Mine tanker etter 3-0-seieren

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter de fleste United-kamper.

Her er hans skriverier etter onsdagens seier.

United – Olympiakos 3-0

Det beste:

Så du at spillerne sprintet? Flere ganger? Hvor ofte har vi sett det denne sesongen?

Så du pasningen fra Wayne Rooney til Robin van Persie? De kan jo faktisk sparke ball med hverandre. Så du gleden mellom de to rett etter scoringen? Den var genuin.

Så du Ryan Giggs? Han er fire måneder yngre enn meg, og tro meg, jeg er blitt en gamling. Det har ungene gjort det veldig klart for meg. Så du pasningene? Alt traff ikke, men for meg står han igjen med to målgivende, samtidig som det kunne vært fire. På én omgang. Det var jo han som sendte fri Danny Welbeck og han som la pasningen som Wayne Rooney stusset i stanga. Nei, han er ikke fremtiden, men onsdag var det mer enn godt nok for nåtiden.

Så du verdens beste keeper (på gode dager) levere en herlig dobbelredning?

Hørte du Old Trafford-fansen? Smilte du i løpet av kampen? Kanskje flere ganger? Sov du godt? Våknet du for en gangs skyld med en liten godfølelse innvendig? Og hvis du er på sosiale medier. La du merke til at Liverpool-fansen, som jo er mer opptatt av oss enn av seg selv, selv i en sesong som denne, var deilig fraværende fra de fleste debatter?

Jeg la i alle fall merke til alt det der, og kjente på alle disse følelsene.

Det er jeg takknemlig for.

Det verste:

Vi hadde litt flaks, og det mot et Olympiakos-lag som jeg (beklager, grekere) ikke setter altfor høyt. Det var mer vår elendige prestasjon enn deres fantastiske som ga dem 2-0 å gå på fra første kamp.

Jeg er nok redd at selv denne prestasjonen, som tross alt var et skritt i riktig retning, fortsatt er et stykke fra det som trengs både mot de beste i England og i en kvartfinale i Champions League. Seieren var ikke så overbevisende at den dekker over de hullene som faktisk er der.

Jeg kunne skrevet mer her, men de fleste av dere skjønner hva jeg mener. Noen dager er det også greit å ha et litt annet fokus. Noen dager skal man senke skuldrene og bare håpe at vi kan få mange flere slike dager allerede denne sesongen. Ellers blir alt bare slitsomt.

Perspektivet:

Vi slår tilbake etter det stygge tapet sist.

Vi har faktisk levert sju brukbare eller gode kamper av åtte mulige i Champions League denne sesongen.

Det er bare Real Madrid, Atletico Madrid, Barcelona og Bayern München som har tatt mer UEFA-poeng enn United denne sesongen.

Og selv om det ikke kan sies å være sikkert som banken, så holdt vi nullen for fjerde gang på seks kamper.

Så må vi bare unngå at trenden fortsetter. Vi slo nemlig Palace 2-0 før vi tapte 2-0 i Olympiakos. Så slo vi WBA 3-0 før vi tapte 3-0 mot Liverpool. Så slo vi altså Olympiakos 3-0, og nei, jeg gidder ikke å fullføre setningen. Det er på tide å følge opp en god prestasjon med en enda bedre prestasjon. Det har dessverre ikke skjedd veldig ofte tidligere denne sesongen.

Kvartfinale-trekningen:

Jeg har sånn sett ingen ønskemotstander. Synd Arsenal ikke er videre….

Neste kamp:

Vi har tapt én seriekamp i London siden våren 2011, mot Chelsea nå tidligere i sesongen. Vi reiser dit med littegrann selvtillit. Vi møter et West Ham-lag som bør passe oss atskillig bedre enn en del andre lag. Juan Mata kommer tilbake. Vi sliter på midtstopper-plass, da bare Rio og Jones vel er helt skadefrie per nå, og Nemanja Vidic er jo både suspendert og skadet.

Vi har imidlertid et par positive bortekamper bak oss (Palace og WBA), det blir garantert ganske så jevnt, men det skal være mulig å komme fra London med tre nye poeng.

Danny Welbeck var så positiv mot Olympiakos, at jeg er spent på bruken av ham nå videre – både mot West Ham og City. Kanskje står Van Persie over etter smellen, for å ha ham frisk igjen til City. Hva vil jeg da? Vel, Jeg kan leve både med Welbeck på topp eller Rooney på topp og en Kagawa inn bak ham. Regner også med at Mata er på laget igjen, og da går vel Valencia ut. Hevelsen på øyet trenger kanskje også noen dager i ro. Det er vel heller ikke utenkelig at Marouane Fellainis duell- og lyftstyrke brukes fra start av mot London-laget.

Det aller viktigste er imidlertid at vi klarer å følge opp med et godt resultat og en god prestasjon mot et West Ham-lag som trolig vil gi oss atskillig tøffere kamp enn hva grekerne gjorde onsdag.