Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no å teste ut leserbrev som en ny del av nettsiden. Takhøyden er stor, men united.no forbeholder seg retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav om at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt.
Leserbev kan sendes til [email protected], og du må også fortelle hvor lenge du har vært fan, hvorfor du ble fan, ha fullt navn og fortelle alderen din. De som kommer på trykk vil få beskjed om det før ting publiseres, og vær oppmerksom på at vi nok kun vil publisere ett leserbrev per dag.
Av: Sang Ngoc Le Quach
Hei.
Er en 29 år gammal gutt som møtte fotballen for første gang i 1991. Ble fan av dette laget pga 2 ting:
1. Pappa hadde ei bok om alle lag i serien – der så jeg et morsomt bilde av Paul Ince i fart med ballen på hodet. På den tiden var alle sidene fargeløse, så det så morsomt ut med den hvite ballen oppå det svarte håret til Ince mens han var i bevegelse (bena hans var i lufta, og han var vel på løp langs kanten).
2. Alle klassekameratene hatet Manchester United. De fleste likte Liverpool, Totteham, Blackburn og Newcastle – men ingen likte Manchester United. Så av den grunn bestemte jeg med for å like dem bare sånn at vi kunne ha noe å erte hverandre med når laget deres tapte osv.
Hadde aldri tilgang til fotball på tv’n hjemme, så satt alltid hos venner for å se – som sagt så var ingen av dem United fan – så så aldri mange United kamper. Men en ting la jeg merke til, og det var at United alltid var nær toppen eller på toppen av tabellen, og da var det stas å vite at jeg valgte «riktig» lag å heie på som 8-9-10 åring.
Første gang jeg så spillerne løfte pokalet var gjennom Boing magasinet og jeg husker at jeg plukket ut den plakaten og hang bildet på veggen i gutterommet. Siden den gang har jeg fulgt med gutta boys og har «opplevd» mye suksess sammen med gutta boys og SAF.
GJORDE OSS BORTSKJEMT: SIr Alex Ferguson.
Nå skal det sies at at alle som begynte å heie på United fra 90-tallet har vært ganske bortskjemte med suksesshistorier og suksessbragder fram til SAF ga seg forrige sesong. Og det har vært frustrerende å se gutta spille så dårlig som de gjør nå. Nå blir jeg til og med irritert over de minste feil de gjør, som f.eks bomme på en pasning der spiller’n ikke er under press. Det virker som SAF ikke bare tok med seg historien og suksessen med seg, men at han også har tatt med seg skills og talentet til spillerne ut av managerstolen og garderoben.
Ligacup kampen mot Sunderland var veldig frustrerende å se på! Utropstegn! Vi stilte med så si toppet lag, og feilet så mye at A-laget til Rommen SK (som spiller i Groruddalen, 3. eller 4.divisjon) ville sikkert slått United sånn som de spiller nå. Skyt meg gjerne hvis jeg tar feil, men jeg har ikke sett United spille med så mye individuelt (alle spillerne dribler selv og nekter å gi bort ballen fordi de er redd for å ikke få den tilbake eller at de er redd for at laget kommer til å miste ballen). United har alltid, som jeg kan huske, vært et kollektivt lag der alle spillerne er med opp og ned på banen. Men kampen mot Sunderland var det et lag med bare individer, ingen lagspill..
Men jeg kan klage så mye jeg vil om hvordan United spiller pr dd, hvem de bør kjøpe, hvem de må selge osv. Til syvende og sist så er det ikke JEG som bestemmer, det er ikke JEG som er manager, det er ikke JEG som sitter i styret. Ingen av dere fans er det, spiller ingen rolle om hvor lenge dere har vært fan osv, det er ikke opp til oss å bestemme. Det har vært mange ytringer og mye klager osv, og det må man få lov til å komme – er man glad så skal man dele det, er man lei seg så skal man dele det.
Men har dere tenkt på hva som kanskje er grunnen til hvorfor vi spiller så dårlig? Hvorfor spillerne ikke har selvtillitt lenger?
