Mine tanker etter City-tapet

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter de fleste United-kamper.

Her er hans tanker etter søndagens tap.

Mine tanker:

Nei, det var aldri noe straffe. Ander Herrera er altfor ofte en skuespiller, og det var altfor lite kontakt for å være straffe.

Ja, vi tapte fortjent.

Og ja, vi tapte mot et bedre lag.

Men de var ikke SÅ gode søndag. Dessverre var vi likevel klart dårligere. Det var det som var vondt.

Jeg følte på optimismen de første ti minuttene. Vi sang, det var håp, men vi fikk ingenting i retur. Vi så et United som ikke klarte å dekke rom godt nok. Vi så et United som var udugelige da vi først fikk ball.

Håpet og optimismen døde.

10 minutter før pause sa jeg til sidemannen at her handler det om å overleve til pause, og så justere.

Så kom 0-1, men så kom også 1-1 og jeg fikk ”min uavgjort” ved pause.

Men vi klarte ikke å justere veldig etter hvilen. Det var ikke det at City skapte sjanse etter sjanse etter sjanse, men det var det at de var bedre i de fleste av spillets faser, med ball, gjenvinninger, kollektivt og individuelt.

Så scoret de to ordentlige møkkamål.

Det dempet ikke min frustrasjon.

Defensiv dødball, der vi burde vært overlegne. Og attpåtil to ganger. Den første var kanskje grei nok, fordi de vant en duell og David Silva fullførte et løp som oppasser Lingard ikke fulgte og den mulige offsiden ble opphavet av andre. Det andre målet, Lukakus klarering i ryggen til Smalling, var ikke grei.

Jeg vil også, etter å ha sett høydepunktene flere ganger, og hele kampen i reprise, påpeke at City ikke skaper veldig mye.

I 1. omgang har de et par skudd langs bakken før Sane skyter via De Gea og til corner rett før 1-0. Det er egentlig alt.

Så scorer de på et, for dem, veldig gunstig tidspunkt i 2. omgang, men de hadde egentlig ikke særlig med sjanser da heller, i alle fall ikke før vi satset alt og etterlot oss mye rom bakover.

Så City var, som nevnt, ikke så gode.

Men vi var dårligere.

Min mening er at det offensive laguttaket var en feil. Modig, ja, men feil.

Kanskje hadde vi aldri fått tak på Kevin de Bruyne og David Silva likevel, men med tre sentrale midtbanespillere hadde nok sjansen vært større. Vi burde gjort alt for å vinne den sentrale midtbanekrigen, men gjorde ikke det. Nemanja Matic og Ander Herrera ble for tynt. Jesse Lingard var jo ikke en ekstra midtbanemann, og Marcus Rashford og Anthony Martial lå svært bredt.

Paul Pogbas suspensjon kom selvsagt svært ubeleilig, siden Marouane Fellaini og Michael Carrick allerede var ute, men herre milde som vi savnet Pogba.

Er vi virkelig så avhengig av ham?

Samtidig, for å se perspektivet litt her. Vi har Paul Pogba. City har David Silva, Kevin de Bruyne og Bernardo Silva i samme rolle, selv om sistnevnte heller ikke har storspilt etter overgangen.

Det er grunn til å være skuffet etter denne kampen, men det er også viktig å ha litt perspektiv.

City var bedre enn oss da Jose og Pep overtok City og United i fjor sommer. Så har vi brukt mye på en del forsterkninger, men City har brukt mye mer.

Pep Guardiola har hentet 13 spillere til førstelagsstallen, hvorav 11 kan sies å være rene forsterkninger til førsteelleveren.

Jose Mourinho har til sammenlikning hentet sju mann.

Mourinho har brukt nesten 300 millioner pund

Guardiola har brukt cirka 360 millioner pund, og det på et lag som allerede hadde flere stjerner.

Det er faktisk viktig å ha det i mente.

Det er faktisk ikke uforståelig at et lag som var bedre enn oss, som hentet en veldig god manager og som har brukt mer penger og henter flere spillere, fortsatt er bedre enn oss. Det er irriterende, men ikke uforståelig.

Legg til at vi søndag manglet vår mest kreative, Pogba, våre to trolig beste stoppere, Eric Bailly og Phil Jones, og at vi aldri helt har lyktes med det ene storkjøpet vårt, Henrikh Mkhitaryan, så sier det enda mer om at vi ikke er på Citys nivå.

Samtidig må vi, som nevnt, kunne forvente mer på Old Trafford.

Jeg skrev i en kommentar før kampen at vi ikke hadde sviktet på Old Trafford mot et godt lag siden 1. omgangen mot City i september 2016, men søndag sviktet vi – både individuelt og kollektivt, og det går selvsagt tilbake på arbeidslederen, sportslig sjef Jose Mourinho.

Hvorfor det skjer, det vet jeg ikke, men spillerne virket redde for faktisk å spille fotball.

Da jeg la ut min umiddelbare video-oppsummering etter kampen var det flere som mente at dette var dråpen, at nå hadde de fått nok av Jose Mourinho, og at det ville glede dem om han skulle ryke.

Grøss og gru. Et nytt managerskifte? Det er det verste som kan skje i United.

United-jobben er ikke for hvem som helst, og jeg mener faktisk at det ikke finnes noen som er en større garantist for positiv utvikling enn Jose Mourinho.

Det har han også vist det siste halvannet året, og det vet alle sammen.

