LESERBREV: – Burde ikke være slik

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og alder, og fortell når, hvordan eller hvorfor du ble fan.

Kommersialisme på bekostning av sportslig utvikling

Av: Torgeir Overøye

Manchester United er i verdensklasse. De er skoleeksempelet. Klubben som andre klubber drømmer om å bli. Kommersielt sett.

Det er ikke mer enn fem-seks år siden Manchester United var i Champions League-finalen to ganger i løpet av tre år. Likevel føles det enda lengre siden. Hvorfor er det blitt sånn? Hva gikk ”galt”? Klubben er i sin ”primetime” kommersielt sett og genererer mer penger enn noen annen klubb i verden. Alt ligger med andre ord til rette for at klubben igjen skal bli dominant innenlands og utenlands. Eller gjør det det?

En av grunnene til at vi fans synes denne klubben skiller seg fra andre storklubber er fokuset på utvikling av unge, gjerne lokale, førstelagsspillere. Det er det som skiller oss fra ”kjøpeklubber” (alle klubber er kjøpeklubber) som Manchester City, Chelsea, Real Madrid osv. Dette tidligere faktum, står i fare for å bli en illusjon.

Der Chelsea er suverene i U21-serien og Manchester City pumper inn penger i sitt akademi, står akademiet til Manchester United for fall. Tendensen går i retning av at det er Manchester City som snapper opp de heteste talentene. Ja, selv i Manchester er opinionen at det er best for en unggutt å gå til Manchester City.

De har bedre trenere, fasiliteter, tilbud om skolegang og budsjett. Hvordan Manchester United har tillatt seg i å komme i en slik situasjon er helt ubegripelig.

I Manchester United har fokuset vært større på å bygge opp merkevaren enn å bygge en moderne fotballklubb. En kan spørre seg om den kommersielle suksessen har gått ut over sportslig utvikling. Det forspranget Manchester United hadde i årtusenskiftet er for lengst spist opp.

Noen vil kanskje vise til at Manchester United har en lang rekke med egenproduserte spillere i kamptroppen, at vi fortsatt gir unggutter sjansen osv. Begge deler er sant, men ikke helt treffende for mitt poeng.

Jeg betviler ikke Louis van Gaals vilje til å bruke unge spillere, det har han helt klart gjort, men jeg frykter at antallet (”homegrown”) spillere som kommer opp fra akademiet synker i årene som kommer. Ser en tilbake en femårsperiode er det kun Adnan Januzaj som kan sies å ha ”slått til”. En oversikt over spillere på engelske aldersbestemte landslag er skremmende for en klubb av Uniteds kaliber.

En klubb som Brighton Hove & Albion har dobbelt så mange representanter som Manchester United. Å si at Manchester United ikke er ledende i spillerutvikling, er et understatement.

Det hele fremstår for meg som naivt. På toppen av næringskjeden er det først og fremst forretningsmenn som styrer. Utad fremstår det som at klubben internt består av personer som mener det å kjøpe seg til topps er den enkleste fremgangsmåten.

Hvor finner en fotballfaglighet på høyt nivå i klubben? Hvor ligger visjonene for å videreføre de stolte tradisjonene om spillerutvikling i verdens største klubb?

Signeringen sender ut et tydelig signal. Manchester United har for øyeblikket så stor kommersiell suksess at de har råd til å betale overpris for (nesten) ferdigutviklede talenter. I stedet for å utvikle en spillertype som Anthony Martial selv, ha et velutviklet akademi og velfungerende scoutingsystem, har Manchester United råd til å la være. De kan kjøpe en Anthony Martial hvert år takket være den nye draktavtalen med Adidas.

Ser en på de pengesummene som er brukt de siste to årene, kan en under seg over hvorfor ikke betydelige beløp har blitt investert i akademiet, fasiliteter, trenere, scouting mv. Selv om klubben har økonomi nok til å fortsette i samme spor, er det naivt å tro at det er bærekraftig i lengden. Samtidig står klubben i fare for å sette sin identitet i fare.

Per dags dato er det mye mer sannsynlig at den neste Ryan Giggs, Paul Scholes, Gary Neville eller David Beckham kommer gjennom en annen klubbs ungdomsavdeling.

Slik burde det ikke være. Ikke i Manchester United.