Jeg har 1 teori – ny manager – ny sjef
Hvem her som har en arbeidsplass der alle jobber som individer, men som jobber mot et felles mål, og har ikke opplevd at en tid og annen så dukker det opp en nyhet om at sjefen har sluttet og at det kommer en ny sjef? Den nye sjefen kommer inn med nye ideer, nye synspunkter og har en annerledes struktur på hvordan ting skal gjøres – ergo, det vil ta tid før de ansatte retter seg til den nye strukturen, gjennomføre de ideene som er satt ut og jobbe mot et nytt og bedre mål. Og det er akkurat dette jeg tror skjer med klubben. Man må huske at de spillerne i klubben er ansatte i en bedrift, der de ansatte er så heldig at de får lov til å gjøre det de elsker mest overalt på jord – spille fotball. Når man er vant til til en ting, så tar det tid før man blir vant til en ny ting. La oss f.eks si at du er vant til å skyte med høyrebenet og trener’n din gir deg beskjed om at du må skyte med venstrebenet da dette vil gi deg en fordel i framtiden – kommer du da til å score like ofte med venstrebenet som med høyrebenet i iløpet av første mnd? Første året? Garantert ikke.. men med tid så vil dette jevne seg ut og venstrebenet ditt blir omtrent like stødig som høyrebenet. Sånne ting tar tid, og vi må bare innse det. Og sånne ting vil også gå utover selvtillitten fordi man ikke får det helt til med engang.
Jeg tror også at det var dette SAF mente rett etter siste seriekamp var spilt på Old Trafford – Støtt den nye manageren, stå bak han.
Ja, vi har gått på mange smeller så langt denne sesongen. Ja, vi har for dårlige spillere i klubben. Ja, vi må kjøpe han og han. Ja, vi må forsterke ditt og datt. Og ja, vi må vinne kamper igjen.
KATASTROFE – NEDTUR – RÆVVA – DEN UTSKJELTE osv.. det er det fans og media verden over skriver. Fans fra andre klubber ler av oss, men vet du hva? De har ikke ledd av oss siden 90 tallet, de skjelver i buksene sine hver gang laget deres møter oss, de vet at vi vil bli bedre, de vet at vi kommer til å le igjen – derfor benytter de den sjansen når den byr seg. Og vet du hva? Jeg bryr meg ikke!
Vi er altfor bortskjemte når det gjelder suksess, og med litt motgang så er det noen der ute som kjemper om å skrike høyest. La dem skrike, bli hes i stemmen. For jeg bryr meg ikke, jeg VET at ting ordner seg til slutt. Det er ikke sånn at vi kjemper for å unngå nedrykk, men jeg er helt enig med dere om at situasjonen nå ikke er til å holde ut. Men igjen, VI bestemmer ikke. Det eneste vi kan gjøre er å støtte laget, støtte manageren, støtte støtteapparatet som dag inn og ut finner ut hvordan de kan gjøre disse spillerne mer samspilte og bedre enn dagen før.
Hvem her som har en arbeidsplass der alle jobber som individer, men som jobber mot et felles mål, og har ikke opplevd at en tid og annen så dukker det opp en nyhet om at sjefen har sluttet og at det kommer en ny sjef? Den nye sjefen kommer inn med nye ideer, nye synspunkter og har en annerledes struktur på hvordan ting skal gjøres – ergo, det vil ta tid før de ansatte retter seg til den nye strukturen, gjennomføre de ideene som er satt ut og jobbe mot et nytt og bedre mål. Og det er akkurat dette jeg tror skjer med klubben. Man må huske at de spillerne i klubben er ansatte i en bedrift, der de ansatte er så heldig at de får lov til å gjøre det de elsker mest overalt på jord – spille fotball. Når man er vant til til en ting, så tar det tid før man blir vant til en ny ting. La oss f.eks si at du er vant til å skyte med høyrebenet og trener’n din gir deg beskjed om at du må skyte med venstrebenet da dette vil gi deg en fordel i framtiden – kommer du da til å score like ofte med venstrebenet som med høyrebenet i iløpet av første mnd? Første året? Garantert ikke.. men med tid så vil dette jevne seg ut og venstrebenet ditt blir omtrent like stødig som høyrebenet. Sånne ting tar tid, og vi må bare innse det. Og sånne ting vil også gå utover selvtillitten fordi man ikke får det helt til med engang.
