Mine tanker etter 1-1

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med mange av Uniteds kamper.

Her er hans tanker om situasjonen etter 1-1-kampen mot West Ham

Mine tanker etter 1-1:

Himmel eller helvete etter hver eneste kamp?

Nei, ikke for meg.

Det kan ikke være slik at vi skal sparke manageren hver femte måned eller i hver kamp fra nå og utover, eller avskrive eller hylle spillere herfra til evigheten etter to elendige eller to gode kamper.

Selvsagt er det frustrerende – ekstremt frustrerende – å ikke få uttelling.

Vi har tross alt vært best i ni av 13 kamper denne sesongen, men vi står kun med fem seirer. Det blir ikke noe lettere å godta at i de fire omgangene vi har vært best i denne sesongen, de fire omgangene vi virkelig har kjørt over motstanderne (Stoke, Burnley x2, West Ham) og skapt den ene store sjansen etter den andre, så har vi ikke vunnet noen av omgangene eller kampene.

Med normal (ja, faktisk, normal…) uttelling i de kampene ville vi hatt minst 26 poeng. Vi ville vært innenfor rimelig rekkevidde på de aller beste. Situasjonen ville sett helt annerledes ut.

Så er vi ikke det.

Det er et tegn på at vi har noen utfordringer.

Vi har ikke vært gode nok der det er viktigst å være god nok – foran begge målene.

Det er også et uromoment at vi har havnet bakpå før det er spilt to minutter tre ganger denne sesongen.

Det sier også mye at vi ikke har vunnet en eneste kamp når vi har havnet bakpå. Poenget mot West Ham var faktisk det første vi har tatt denne sesongen etter å ha kommet under. Det sier en del om mentalitet eller mangel på selvtillit. Kanskje sier det også mye om hvorfor situasjonen er som den er – at vi mangler vinnertyper eller ledere.

Fakta er uansett at vi har vært nummer 7, 4 og 5 de siste tre årene, men hvorfor? Bare managerens skyld eller kan det kanskje også si noe om spillergruppa?

Ja, vi har brukt en masse penger, og ja, selvsagt er det skuffende og frustrerende at vi ikke er blitt bedre under David Moyes, Louis van Gaal og nå Jose Mourinho.

Samtidig er det tre ulike managere på tre år nå. De har hentet ulike typer spillere til ulik stil og til ulike treningsmetoder. At alt det Moyes og Van Gaal gjorde ikke nødvendigvis passer like bra nå, kan man ikke laste Jose Mourinho for. Han må få bygge sitt lag, finne sine menn.

Den utålmodigheten som preger dagens samfunn er ikke bra, i mine øyne. Spiller vi bra uten å vinne så er ikke det godt nok. Vinner vi uten å spille bra så er ikke det godt nok. Spiller vi bra samtidig som vi vinner, men uten at det blir trofeer så er det ikke godt nok. Det er kun det perfekte som er godt nok.  Sir Alex må være glad for at han ble United-manager i 1986 og ikke nå. Han ville blitt korsfestet – hos de fleste – for sine 11 seirer på 29 forsøk i den sesongen han overtok. United hadde tross alt endt i topp-4 fem år på rad før denne skotten kom inn og ikke klarte å få resultater med en gang. Ja, ting har endret seg siden 1986, men ingen skal fortelle meg at det å bygge opp et storlag, en gruppe som presterer, er så enormt mye enklere nå. Ting tar tid.

Så er det selvsagt ekstremt synd at Eric Bailly ble skadet etter sin fine start. Det er også trist at Henrikh Mkhitaryan ikke ble den åpenbaringen vi håpet på fra første stund. Det betyr jo at de «eneste» forsterkningene ute på banen «hele denne sesongen» har vært en dyrkjøpt Paul Pogba og en dyrlønnet Zlatan Ibrahimovic.

Pogba har brukt litt tid på å ta overgangen til en klubb hvor alt ikke går på skinner, og Zlatan har bommet på flere sjanser enn han har scoret på.

