Når Manchester United stiller på startstreken til fredagens 4. rundekamp i FA-cupen mot Cambridge på Abbey Stadium, vil den nå 34 år gamle «Chaddy» stå spent og oppspilt på motsatt side av midtstreken. Hans største ønske for kvelden vil være å skape sensasjon og sende sin gamle klubb på hodet ut av turneringen. Klubben han skrev lærlingkontrakt med i 1997 og vant Premier League med i 2000/01 – klubben hvor han innimellom utlån i inn- og utland, hørte til i syv år av sitt yngre fotballiv.
Til tross for sin United-fortid legger Chadwick likevel ikke skjul på at langt mindre glamorøse Cambridge – «The U’s», ligger hans hjerte enda nærmere enn rødtrøyene fra Manchester. Hjembyens klubb, den han nå opptrer for, har vært Luke Chadwicks favoritt helt siden han var liten gutt.
Her er Chadwick (i gult) i aksjon for Cambridge mot Luton Town i 3. runde.
– Jeg skjønner godt om folk finner det vanskelig å forstå, men jeg har alltid vært, og er fortsatt, en stor Cambridge-fan, bekreftet han for noen uker siden i et intervju med The Sun (krever innlogging), og avslører at han som purung hadde beina godt plantet på jorden:
– Som liten var det nemlig Cambridge jeg drømte om å spille for; ikke Manchester United!
Annonse
– Men nå skal vi altså opp mot dem i FA-cupen. Det blir en uvirkelig opplevelse å se verdensstjernene utfolde seg på Abbeys hellige gressmatte, innrømmer han med barnlig forventning i røsten. For selv om han nå er som veteran å regne, vet han å glede seg over det som nå står for døren.
– I det hele tatt setter man langt større pris på ting etter hvert som man blir eldre, sier han, og kommer med et talende eksempel:
– Jeg spilte for United da jeg var 19, 20 eller 21. Likevel, den følelsen jeg fikk ved å score mitt første mål for Cambridge mot Southport på Newmarket Road mot slutten av forrige sesong, er den beste jeg noensinne har opplevd på en fotballbane, påstår han.
Satte spikeren i Bradford-kisten
Likevel innrømmer Chadwick at han heller ikke kommer til å glemme den gangen han scoret sitt første av to mål for Manchester United. Premier League-møtet med Bradford City på Valley Parade i januar 2001 gikk mot 2-0-seier da Chadwick fikk sin store mulighet til å punktere oppgjøret i sluttminuttene.
– David Beckham sendte meg igjennom med en fantastisk pasning, og jeg fikk en ypperlig touch med høyrefoten, minnes han.
– Men så begynte jeg å tenke: «Oi, nå har jeg den plutselig på venstre, så denne ballen kan komme til å havne hvor som helst. Og så rett foran United-fansen!».
– Heldigvis fikk jeg god treff og ballen gikk inn helt borte i hjørnet. Jeg ante ikke hva jeg skulle finne på eller hvilken retning jeg skulle løpe, men det var virkelig en fantastisk følelse.
Annonse
Valley Parade, 13. januar 2001 – Luke Chadwick feirer sin første av i alt to scoringer for Manchester United.
– De ville ha vunnet selv uten meg!
I intervjuet fortalte Chadwick naturligvis også om den nevnte vinnermedaljen etter Premier League-mesterskapet i 2000/01. Han innrømmer imidlertid at han ikke følte seg så veldig delaktig da United sikret det store troféet for tredje år på rad.
– Joda, det er flott å ha en vinnermedalje fra Premier League. Det er noe ingen kan ta fra meg. Men jeg spilte ikke så mye og derfor fikk jeg aldri egentlig følelsen av å ha noen særlig andel i mesterskapet. Det var jo et strålende lag – Giggs, Beckham, Keane, Scholes. Om ikke jeg hadde vært der den sesongen, er jeg temmelig sikker på at de ville ha vunnet ligaen allikevel! Chadwick spilte totalt 16 kamper på vei mot mesterskapet, men bare seks av dem fra start.
