Mine tanker etter 3-0-seieren

Publisert Sist oppdatert

De første 30 minuttene var ikke gode.

Jeg hadde negative notater om Luke Shaw, Scott McTominay, Fred, Jesse Lingard og Odion Ighalo midtveis i 1. omgang.

Vi hadde ikke skapt en sjanse.

Derby hadde hatt én stor og ett godt Rooney-frispark.

Men dette United-laget er akkurat nå på et annet sted enn vi var for bare noen måneder siden og under flere tidlige United-managere.

Det er bare halvannet år siden United røk ut av ligacupen hjemme mot Derby med dette laget:
Romero – Dalot, Bailly, Jones, Young – Matic, Herrera – Mata, Lingard, Martial – Lukaku

Det er faktisk grunn til å rose Ole Gunnar Solskjær, fordi vi akkurat nå fremstår tryggere, som en veldig mye bedre enhet og de bedre resultatene har gitt bedre selvtillit, bedre enkeltspillere og dermed også et bedre kollektiv.

Det føles altså som om vi er på et ganske så godt sted.

Dermed ble den svakere første halvtimen også ubetydelig i det store bildet.

Den siste timen var vi nemlig gode og i perioder veldig gode.

De som hadde vært middels, anonyme eller svakere i starten ble bedre eller direkte gode.

Sergio Romero var igjen den kvalitets-reservekeeperen vi ønsker, etter et par litt mindre gode kamper.

– Jeg likte Lindelöf bedre enn Bailly

Victor Lindelöf var fullstendig feilfri defensivt, og da vi trengte at en av forsvarerne steg fremover i banen og brukte en god pasningsfot så var det han som tok tak, blant annet i sekundene før 1-0-målet.

Jeg vet at mange ønsker Eric Bailly inn i stedet for svensken. Jeg vet også at mange sikkert lot seg begeistre mest av ivorianeren torsdag, men for meg var det svensken som vant den interne duellen torsdag.

VELDIG GOD: Victor Lindelöf leverte varene gjennom 90 minutter på Pride Park.

Bailly var ikke svak.

Det føles, i en kamp som dette, trygt med farten hans bakerst, men han feilbedømte fullstendig da han ruset og fikk gult kort, og i mine øyne var det han som tapte duellen da Derby kunne redusert etter et innlegg fra høyre og en heading like utenfor Romeros borte stolpe.

Jeg skrev etter Everton-kampen at jeg tror at Bailly må bruke tiden fremover for å spille seg inn på førstelaget, og jeg tror fortsatt at det er han som forsvinner ut hvis Harry Maguire blir spilleklar søndag – noe jeg tror på etter at jeg hørte en ganske så optimistisk Ole Gunnar Solskjær om det etter 3-0-seieren.

Bailly har imidlertid noen fine kamper nå, og så handler det om å gjenta det også neste gang han får sjansen. Om ikke mot City så får han det ganske sikkert mot LASK Linz neste torsdag.

Brunos glød var tydelig

Jeg synes det var litt mer bom for Bruno Fernandes her enn i en del andre kamper, men igjen så lyste kvaliteten hans gjennom.

Det som likevel gledet aller mest var et par av de defensive løpene.

At den nye stjernen vår, som har tatt ligaen og alle med storm, faktisk tar flere harde defensive løp fordi det bare må til – mot Derby – det sier så mye om det som er inne i den mannen – og totalt sett, for hans fremtid i United, så tror jeg faktisk den gløden som brenner inne i ham er det aller viktigste – viktigere enn bare de enorme fotballkvalitetene han har.

DEN GAMLE OG DEN NYE VINEN: Men i dette tilfellet er det den nye vinen som smaker best.

Diogo Dalot hadde en positiv kamp igjen, etter en svak kamp borte mot Brugge. Fred og Scott McTominay slet med å kontrollere kampen den første havtimen, men spilte seg begge flott opp.

Jeg synes Scott McTominay var stor i det kvarteret da vi avgjorde kampen på slutten av 1. omgang, selv om jeg ikke var like glad i den kampen han tok mot Derbys Louie Sibley utover i 2. omgang. Det var sikkert masse med tjuvtriks fra Derby-spilleren, noe så vi også bevis på i TV-ruta, men i den ene duellen, ved sidelinjen, kan han ikke ha vært altfor unna å krysse grensene og hvem vet hvordan det da vill endt.

