Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no å teste ut leserbrev som en ny del av nettsiden. Takhøyden er stor, men united.no forbeholder seg retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav om at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt.
Leserbev kan sendes til [email protected], og du må også fortelle hvor lenge du har vært fan, hvorfor du ble fan, ha fullt navn og fortelle alderen din. De som kommer på trykk vil få beskjed om det før ting publiseres, og vær oppmerksom på at vi nok kun vil publisere ett leserbrev per dag. Send gjerne også reisebrev eller skildringer med bilder også. Det tar vi VELDIG GJERNE imot.
Moyes må få sine år – med sine utvalgte
Annonse
Av: Kjetil Børnes, 41 år
Har vært United-fan siden våren 1979 – opplevde skuffelsen da United tapte FA-cupfinalen mot Arsenal.
Først en innrømmelse. Dette innlegget hadde i utgangspunktet tittelen «Glory Glory… Liverpool», men før du som leser myker opp fingrene for å hamre løs på undertegnede – slapp av! Mitt forhold til den klubben er like vakkert og intenst som hår er i suppen, nemlig kvalmende. Jeg er, og har alltid vært, anti-Mersey-rød så lenge jeg kan huske. Men det gjøres grep i den klubben som jeg finner faglig interessant og som utad er fraværende hos oss, nemlig en rød tråd i det de foretar seg. Brendan Rodgers har kommet inn med en klar strategi og filosofi, hvordan det skal spilles, hvem som skal gjøre jobben, hvilke spillertyper de ønsker å tiltrekke seg, hvordan ungdomsavdelingen skal se ut, osv, osv. Kjent stoff? Ja, det var slik en viss herre med navn Alex Ferguson gjorde sin entre på Old Trafford i november 1986. En av de første Rodgers gjorde var å kvitte seg med spillere som ikke passet inn. Vi, som alle andre, knegget godt når Andy Carroll fikk reisepass til West Ham for halve prisen av det han ble kjøpt inn for. Hvorfor? Han passet ikke inn i tankesettet til sjefen på Anfield og den storvokste fra Newcastle ble byttet ut med små og raske spillere fra Brasil, Spania og Uruguay. Nok om den klubben, jeg frykter ikke dem verken i år eller kommende år, men dette kan fort endre seg om vi ikke har blikket fast på den veien vi ønsker å gå.
Jeg må dessverre, og med en solid porsjon med beklagelse, innse at også dette transfervinduet blir av den magre sorten (Gudene skal vite jeg håper jeg tar feil!!). Jeg ser ingen aktuelle og gode spillere på vei inn og med Fellainiovergangen friskt i minnet så plager det meg ikke nevneverdig heller. Jeg vil mye heller ha pengene i banken til den eller de rette kan kjøpes fremfor å ødsle det ut på spillere vi ikke trenger. Og jo mer frustrasjonen brer seg, jo dyrere vil eventuelle vintersigneringer bli. For en selgende klubb er ingenting så vidunderlig som en klubb med pengebingen full og med en supporterskare som banker løs på panikknappen med epileptisk frekvens, prisen vil automatisk skyte unøvdendig i været. Vel og bra at vi er en veldreven og (fra et kontantstrømsperspektiv) en søkkrik klubb, men selv for oss er ikke klubbkassen utømmelig.
Med to transfervinduer tilbakelagt er egentlig veien videre allerede definert. Moyes må få gjøre det på sin måte, med sine spillere og med sitt bakromspersonale. Det igjen fordrer det Manchester United er bygget opp på – tålmodighet og langsiktig arbeid. Det er i grunnen overraskende at så mange setter store spørsmålstegn til at Moyes byttet ut hele støtteapparatet rundt A-laget. Det siste han trenger er skjeletter som ramler ut av Fergusonskapet, diskusjoner rundt tidligere arbeid, bedømming av spiller basert på gammel historie. Han trenger impulser av mennesker han stoler på og som han vet han samarbeider godt med, ikke noen som tilfeldigvis var fra Fergusons indre krets og dermed blir karakterisert som genier basert på hans prestasjoner. Derfor er min klokkeklare spådom at så lenge Ferguson sitter på VIP-tribunen så vil ALDRI David Moyes få sparken. Det finnes selvsagt grenser for hvor dårlig vi kan gjøre det med vår nye skotte, men at han får minimum 3, kanskje 4, fulle sesonger er etter mine begreper hevet over enhver tvil. Jeg både håper og tror det finnes nok isvann i champagnekjøleren som Styret og Glazer kan sippe av for å kjøle seg ned, om det lugger litt for mye også i sesongen 2015 og 2016. Derfor innledet jeg som jeg gjorde; vi må ha en mann med en klar filosifi, gjort på sin måte. På samme måte Sir Alex begynte sitt arbeid i 86, som Rodgers gjorde på Anfield, og som forhåpentligvis Moyes har startet på for oss. Kun tiden vil vise…..
At Moyes har en usannsynlig lang vei å gå virker opplagt. Jeg mener han må få den nødvendige tiden. Håper bare inderlig at Styret og eiere deler det synet.MvhKjetil Børtnes