Men hvordan havnet Chadwick i Manchester United?
Som 14-åring spilte den unge Cambridge-gutten i Arsenals ungdomsavdeling sammen med blant andre en som kalte seg Ashley Cole. På den tiden var den kvisete og hengslete ungdommen allerede havnet i Uniteds søkelys etter å ha bøttet inn mål i den grad at han hadde satt skolerekord i hjembyen.
Luke Chadwick – her i PL-aksjon mot Ipswich i 2002.
Nå, 20 år senere, husker Chadwick godt da moren fortalte om interessen fra Manchester United:
– Jeg kom hjem etter å ha spilt kamp da mor åpnet døren for meg og sa: «Alex Ferguson har ringt».
– Hun bare tøyser, tenkte jeg da.
Annonse
Men mor tøyset ikke.
– Samtidig var Arsenal lystne på å beholde meg. Bruce Rioch, som var manager på den tiden, kom til og med hjem til meg i Meldreth. Det var ville tilstander.
– Men siden Alex Ferguson hadde ringt min mor, skjønte jeg at United virkelig var interessert. Så da bestemte jeg meg. Og jeg elsket Manchester. De fikk meg til å føle meg så velkommen.
Medalje i øst og medalje i vest
Noen år senere, etter spill på klubbens juniorlag, ble Chadwick i 2000 lånt ut til belgiske Royal Antwerp. Det var et populært sted å dra for unge, lovende United-spillere på den tiden. Oppholdet i den belgiske havnebyen ble da også litt av en erfaring for den unge, lovende engelskmannen. Ved sesongslutt sto han og viftet med vinnermedalje etter å ha hjulpet laget til 2. divisjonsmesterskapet og opprykk til landest øverste liga. Utlånet ble videreført inn i den påfølgende sesongen, men deretter avbrutt et stykke ut på høsten. Det skulle vise seg å bli til Luke Chadwicks store lykke. Det var nemlig fra dette tidspunktet at han klarte å skrape sammen et tilstrekkelig antall opptredener til å bli tildelt Premier League-medalje ved sesongslutt.
(Un)lucky Luke
Men gleden over medaljen skulle ikke vare så veldig lenge. Sesongen etter PL-mesterskapet var uhellet ute. Luke Chadwick pådro seg en bekkenskade som i utgangspunktet ikke var spesielt alvorlig. Likevel skulle den få følger for hans videre fotballkarriere. Det viste seg nemlig at skaden hadde påvirket hurtigheten hans. I et forsøk på å få ham tilbake i samme stand som før, ble han lånt ut til Reading, faktisk i to perioder, og deretter Burnley. Chadwick ble imidlertid aldri helt den spilleren han hadde vært. I 2004 var det slutt. Da forlot han Manchester United og skrev under for West Ham.
– Sir Alex var fantastisk gjennom hele den prosessen. Han og klubben strakk seg til det ytterste for å hjelpe meg med å finne meg en ny klubb. Jeg husker den siste gangen jeg besøkte ham på kontoret og han sa til meg: «Om du noensinne skulle trenge noe, vil du alltid være velkommen til å ringe meg».
– Jeg har aldri gjort det; jeg tror heller ikke at jeg har motet til å gjøre det!
Vi lar League Two-klubbens «Director of Football», Jez George forklare:
Jez George, Cambridge.
– Det var egentlig en unik situasjon, forklarte George ifølge The Independent etter at overgangen fra Milton Keynes Dons var klar i fjor sommer. På det tidspunktet hadde Chadwick vært utlånt fra MK siden mars – og det etter at han selv hadde tatt initiativet, opplyste George.
– Luke satt foran meg og sa: «Jeg har lyst til å spille for Cambridge. Men jeg vil ikke ha bedre betalt enn noen andre, for jeg ønsker ikke å bli til byrde for klubben. Jeg ønsker bare å hjelpe den til opprykk». (På dette tidspunkt spilte Cambridge i Conference Premier; journ.anm.).
