24. april 1948, i en finale som fortsatt omtales som en av de beste som noensinne har blitt spilt, måtte United slå tilbake etter å ha sett Blackpool ta ledelsen to ganger i første omgang.
Det hele startet da en uheldig keeper, Jack Crompton, etter bare tolv minutters spill, måtte konstatere at Blackpool-back Eddie Shimwells straffespark snek seg under kroppen og i mål. Deretter måtte samme mann kapitulere igjen da legenden Stan Mortensen, mannen som var blitt felt forut for straffesparket, satte inn 2-1 bare få minutter etter at Jack Rowley hadde gitt United nytt håp med sin utlikning til 1-1.
Laget fra badebyen kunne dermed ta med seg en fortjent ledelse til pause. Det de ikke visste, var at United ville komme langt sterkere i 2. omgang.
Men tiden gikk, og det både varte og rakk før Matt Busbys mannskap omsider fikk uttelling for sitt overtak i banespillet. Først tyve minutter før slutt, skulle det lykkes. Da var klubbens storscorer Jack Rowley igjen frempå, denne gang ved å sette ballen i mål fra kort hold etter å ha vunnet en duell i kjølvannet av et frispark.
Annonse
Scoringen satte ny fart i et United-lag som nå været at Blackpool var i ferd med å bukke under. Det gjorde de så visst da Stan Pearson banket inn 3-2, og John Anderson fulgte opp med en fjerde scoring på langskudd. Da var Stanley Matthews & co. definitivt nøytralisert.
Manager Matt Busbys første trofé var et faktum – og det på dagen 39 år etter Manchester Uniteds forrige – og første – FA-cuptriumf, 1-0-seieren over Bristol City i 1909.
United: Jack Crompton; Johnny Carey (c), Allenby Chilton, John Aston; John Anderson, Henry Cockburn; Jimmy Delaney, Johnny Morris, Jack Rowley, Stan Pearson, Charlie Mitten.
