Mine tanker etter Everton

For første gang på lenge var jeg sliten ved kampslutt.

Jeg skulle veldig gjerne hatt seieren, men i 2. omgang er det bare å være ærlig på at det nesten hele tiden virket som om det var Everton som kom til å vinne hvis det ble en vinner.

De første 45 var imidlertid gode.

De Gea v Henderson

David de Geas tabbe var imidlertid av typen som jeg også kan kalle «utilgivelig». Det skal bare ikke skje. Samtidig så rettet han opp den feilen med en poengreddende redning på overtid. Da var det verdensklasse igjen.

Så innrømmer jeg lett at det i mine notater etter den feilen stod ett fornavn og ett etternavn: «DEAN HENDERSON».

Jeg er imidlertid ikke helt der jeg ser noen andre er, som mener at skiftet bare må skje til sommeren.

Jeg har ikke sett alt av Sheffield United, men mitt inntrykk er at selv om Dean Henderson har hatt en veldig god sesong så har han også gjort tabber eller mindre gode ting i Sheffield United, involveringer som i mye større grad ville ført til kritikk og hele tiden blitt trukket frem igjen hvis han var i United.

Presset ved å spille for Manchester United er faktisk noe helt annet enn å levere for Sheffield United, så til en viss grad kan man faktisk si at det ikke er helt fair å sammenlikne.

Min mening er også at David de Gea har spilt seg stort oppover i sesongen, og jeg er langt i fra sikker på at Dean Henderson faktisk er bedre eller vil bli stabilt bedre om kort tid.

Jeg mener også at det blant en del United-supportere er en usunn fordømmelsekultur som handler om at man veldig fort etter ganske så få feil fort avskriver en spiller og leter etter alternativer på ryktebørsen eller i akademiet.

Samtidig: Henderson er allerede veldig god. Han er sju år yngre enn spanjolen og jeg mener også at han ser ut til å ha en mentalitet som er akkurat den mentaliteten Ole Gunnar Solskjær ønsker fra spillerne sine.

Derfor kan vi faktisk aldri sette oss i en posisjon hvor den Sheffield United-utlånte forsvinner uten at han har fått sjansen.

Det er det viktigste.

Inntil det eventuelt skjer er David de Gea vår førstekeeper, og det er jeg meget komfortabel med.

Slo flott tilbake…

Responsen etter 1-0 var briljant.

Vi fant hele tiden i 1. omgang rom mellom Evertons linjer og truet også i bakrom, selv om vi ikke alltid var like presise der. Det var stor bevegelse, og jeg skrev i notatene mine: «Formasjonsendringen: Jeg liker den».

Jeg vet at Everton også hadde én sjanse også rett etter 1-0 og at Richarlison fort kunne gjort 2-1 like før pause, men vi var det klart beste fotballaget de første 45.

Aaron Wan-Bissaka hadde riktignok en av sine mer middelmådige dager, men på motsatt side hadde Luke Shaw full kontroll på Theo Walcott.

…Med tre giganter

Harry Maguire var en gigant igjen, og jeg tenkte utover i 2. omgang at vi forrige sesong hadde tapt denne kampen – fordi han ikke hadde vært der.

Nemanja Matic var også svært positiv, selv om det overrasket noe at han var blant de toneangivende offensivt de første 45. Hans målgivende til Bruno Fernandes var nesten ikke overraskende, slik kampen hadde utviklet seg for hans del.

Serberen var også én av få som holdt nivået etter pause.

Bruno Fernandes spilte ikke sin beste kamp til nå i United-drakten, det var heller ikke én eneste god corner, men det var likevel overflod av kvalitet.

Selv om mange kan si at Everton-keeperen burde tatt skuddet som ga 1-1 så er det også akkurat slike mål han har scoret i et par år nå.

På samme måte så har han lenge nå (for Sporting) også skutt en del utenfor eller mislyktes med gjennombrudds- eller stikkballer, men han prøver hele tiden. Det er det som er Bruno Fernandes.

Jeg gjentar det jeg skrev i vurderingen av Fernandes da han kom:

«Bruno Fernandes spiller nemlig på så høy risiko – eller så små marginer, om du heller vil – at det garantert vil være lengre sekvenser eller kamper hvor du rister på hodet av ham. Samtidig som du forhåpentligvis i lengre sekvenser eller hele kamper også vil elske ham – fordi han er så direkte og offensiv i stilen, og faktisk lykkes.»

LES OGSÅ: Dette får vi med Bruno Fernandes

Så forsvant han litt utover i 2. omgang, men selv etter pause så kan man egentlig si at United kun skapte noe når Bruno lyktes. Ja, det var feil, utover i omgangen mistet han også ballen litt vel lett, men totalt sett var det igjen mye kreativt.

Maguire, Matic og Fernandes var for meg i en egen klasse i United-laget søndag.

Flere skuffet etter pause

For mange andre ble det en negativ utvikling.

Fred var veldig sentral i angrepsspillet før pause, og gjorde forarbeidet til to av våre tre store sjanser.

Etter pause lyktes han imidlertid med svært lite, og det var ekstremt frustrerende å se hvordan han gang på gang gjorde feilvalg med ball når han også hadde tid til å gjøre noe fornuftig i overgangsspillet.

Fred har likevel vært mye mer god enn dårlig de siste par månedene.

Anthony Martial så helt ok ut før pause i den nye 4-3-1-2-formasjonen, da han ofte skaffet seg rom og var rettvendt også ute til venstre, men uten et ordentlig angrepsspill etter pause var han direkte svak.

Dermed ble det første kamp etter vinterpausen uten mål for ham.

Mason Greenwood var imidlertid mindre involvert enn franskmannen før pause, og enda svakere enn Martial etter pause.

