en manager utenfra midt i sesongen, et navn som antakeligvis ikke en gang topper ønskelista vår, én person som hentes bare fordi han er tilgjengelig, én person som sannsynligvis ikke kjenner United, spillergruppa eller utfordringene klubben har – og som uansett vil få liten sjanse til å gjøre mye med stallen i januarvinduet.

Jeg mener at det kun er ett navn som må toppe lista vår, og at jobben med å få ham allerede bør ha startet. Det navnet er Mauricio Pochettino. Han ville vært viktigere enn alle verdens midtstoppere eller stjerner.

FØRSTEVALGET: Mauricio Pochettino.

Så skjønner alle at det blir vanskelig.

Vi må derfor juble hver gang Tottenham taper.

Vi må juble hver gang et trofé ryker for den gruppa. Vi får faktisk glede oss over den enorme gjelden de sitter igjen med etter byggingen av den nye arenaen sin, og så får vi håpe at prosjektet der dør ut – slik at også Pochettino faktisk er villig til å dra andre steder. Så får vi også håpe at Real Madrid ikke trenger ham på samme tidspunkt.

Jeg tror ikke nødvendigvis at Pochettinho er like umulig som mange vil ha det til, men jeg tror han må sitte med følelsen av at han ikke kommer til å få til mer i Tottenham enn det han har gjort.

Så vet jeg at Eddie Howe over tid har levert spennende saker i Bournemouth, og har en tydelig stil. Det er kanskje synd at Julian Nagelsmann allerede har valgt sin nye klubb, siden hans ville offensiv ville blitt tatt godt imot uansett hvor naivt det av og til ser ut som og Leonardo Jardim har stort sett fått det til. Zinedine Zidanes CV er heller ikke så verst.

For meg, i skrivende stund, er det imidlertid den muligens litt naive tankegangen med Ryan Giggs – og muligens, på grunn av ham, flere fra Class of 92 – som er alternativ to.

ANDREVALGET: Ryan Giggs – med et par andre fra Class of 92.

Den eneste grunnen er at vi da vil få folk i sentrale sportslige posisjoner som vet hva United handler om – eller skal handle om. Som vet hva «The United Way» er.

Så betyr ikke det nødvendigvis at vi med den løsningen blir best igjen, men det er noe beroligende med å vite at det er folk som har United i hjertet sitt som skal gjøre et ordentlig forsøk. Man vet i alle fall da at alle grep de gjør vil være for at vi skal likne mer på oss selv igjen.

Sånn sett er det et prosjekt jeg ville vært villig til å støtte ganske så lenge, selv om det ville vært fryktelig trist om det endte som en bom.

Vi har jo selv sett splittelsene også blant fansen nå med José Mourinho. Jeg grøsser med tanken om vi plutselig skulle få en hverdag hvor en del United-fans oppfører seg på samme måte mot for eksempel Ryan Giggs som de oppfører seg mot José Mourinho, bare fordi han heller ikke får det til.

Inntil videre mener jeg at vi får håpe vi vinner mest mulig på veien.

Jeg tror nemlig de som ønsker et managerskifte får ønsket sitt oppfylt innen sommeren uansett, så da får vi bare håpe det blir minst mulig lidelse frem til det sannsynligvis skjer.

PS1. Hvis noen ikke har kontroll. David Moyes ble ikke avsatt før det var helt umulig for United ikke å komme seg til Champions league sesongen etter. Louis van Gaal ble avsatt etter at han heller ikke klarte topp-4, selv om Woodward og United ventet med å ta affære til FA-cupfinalen var spilt, en finale United vant. Følger ledelsen samme tanke i 2018/19 så må United altså være matematisk for langt bak 4. plassen i ligaen til å ta den, og også være utslått av Champions League – og kanskje også ha røket ut av FA-cupen – før noe skjer.

PS2. De som lurer på hva jeg tenkte om enkeltspillere, kan se spillerbørsen jeg la ut på united.no rett etter kampslutt søndag.

Mine tanker fra ansvarlig redaktør ligger alltid i menyen, under sesongen. Der kan du lese alle hans innlegg.

Powered by Labrador CMS