Det er altså de to største forsterkningene i en tropp som har blitt nummer 7, 4 og 5.

Kan man da virkelig mene at vi bare skal feie alle andre av banen? Ja, man kan selvsagt det, men jeg er uenig, ting tar tid, men så lenge vi faktisk ser fremgang – over tid – så har jeg en masse tålmodighet.

Nå har vi vært klart best i de fire siste ligakampene, men kun tatt seks poeng. Vi har vært best i seks av de åtte siste ligakampene, men kun tatt åtte poeng.

Poengmessig altfor dårlig, altså, men prestasjonene har vært bra nok. Fotballen vi har levert de siste ukene er mer lik den fotballen jeg ønsker at United skal spille enn jeg har sett over liknende perioder under både Louis Van Gaal og David Moyes.

Fremgang, altså.

Ikke enorm, siden resultatene mangler, men likevel fremgang.

Så kan det hende at gullkampen er kjørt. 11 poeng bak er mye, og det er flere lag foran oss. Det skal nok mye til for at alle begynner å tape jevnlig samtidig som at vi vinner alt over en lengre periode. Det innrømmer jeg lett.

Kanskje kommer vi aldri nærmere, men vi skal spille sju ligakamper mellom nå og 2. januar. Skulle vi plutselig få litt stang inn så er det ikke umulig at vi ikke er altfor langt unna noe ok også tabellmessig når vi skal inn i siste halvdel av sesongen. Fortsetter vi å spille som vi gjør så utelukker jeg i alle fall ikke at uavgjort fort blir til seirer, og da kan det fort komme en seiersrekke.

Så er det manageren selv.

Kunne han vært like lidenskapelig uten å sparke vannflasker eller «skjelle» ut dommere i pausen? Selvsagt. Skulle jeg personlig ønske at han holdt seg til gestikulering på sidelinjen? Selvsagt. Synes jeg dommerne Moss og Taylor burde håndtert utvisningen av Mourinho annerledes i helga? Absolutt.

Jeg så kampen live på Old Trafford, og fra tribunen på East Stand der jeg satt så det ut som om Paul Pogba ble meid ned – akkurat slik Mark Noble vel innrømmet at intensjonen var.

Mener jeg at Mourinho er et problem for United? Overhodet ikke. Jeg gjentar: 7. plass, 4. plass, 5. plass. Noe er galt i kongeriket Manchester United, og jeg tror ikke det er manageren. Kanskje er det nettopp det Mourinho har funnet ut.

Jeg kjenner ikke Henrikh Mkhitaryan eller Luke Shaw. Ei heller Cris Smalling. Jeg har så vidt pratet med Chris Smalling, men aldri møtt de to førstnevnte. Jeg er så godt som aldri til stede på treningsfeltet. Det er Mourinho og Mourinhos menn.

Mange har ment mye om den offentlige kritikken enkeltspillere har måttet høre, og ja, det er annerledes og også uvanlig.

Men hva om det faktisk er den eneste måten United kan bli bedre på? Kan det være at det må settes tøffere krav? Kan det være at erfaringen etter fem måneder – fra en vinnerskalle som Mourinho – er at det må røskes ordentlig opp på flere områder i United-troppen? At noe faktisk derfor også må tas offentlig?

Som sagt, 7, 4 og 5 tyder i alle fall på at alt ikke akkurat fungerte perfekt fra før av. Vi har vært 15 poeng eller mer unna ligavinneren i hvert eneste av de siste tre årene. Det er fakta.

Så gjør det ekstra vondt at mens vi sløser med sjansene, så rykker City, Chelsea og Liverpool unna. Tidvis spiller de også glimrende fotball, og om de ikke gjør det så har de som oftest gjort nok til å ta tre poeng.

Mourinho sammenliknes også med managerne der, Guardiola, Conte og Klopp.