Han er fortsatt bare 24…

Jeg var glad for Luke Shaws scoring, og ikke minst at målet kom bare noen sekunder etter at han var på et flott raid og at han var en offensiv trussel gjennom hele kampen.

Så ga ham fra seg litt rom defensivt i 2. omgang, men i hovedsak er det én ting som er blitt holdt mot Shaw gjennom hele hans United-karriere og det er hans offensive bidrag. At han da leverer som han gjorde mot Derby og at han har levert som han har gjort de siste par månedene, er ekstremt gledelig.

Selv som en venstre stopper i trebackssystemet vårt så er jo Shaw gjerne å se på løp fremover.

Hans formoppsving, etter at mange for tre-fire måneder siden nærmest krevde Brandon Williams foran Shaw hver eneste dag av uka, er vanvittig imponerende.

Husk også at Luke Shaw fortsatt bare er 24 år gammel.

Det er egentlig også litt vanvittig.

TO AV DE BESTE TORSDAG: Luke Shaw og Odion Ighalo var avgjørende for Uniteds seier mot Derby.

Jeg skrev «usynlig» om Odion Ighalo etter 25 minutter, men så fikk han en sjanse, som keeper reddet. Så fikk han en sjanse som han scoret på. Så fikk han en sjanse som keeper reddet og så fikk han en sjanse som han satte i nettaket.

Det skal sies at han skjøt over på tampen av kampen, men nigerianerens evne til å binde opp forsvarere, treffe mål og være i gode posisjoner foran mål har allerede vist seg som viktig for United.

Så har han, som tidligere skrevet, noen begrensninger, men se for deg en ny spiss som er flink i de samme rommene, men generelt veldig mye bedre.

Det er lov til å se muligheter.

Så tør jeg ikke mene så mye om Jesse Lingards muligheter til å snu det som har vært en svak sesong, men jeg er glad for at han også fikk en positiv opplevelse utover i kampen mot Derby, selv om sannheten (for meg) er at jeg etter 27 minutter ikke hadde registrert et eneste vellykket offensivt forsøk.

22-2 på 39 dager

Vi fikk hvilt David de Gea og Nemanja Matic helt.

Harry Maguire og Aaron Wan-Bissaka stod også over, selv om det var på grunn av smeller som gjør dem noe usikre mot City. Vi fikk tatt av Fernandes etter en drøy time, Fred etter cirka 70 minutter, Shaw etter 80 minutter og Martial slapp unna med 20 minutter fra benken.

Jeg klarer ikke helt å se for meg at kampen ble en kraftanstrengelse for de som måtte fullføre den, heller.

Det betyr at vi tar med oss enda litt mer selvtillit, ni kamper uten tap, 22-2 i målforskjell på de ni kampene, sju nuller bakover på de ni kampene og en tropp som ikke bør være altfor sliten til søndagens storkamp mot City.

Det er nesten så det skulle vært 22-0, siden baklengsmålet mot Brugge da keeperen deres fikk målgivende – og De Geas tabbe mot Everton – var så unødvendige.

Igjen så varierte vi riktignok prestasjonsmessig, og denne gangen mot en motstander som tross alt var svakere enn det vi normalt møter i ligaen.

Den første halvtimen var høyst middelmådig og noen vil sikkert si svak, men samtidig så var det igjen i en kamp en periode hvor vi var direkte gode.

Igjen så var det også et godt resultat.

Noen vil sikkert mene at vi skal slå Derby uansett, men det å vinne klart og unngå bananskallet som vi vet noen tryner på i FA-cupen ganske så ofte er noe vi skal være fornøyd med.

Uansett.

Så får vi se om den gode formen varer. Forrige sesong begynte nedturen 10. mars, og ga oss to seirer, to uavgjorte og hele åtte tap i sesongens to siste måneder.

Jeg tror imidlertid at vi er atskillig bedre rustet nå.

Så gjenstår det å se hva det kan gi av resultater.

Om Mine tanker:

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Tidligere kommentarer kan lett finnes i menyen under sesongen og kommentarer, men som Langerød skrev etter den først Brugge-kampen: Heretter vil han kun fokusere på enkeltkampene, når det står i tittelen på saken at det er fokus. Det store bildet, Solskjær-prosjektet, generell respekt blant United-fansen etc. vil han skrive om i andre sammenhenger.

Powered by Labrador CMS