Mine tanker etter 1-0-seieren

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter de fleste United-kamper.

Her er hans tanker etter seieren mot Real Sociedad.

Wayne Rooney:

Først: Gratulerer med dagen, Wayne.

Og så et lite tankekors: Tenk om han hadde levert disse prestasjonene for Chelsea? Man kan mene hva man vil om United på overgangsmarkedet i sommer, men den aller beste jobben var det å beholde Rooney.

Han har vært vår klart beste spiller denne sesongen. I fjor forsvant han raskt nedover på ranglista, men denne sesongen har han vært i en egen klasse.

[poll id=»30″]Nå kan det hende korttidshukommelsen min slår inn, men jeg synes faktisk han fysisk ser bedre ut nå enn da han scoret 37 mål for to sesonger siden og 40 mål for fire sesonger siden.

Det eneste som kan ødelegge en ny stor sesong for ham er en skade, da alle vet en Rooney gjerne trenger litt tid på å komme tilbake hvis så skjer. Jeg sitter imidlertid med en følelse av at han fysisk og mentalt  er på et nivå som kommer til å bety rundt 30 mål totalt i alle turneringer – og at han er så godt trent at han kan komme raskt tilbake selv etter noen småsmeller.

Foreløpig står han med ni mål på 14 kamper.

Så får heller tiden vise om han vil skrive under på en ny kontrakt. Klarer United å finne formen så vil jeg ikke tro at det er helt umulig.

Shinji Kagawa:

Jeg har vært forelsket i 17 måneder.

Det begynte som en enkel fascinasjon. En 22 år gammel japaner ble koblet til United, og jeg så derfor et par kamper fra Bundesligaen. Jeg likte det jeg så. Deretter satt jeg meg ned for å se den tyske cupfinalen: Dortmund – Bayern München. Etter tre minutter gjorde han 1-0. Så rev han og Robert Lewandowski Bayern helt i fillebiter, og de ga seg ikke før det stod 5-2 på resultattavla.

Det var en oppvisning i Dortmund-fotball på sitt beste – og Shinji Kagawa var strålende.

Som med all kjærlighet så blir det også tunge stunder. Jeg vet ikke hva han ble lovet da han skrev under, men sannheten er at United har misbrukt talentet.

Om ikke det var vanskelig nok å skifte til en av verdens største klubber og flytte til et nytt navn, så fikk Kagawa altfor få sjanser under Sir Alex Ferguson. Han fikk også altfor få sjanser i favoritt-rolle sin  – 10er-rollen, men ble plassert i den venstre kantrollen hvor han er mye mindre effektiv.

Han har ikke fått flere sjanser under David Moyes. Verken fra start eller i favorittrollen. Men onsdag viste han igjen flere glimt at hva han kan gi oss.  Og hva er det? Jo, noe ekstra, noe som kan være avgjørende ikke bare mot en dumpekandidat i Premier League, men også mot Europas aller beste.

Foruten en gjennomgående god kamp mot Sociedad (han var ikke Uniteds beste, det var Rooney), så likte jeg spesielt godt de siste ti minuttene. Chicharito ble byttet ut, Rooney flyttet frem og Kagawa fikk favorittrollen sin. Det var ti deilige minutter. Sociedad håpet på en sluttspurt, men Kagawa og Rooney viste seg å være helt på bølgelengde. Spanjolene etterlot seg selvsagt rom i jakten på utlikning, men United kjørte over dem helt til slutt med Kagawa og Rooney i sentrale roller.

Det slo meg faktisk da at vi ikke er avhengig av en Robin van Persie i form. Vi har faktisk flere strenger å spille på – selv om det har vært vanskelig å se så langt i sesongen.

Rooney og Van Persie vil riktignok bli vanskelig å rikke for Kagawa, men onsdag hadde han en ganske fri rolle på venstrekanten. Det så ikke ut til å passe ham så verst det, heller.

Jones/Evans:

Strålende. Rett og slett.

Det er en sann fryd å se Jones bryte foran motstander, duellere og gå på offensive løp.

Det er en sann fryd å se hvordan Jonny Evans leser spillet, og også har evnen til å strø pasninger offensivt i banen.

Noen skjønnhetsfeil her også, ja, men oppsummert – akkurat som vi ikke trenger Robin van Persie i hver eneste kamp helt på topp så klarer vi oss ganske så fint også uten Vidic og Ferdinand.

Antonio Valencia:

Jeg tror jeg kan telle på et par fingre antall ganger jeg har skrytt av Antonio Valencia det siste året.

Men onsdag var det som å se ham i 2011/12-sesongen.

Husker du ham fra den sesongen? Da ble Valencia faktisk kåret til årets spiller av dere i Supporterklubben. Ganske vanvittig med tanke på det svake fjoråret, men også et klart tegn om at det bor en del kvaliteter i Valencia – selv om andre har et større offensivt register å spille på.

Jeg vet at jeg har vært entusiastisk i de første innleggene, men hvis noen skulle være i tvil: Jeg tror ikke at alt snur bare fordi vi vinner 1-0 mot Real Sociedad og omsider leverer en bra kamp over nesten 90 minutter.

Vi bør selvsagt slå Stoke til helga, men jeg blir ikke overrasket om det blir en ny slitekamp.

Alle skritt i riktig retning, både små og store, tas imidlertid imot med stor glede. Vi – og manageren og spillerne – vet også godt hvilket potensial som er i troppen. Det potensialet har tidligere endt i lange rekker med gode resultater. United-spillernes styrke har også vært å fokusere på én og én kamp, og å ikke ta av. På Carrington er ingenting så fort historie som en fotballkamp. Jeg tror faktisk at Sociedad-kampen er så godt som ute av systemet allerede. I alle fall hos spillerne.

Så er det bare å håpe at United klarer å bygge på dette resultatet inn mot de tre neste kampene mot Stoke hjemme, Norwich hjemme i ligacupen og Fulham borte. Da kan det plutselig være et United-lag fylt med selvtillit som går til hjemmekampen mot Arsenal 10. november.

De som ikke spilte:

Det var mange bra prestasjoner mot Sociedad.

Samtidig slo det meg hvor mye bra som ikke var på banen.

Robin van Persie stod altså over for å gi tærne noen dagers hvile. Adnan Januzaj fikk en frikveld, noe som er bra. Vi kan ikke forvente at han skal spille alt hver eneste uke. Nani, som også virker å ha en sentral rolle i Moyes’ United-lag, satt også på benken, og vi har også skadde spillere som Vidic, Cleverley og Ferdinand i bakhånd. Jeg må også få nevne Marouane Fellaini – selv om han ikke har vist seg frem fra noen god side snart. Jeg har imidlertid sett ham herje både med United, City og andre topplag i Premier League tidligere, og  vet at det er kvaliteter der.

Poenget er at jo, vi har faktisk mange gode fotballspillere, selv om det har vært vanskelig å se det til nå i sesongen.

Selv tror jeg mye sitter i det mentale.

Hvis man ser på hvordan en Wayne Rooney og Antonio Valencia fremstår, så stemmer det inntrykket jeg har av at United trener godt. Jeg husker selv et par økter jeg så live under Asia-turneen i sommer. Det var økter jeg aldri har sett tidligere selv etter 15 år bak meg på ulike klubbtreninger i Norge, på landslaget og i utlandet. Ja, de trener knallhardt, men som jeg begynte – Rooney virker å være i bedre fysisk form enn på flere år. Får vi litt selvtillit så utelukker jeg ikke at treningen gir utslag i et enda bedre United utover i sesongen.