Vel, Klopp ble nummer åtte i sin første hele sesong og gikk av banen uten seier i 17 av sine første 29 kamper, så alt gikk ikke rett til himmels der, heller. Det sier også en del om kvaliteten i Chelsea-stallen at de har kjempet om gull i to av de tre sesongene vi har blitt nummer 7, 4 og 5. Så kjøpte de for over 100 millioner pund i sommer. City har også vært med i gullkampen i to av de tre siste sesongene. Jeg mener selv de hadde den beste stallen forrige sesong, og i sommer brukte Guardiola 150 millioner pund på forsterkninger.

Hvor jeg vil med dette? Jeg mener at noen av utfordrerne våre lå foran oss på veien før denne sesongen startet. De har også forsterket ganske så mye i sommer. De har gode managere.

Vi håpet selvsagt at luka kunne tettes raskt, men det overrasker ikke veldig at det ser ut som om det tar litt lenger tid.

Skal man tro avisene, motstanderfans og sosiale medier så har Mourinho mistet det. Han er ikke den toppmanageren han var.

Samtidig er Antonio Conte den nye vinen, den fantastiske, fremtiden. Da snakker vi om den samme Antonio Conte som ifølge noen var helt håpløs da Chelsea tok ett poeng på tre kamper mot Swansea, Liverpool og Arsenal. Han var visstnok sparken nær, da, hvis man skulle tro det man leste ulike steder. Pep Guardiola er også i en helt annen klasse enn United, en Guardiola som har gått av banen med sitt City uten å vinne i åtte av de siste 12.

Himmel eller helvete, altså? Overhodet ikke. Dette er gode managere, akkurat som Mourinho er det. Conte er ikke noe bedre nå enn han var i starten. Guardiola er like god selv om City også varierer. Trolig er Mourinho også ganske så god, selv om alt ikke er perfekt allerede.

United kan forresten fortsatt vinne ligaen også. Vi kan også vinne ligacupen, Europa League og FA-cupen. Fire trofeer. Det er bare Arsene Wengers Arsenal som kan gjøre det samme.

Så kommer vi – sannsynligvis – ikke til å klare det.

Men alt er altså ikke elendig.

Hadde vi spilt elendig og tapt poeng ville jeg vært ordentlig bekymret. Spesielt om vi gjorde det over tid, men så langt har vi spilt 26 omganger i Premier League. Motstanderne har faktisk, i mine øyne, bare vært bedre enn oss i fem av dem (1. omg. mot City, 1. omg mot Watford, 2. omg mot Liverpool og 1. og 2. omg mot Chelsea). Det betyr at vi har vært best eller minst like gode som motstanderne våre i 21 av 26 omganger.

Klarer vi å fortsette som vi har gjort så vil vi etter hvert vinne mange kamper. Det er jeg sikker på.

Jeg er mer usikker – eller spent – på om vi klarer å levere jevnt bra utover, og om vi i de dårlige periodene er gode nok til å unngå nye fortvilende poengtap.

Jeg gleder meg imidlertid veldig til hver eneste United-kamp for tiden.

Det er en god ting, og det sier mye om at Mourinho har fått til noe på noen få måneder. Selv om tabellen ikke viser det.

Og ellers?

Matteo Darmian skuffet på venstrebacken, jeg synes faktisk Jesse Lingard var bedre enn det mange gir ham kreditt for og Rojo/Jones var bra nok. Igjen. Vi savnet ballfordeler-egenskapene til Michael Carrick, all den tid han har evnen til å spille gjennom ledd i mye større grad enn hva Ander Herrera har. Marcus Rashford mangler helt klart selvtillit for øyeblikket, og hvorfor bruker Zlatan Ibrahimovic to tideler for mye på mange avslutninger? Selv om Henrikh Mkhitaryan ikke var strålende som innbytter så var han bare en vill redning fra å bli matchvinner. Legg også merke til hvor rask han i overgangsspillet, i et United-lag som ellers er ganske så svake på akkurat det. Og én ting til – når man møter Dimitri Payet er vel det siste manageren sier på vei ut: Ikke gi bort unødvendige frispark rundt egen 16-meter…..