– Hvorfor snakke om den, og ikke om den neste? [Sagt med et halvveis smil om munnen, journ.anm.]
Annonse
Vi skal snakke om den også, men i konteksten av å se frem til den neste, hva er dine refleksjoner om den kampen?
– Mine refleksjoner er at når et lag starter en kamp med de problemene vi hadde med å stille et lag, og en umiddelbart havner under 0-2, viser det en fantastisk innstilling å få kampen tilbake til 2-2. Og selvsagt: vi var ikke sterke nok til å vinne i andreomgangen, men vi viste noen positive tegn.
– Så når vi ser frem til neste kamp, så vil jeg si at vi er i vanskeligheter igjen med å sette sammen laget, og må prøve å tilpasse og kompensere for å gi laget balanse, og så tror jeg at vi kommer til å ha gløden til å kjempe slik at vi kan prøve å vinne kampen.
For å gjette ut fra det du sier, så er det ikke gode nyheter om stallen [spillernes tilgjengelighet mot Arsenal, journ.anm.] akkurat nå?
– Nei.
Hvem er klare, hvem er ikke klare? Kan du oppdatere oss i det hele tatt?
– Nei.
Ingen endringer i troppen (…)
Annonse
– Nei, jeg ønsker ikke å oppdatere deg. Jeg ville likt om Arsenal-TV-kanalen stilte de samme spørsmålene, men de gjør ikke det. De gjemmer alt på innsiden, så hvorfor skal jeg svare deg?
Så hva skal dere gjøre inn mot Arsenal-kampen for å få en bedre start – for å få det første målet heller enn å måtte jage.
– Først og fremst å score! Og igjen mot Southampton… den første store sjansen i kampen var til oss. Vi presset høyt, og keeperen deres var i trøbbel og mistet ballen, og vi hadde to-tre spillere alene fremfor målet. Hvis vi hadde scoret, ville det vært 1-0 for oss. Vi scoret ikke, og på to skudd scoret de to mål, og dermed var resultatet som skulle vært 1-0 til oss, 2-1 til Southampton. I hver kamp har vi den første muligheten, som vi hadde mot Young Boys også, så det vi trenger er å score [på de mulighetene].