Det var heller ikke bra for unggutten at han helt misbrukte det gode innlegget han fikk på hodet fra Fred før pause, eller den stygge feilpasningen i 2. omgang som i stedet for et ok United-angrep faktisk førte til sjanse imot.

Det er likevel lett å like at 18-åringen får sjansen, selv om jeg har svært få problemer med å godta når han er på benken. Selv om han har scoret en del mål så har han spillemessig, i mine øyne, oftere vært svak enn god de siste månedene.

Odion Ighalo kom seg til enda en stor målsjanse, noe som er en positiv trend og starter garantert mot Derby.

Lindelöf eller Bailly?

Victor Lindelöf havnet på etterskudd et par ganger mot Calvert-Lewin, men jeg synes han var god nok i flere faser av spillet. Likevel blir jeg ikke veldig overrasket om mange nesten kun husker de to gangene han var på etterskudd, og roper på Eric Bailly til neste storkamp.

Jeg skrev selv i forrige kommentar at jeg gjerne så Bailly fra start mot Everton.

Det blir spennende å se bruken av ivorianeren bare den neste uka. Sender vi ham utpå mot Derby, for en gjennomkjøring på 90 minutter, eller hviles han der for å bruke ham tre dager etter mot City?

Jeg vil tro at det blir Derby og så LASK Linz – og at han må bruke de kampene til å vise en stabilitet over tid som gjør at han fortjener en enda mer sentral rolle utover.

Misbrukte mulighetene etter pause

Jeg hadde 3-3 i store målsjanser før pause, men etter pause var det 5-2 til Everton – og Uniteds eneste sjanser da var dobbeltsjansen i 90. minutt.

Det rommet vi fant før pause, de bevegelsene vi lyktes med de første 45 og ikke minst den kvaliteten vi visste gjennom hele 1. omgang var erstattet av feilvurderinger, generell lavere kvalitet og en motstander som må ha endret noe i pausen – uten at jeg klarte å se nøyaktig hva forskjellen var.

Det skal imidlertid sies at det på flere overganger var individuelle feilvurderinger som stoppet mulighetene.

Til slutt, på grunn av alle dødballene, virket det nesten bare som om det var et tidsspørsmål før det skulle bli 2-1.

Vi ryddet imidlertid bra nok unna, fikk hjelp av VAR på tampen og kan faktisk være bittelitt frustrerte over at ikke dobbeltsjansen og DEN avslutningen til Odion Ighalo ga oss alle tre poengene i 90. minutt.

Forresten, den VAR-avgjørelsen: Jeg hadde heller ikke vært blid om vi hadde fått annullert en slik scoring. Ja, jeg forstår reglene, men samtidig hadde aldri De Gea tatt den og da strider regeltolkningen (også her) litt med mitt grunnleggende ønske om en slags rettferdighet.

Selv om det denne gangen gikk i vår favør.

Den ganske gode formen fortsetter

Vi spilte dermed uavgjort borte mot et formsterkt Everton, etter en god prestasjon før pause og en dårlig prestasjon etter.

Resultatet i seg selv er ok mot det som faktisk er en vanskelig motstander.

De som prøver å fortelle noe annet om Everton kan ikke ha sett dem noe særlig de siste månedene, eller har sett seg blinde på et par resultater som ikke er representative.

Jo da, de tapte ufortjent 3-2 borte mot Arsenal sist, og har to ettmålstap mot City og Liverpool, men det er også de eneste tapene de har med Carlo Ancelotti.

Ingen har fortsatt slått Ancelottis Everton på Goodison.

Kun Liverpool og City hadde tatt flere poeng enn Everton etter at Ancelotti ble ansatt. United er forresten nr. fire på den oversikten,

De har blitt et godt lag, spesielt hjemme, og som resultatene også denne helga viser så er ikke forskjellene denne sesongen så store mellom de papiret beste og de på papiret ikke fullt så gode.

I den store sammenhengen skulle vi selvsagt hatt tre poeng – hver eneste gang – men det er flere av de beste som vil slite mot Everton utover.

Vi spilte imidlertid vår åttende kamp på rad uten tap. Det er bra.

Vi varierer fortsatt for mye prestasjonsmessig i hver enkelt kamp, men vi er stort sett innom bra i hver eneste kamp for tiden, slik jeg mener 1. omgangen var søndag. Det er også bra.

Resultatene etter vinterpausen har vært bra (Chelsea), ok (Brugge), bra (Watford), bra (Brugge) og ok (Everton), noe som også er positivt totalt sett.

Så vet vi at det er City hjemme, Tottenham borte og Sheffield United  i de tre neste ligakampene nå. Deretter er det seks kamper hvor vi er klare favoritter i før ligaen avsluttes med bortekamp mot Leicester.

Derfor handler de neste tre kampene om å holde seg på skuddhold, samtidig som vi kommer oss videre i Europa League og gjerne også FA-cupen.

Føles det umulig at vi klarer det, selv om vi nå møter City hjemme, Tottenham borte og Sheffield United hjemme?

Nei, og det sier en del om hvor langt vi har kommet siden desember, da veldig mange kun tenkte det verste før kampene mot Tottenham og City. Jeg fryktet også det verste da.

Så får vi se om det jeg mener er en forbedring i kvalitet viser seg også videre.

Uansett hva noen måtte mene om Paul Pogba så sliter jeg i alle fall med å se at en frisk Pogba svekker oss når han kanskje er tilbake mot City eller Tottenham, og nå kan det jo også hende at Marcus Rashford returnerer i april.

Akkurat nå ser jeg altså flere muligheter enn problemer, noe som også er et veldig tydelig tegn på positiv utvikling.