– Jeg er nøkkelen
Etter en sterk sesong har Darren Fletcher selvtilliten i orden.
I løpet av 2008/09-sesongen har Edinburgh-gutten opplevd å se sin status blant mange United-fans nærmest bli snudd på hodet. Med en rekke strålende opptredener har 25-åringen tatt steget opp fra en tilværelse som utskjelt grå og usynlig eminense til aktet midtbanegeneral hos Premier League-mesterne.
Med over 40 kamper i beltet ser Fletcher ut til å ha etablert seg som et noenlunde fast innslag i Uniteds maskinrom, og selv om han fortsatt sliter med å bli anerkjent som en spiller i Keane/Robson-klassen, regner han seg nå som en viktig nøkkel til lagets suksess.
– Jeg har bestandig trodd på egne evner, men for unge spillere vil det alltid være vanskelig å slå igjennom i en klubb som Manchester United, sier Fletcher til Manchester Evening News.
– Man er omgitt av toppspillere, sier han, og viser til egen erfaring fra den gang han selv var ung, lovende og ukjent. Da måtte han kjempe om oppmerksomheten med spillere som Roy Keane, Nicky Butt og Scholes.
Fletcher fikk heller ingen særlig drahjelp av at han til å begynne med måtte finne seg i å spille på en plass han aldri helt fant seg til rette i:
– Nei, da jeg omsider fikk sjansen var det helst som høyrekant, en posisjon som ikke faller meg naturlig. I sesongen som gikk fikk jeg imidlertid flere muligheter på sentral midtbane, og da kom også fremgangen. Det er nemlig sentral midtbanespiller jeg er, og det er der jeg ønsker å spille. Der er der jeg trives best, og det er der jeg får frem mitt beste.
Tillit gir formstigning
Det er da heller ingen tvil om at det er på sentral midtbane Fletcher har spilt sine beste kamper. I de to Champions League-møtene med Arsenal, da han tok fullstendig luven av sine motstandere. At han ble utvist i returkampen og dermed gikk glipp av finalen mot Barcelona, er en annen sak.
– Når man først får sjansen i lengre perioder ad gangen, da kommer også formen. Touchen sitter og man høyner sitt eget nivå. Så enkelt er det. Tidligere har det gjerne gått seks-åtte uker mellom hver opptreden, og da blir det vanskelig.
– Men selv når du gjør det godt, dukker tvilerne opp. Slik er det bare; sånn er fotballen. Når det skjer må du bare satse på at manageren og lagkameratene setter pris på det du gjør. Selvsagt er det kjekt når det kommer anerkjennelse også fra andre, men manageren og lagkameratene – de som best vet hva du er blitt satt til å gjøre – er likevel viktigst. Hvis de er fornøyd, er jeg fornøyd, avslutter Fletcher.
