Mine tanker etter Hull

Ansvarlig redaktør etter Uniteds tredje strake seier.

Publisert Sist oppdatert

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter de fleste United-kamper. Her er hans betraktninger etter å ha vært til stede på Old Trafford lørdag.

Først:

Jeg må få gratulere en meget tålmodig og ivrig United-fan.

Da jeg møtte ham lørdag hadde han vært over på 14 United-kamper i kalenderåret 2014. United hadde ikke vunnet noen av dem.

Da har man rett og slett vært ekstremt uheldig.

Før lørdagens kamp hadde United spilt38 tellende kamper i 2014. 17 av dem var vunnet. Åtte hadde endt med uavgjort og 13 var tapt.

Av de 21 kampene United hadde tapt eller spilt uavgjort hadde denne United-Supporteren altså klart å «prikke» inn 14 som de kampene han så live.

Det er helt vanvittig, og jeg kan bare håpe han nå får 14 strake seirer på rad.

De utskjelte

Jeg aksepterer lett at folk har andre meninger enn meg selv.

Men jeg er ikke veldig glad i de som er så svart hvite her i livet at de enten hyller eller korsfester en spiller for alltid bare på grunn av én hendelse, én kamp eller én dårlig periode.

Derfor satte jeg ekstra pris på Chris Smalling, Marouane Fellaini og Ashley Youngs kamp lørdag.

chrissmalling

– Jeg vil aldri se ham spille for United, sa noen.

Andre fulgte opp med varianter av samme utspill.

Det var ikke måte på hvor kritiske noen var.

Marouane Fellaini: Stakkars fyr. Han ble solgt fra Everton til United bare for å ødelegge for oss. Skal man tro en del så var det i alle fall slik i fjor. Det var ikke måte på hvor elendig han var, hvor milevis unna United-kvalitet han var eller hvor sjanseløst det var å ham i United. Så toppet det seg på ynkelig vis da noen hånet ham med ironisk jubel hver gang han var borti ballen i generalprøven før sesongen, mot Valencia.

Ashley Young: Jeg har sett renspikka rasisme i vårt eget kommentarfelt her på united.no. Jeg har sett folk som har gledet seg over at han ble skadet, eller som håpefulle har ventet på at han skulle bli skadet eller solgt eller få byllepest eller hva som helst.

Uansett hva disse tre – og også noen andre – har gjort i kortere eller lengre tid nå, så er det noen som tolker det i verste mening eller bruker uttalelser eller hendelser for å latterliggjøre. Det noen slipper spillere unna med er disse blitt korsfestet for.

Jeg er ingen helgen, selv. Og jo, Fellaini var altfor dårlig i fjor. Ashley Young hadde heller ingen god sesong, og Chris Smalling har hatt enkelte dårlige kamper og han er langt i fra noen Mats Hummels MED ball, selv om jeg står knallhardt på at han nå, foruten feilvurderingene  mot City, har vært god  helt siden Chelsea-kampen hjemme.

Men å aldri ville se dem igjen? Å nesten håpe at de gjør det dårlig når de først kommer på banen for United? Eller glede seg over en skadet United-spiller? Nei, for meg vil det alltid være lavmål.

Chris Smalling var en gigant i midtforsvaret lørdag. Nå var jeg i tribunemodus med synging og litt annet fokus enn normalt i sofaen. Jeg fikk kanskje ikke med meg like mye som man får foran tv-skjermen, men mitt inntrykk var at han var feilfri defensivt. Det var ikke en tapt duell. Det var ikke et dårlig valg i duellspillet. Jo da, et par rare offensive pasninger, men det tåler vi. Det har alle.

Marouane Fellaini: Mye bra. Noe litt mindre godt, men en helt annen spiller enn i fjor. Nå er han den Fellaini vi kunne se i Everton. Han bidrar. Og mot Hull viste han faktisk også ganske så bra teknikk på små flater.

young

Hvor vil jeg med dette?