Det blir en kjapp repeat her, men vi har altså ikke endt i topp-3 siden Sir Alex var manager. Nå står vi med to trofeer i 2017, vi hadde 40 hjemmekamper uten tap, vi har scoret 55 mål på 24 kamper, stort sett tre eller fire i hver hjemmekamp, så alt snakk om anti-angrepsfotball og negativ innstilling gjør meg faktisk sint. Fordi det er feil. Og fordi jeg synes hele diskusjonen er nærmest latterlig da vi vet hvor vi faktisk har vært de siste årene

Forrige uke brøt vi også en barriere, med seier og mål på bortebane mot en rival, og det har faktisk bare vært ett lag som har presset City litt på tabellen denne sesongen, og det har vært oss.

Ja, City-kampen var ekstremt frustrerende, men det å snakke om manager-skifte eller faktisk glemme utviklingen eller mye av det som har vært bra denne sesongen, gjør meg bare oppgitt.

Og litt trist.

Jo, vi vil alle at United skal tilbake helt på toppen, men der er det andre lag som også vil være. Det skjer ikke over natta. Spesielt ikke da utgangspunktet var som det var.

Så er det helt greit å skulle ønske at United offensivt fremstod som City eller også Liverpool, men Guardiola valgte City, og i Liverpool har de en manager som ikke helt får til forsvarsspill. Jeg tør ikke å tenke på hvor sur stemning det hadde vært om det samme hadde skjedd i United, at manageren hadde hvilt flere av de beste før et derby mot et klart dårligere lag og så gått på et poengtap. Eller at manageren nekter å forsøke å fikse det som har vært problemene hele veien, som forsvarsspillet har vært det i Liverpool.

Så la Mourinho jobbe videre.

Selv om City-kampen ble en skuffelse, selv om vi må erkjenne at City er bedre enn oss, fortsatt, så har det egentlig vært fremgang over hele linja.

Han fortjener, hvis han vil og på bakgrunn av det han har levert, minst frem til sommeren 2020 med dette prosjektet videre, siden vi tross alt har tatt flere steg med ham allerede.

Ellers irriterte jeg meg over at Michael Oliver, som jeg ikke er noen stor fan av, ikke klarte å dra opp det gule kortet raskt nok til Ander Herrera, mens Gabriel Jesus enda verre filming i 1. omgang ikke førte til noe.

Ander Herrera må forresten skjerpe seg med fallene sine. I hver eneste duell, uansett om han blir tatt eller ikke, så hjelper han til. Du får ingen venner – eller flere avgjørelser i din favør – ved å gjøre sånt. Jeg tror alt det faktisk sørget for at Oliver gjorde som han gjorde.

Forresten, litt til med Oliver, elendig at han lot City tøyse og tulle og drøye som de gjorde mot slutten. Et raskt gult kort hadde løst det. Eventuelt ett til om det måtte til.

Phil Jones var tilbake, men fikk ikke starte og kom heller ikke inn da Rojo forsvant ut. Det tyder faktisk på at han ikke var helt klar.

Romelu Luaku slet. Det er faktisk litt trist, selv om jeg også legger mye av skylden på enten manager eller medspillerne, da det ikke kan ha vært meningen at Lukaku alene skulle ta dueller, vinne ball og fikse alt selv. Martial og Rashford var veldig brede da vi spilte langt, og Lingard løp for sjelden rett rundt ham.

Det var merkelig å se den taktikken da vi utførte den så dårlig. Har det virkelig fungert på trening? Falt spillerne bare gjennom i selve kampen? Jeg vet ikke. Det så bare rart ut.

Dessuten falt hver eneste andreball til en City-spiller. Ekstremt frustrerende, og igjen et tegn på at vi burde overbefolket sentralt mer.

Antonio Valencia har også hatt bedre kamper.

Ashley Young var ikke feilfri, bommet helt på Sanes sjanse som førte til corneren som ga 1-0, men jeg synes likevel han var ganske så positiv totalt sett.

Jeg synes Chris Smalling gjør mye bra, selv om et par av klareringene kunne vært gjort med mer omtanke. Victor Lindelöf stepper godt inn. Nemanja Matic brukte litt tid på å komme i gang, men ble bedre utover, mens Ander Herrera var variabel, under vanskelige arbeidsforhold må sies.

Så var det frustrerende at vi ikke fikk Martial og Rashford enda mer med, spesielt Martial. En rettvendt franskmann betyr som regel kaos hos motstanderen, og det skjedde igjen søndag – selv om det skjedde for sjelden.

Jesse Lingard jobbet hardt, har hatt bedre kamper, men det var faktisk antydning til piping da han ble tatt ut for Zlatan. Ikke fordi folk ikke ville se Zlatan, men jeg tror at noen reagerte på at Lukaku ble værende og at Lingard ble tatt ut.

Selv kan jeg forstå byttet, og jeg var selvsagt ikke blant de som buet.

Så fikk Lukaku også den kjempesjansen han ønsker, men avslutningen traff dessverre Ederson i halsen. Sånn kan skje, selv om det føltes ufattelig at den ikke gikk inn da jeg så det live.

Så er jeg usikker på hva som er den beste løsningen med Lukaku.

Noen sier: Nå kan han få hvile mot Bournemouth, men jeg tror faktisk bare det er to mann som kan svare på hva den beste medisinen er for Lukaku, og det er belgieren selv og Mourinho.

Det er nok en grunn til at han har spilt så mye, så jeg tror bare det er å forvente at Lukaku spiller også på onsdag.

Jeg irriterte meg forresten også over frisparket til City før 2-1. Billig, billig, billig. Og enda mer irriterende da det hele endte med scoring.

Og ligagullet nå? 11 poeng bak?

Jeg skrev for et par uker siden at vårt fokus må være oss selv, ikke City, og det blir enda mer det nå.

Samtidig, satt jeg med en følelse av at vi møte et uovervinnelig lag søndag? Nei, så det er bare å prøve å vinne en del kamper.

Så får vi se hva som skjer.