Jo, jeg vil få frem at jeg gledet meg over dem. Jeg koset meg over hver vellykkede pasning, dragning eller vunnet duell. Fordi jeg synes de ofte blir urettferdig behandlet. Når noen United-spillere først får lynsjemobben mot seg så blir den delen av fansen blinde for det som faktisk er bra, mens hver eneste lille feilpasning (som alle har) fører til nye mishagsytringer og skjellsord. Det er tull og tøys av de som driver med sånt, er min mening. Ta da heller Louis van Gaal, som bruker dem, eller David Moyes, som brukte dem i fjor eller Sir Alex Ferguson – som faktisk kjøpte Smalling og Young. Spillerne gjør så godt de kan, de. Det skjønner alle.

Så kan vi diskutere oss imellom til vi blir blå om de er gode nok når vi skal tilbake til toppen av europeisk fotball, men hvis noen av dere som leser dette føler seg truffet, så håper jeg at i alle fall én av dere tenker dere om før dere sprer eder og galle i ulike sosiale medier neste gang. I så fall har disse setningene gjort en nytte.

Ellers:

Michael Carrick. Chris Smalling og Ander Herrera var også meget gode, men for meg var Carrick banens beste. Jeg hadde tenkt å se kampen én gang til, i opptak, for å dobbeltsjekke om han var så bra som det virket som fra tribunen. Jeg fikk ikke gjort det, men inntrykket sitter fortsatt like sterkt i. Hull ble aldri noen målestokk, men han leverte en perfekt kamp. Få pasningsfeil, ser også kreative løsninger og flink til både å lese og bryte opp motstandernes spill etter balltap.

Ángel Di María: Hvor alvorlig var den lyskeskaden? Det vet vi vel ikke. I verste fall er det fort snakk om 4-6 uker, men kanskje, kanskje gikk han av før det virkelig smalt? Uansett. Det er allerede fastslått at han ikke er med mot Stoke, og nå må United være fornuftige. Med det mener jeg at han kan spares eller benkes også videre i et par kamper, OM det er nødvendig. Det er ikke vits i å risikere noe, heller ikke mot Liverpool. Er han raskt tilbake kan vi heller vurdere ham fra benken i noen kamper, før han eventuelt går inn på laget igjen. Gutten har spilt alt som er mulig er i 2014, La Liga, spansk cup, Champions League, VM, treningskamper for Real Madrid, alt av landskamper både før og etter VM og så alt for United.

mata

Ander Herrera (og Mata): Og med Di Maria på sidelinjen så er det duket for mer av Ander Herrera. Det er ikke et altfor ille bytte. Vi vet allerede at som type er Herrera mye av det vi har manglet de siste årene, og mot Hull viste han også dette. Hardtarbeidende, god til å presse motstander, også høyt i banen og en offensiv trussel. Herrera og Matas bevegelser er etter min vurdering grunnen til at Carrick fikk plass og rom til å være så god, og dermed helt avgjørende for at United dominerte så mye som vi gjorde.

Falcao (og Mata): Mangler tydelig matchtrening, og det er ikke rart. Nå handler det om å kunne gi ham det, og med sju kamper de neste 31 dagene bør det være muligheter. Traff forresten en fyr lørdag som hadde satt penger på at United vant 4-0. Han bannet og svertet en del da DEN sjansen på overtid ikke gikk inn. Forresten, angående den sjansen etter pasning fra Juan Mata. For en fyr Mata virker å være. De av dere som leser bloggene hans, eller har sett andre intervjuer eller bare den pasningen til Falcao da han selv kunne scoret. Jeg tror det er hel ved, det heter. En fyr som genuint er minst like opptatt av at andre skal lykkes som han selv.

Van Gaal -Langerød 2-0: Det er tydeligvis en fordel å se spillerne hver dag i stedet for å sitte på kontoret og synse. Jeg ville riktignok også kjørt en firebacks-linje, men Van Gaals laguttak var mer enn godt til å gjøre jobben. Jeg nevnte ikke en gang Mata i mitt oppsett, og hans lag var også atskillig tryggere enn det laget jeg skrev om fredag. Forrige kamp der igjen, mot Arsenal, ville jeg vrake Fellaini, som var en av de bedre, så jo da, han skal få den – Van Gaal – Langerød 2-0.

Robin van Persie: Jeg håper så inderlig at den scoringen gir ham det han trenger av ekstra selvtillit til å kunne nå enda et hakk på prestasjonsskalaen mot Stoke.

Powered by Labrador CMS