Dalot har gått gradene i FC Porto, en klubb Mourinho kjenner bedre enn de fleste.
Annonse
Mourinho har faktisk alltid hentet en spiller fra den portugisiske ligaen, i samtlige klubber han har trent. Hvordan har det pleid å gå?
Vi har tatt en titt.
Paulo Ferreira – fra Porto (2004)
Til: Chelsea.
Mourinho hentet Ferreira som sin første signering som Chelsea-trener, og det er kanskje ikke så rart at sjefen så til sin forrige klubb etter trofaste spillere å ta med seg videre.
Porto hadde akkurat overrasket hele fotball-Europa med seier i Champions League, og Ferreira var en vital del i nettopp dette.
Bare i sin første sesong fikk Ferreira 42 kamper for London-klubben, og vant Premier League samme året.
Det er vanskelig å karaktisere Ferreira som noe annet enn en suksess for Chelsea. Høyrebacken ble værende på Stamford Bridge til 2013, og spilte 227 offisielle kamper for klubben. I dag jobber han som klubbambassadør for nettopp Chelsea.
Annonse
Fortsatt tilknyttet Chelsea: Paulo Ferreira.
Ricardo Carvalho – fra Porto (2004)
Til: Chelsea.
Stopperkjempen, som også var en viktig del av Porto-laget til Mourinho, ble også med videre på Premier League-eventyret.
Der leverte han også varene, til de grader.
Portugiseren dannet et formidabelt stopperpar med John Terry, og tre ligatitler på seks sesonger i London var fasiten. Den fasiten likte Mourinho såpass godt at han hentet Carvalho også til Real Madrid i 2010.
40-åringen spiller for tiden i Shanghai SIPG, under landsmann André Villas-Boas.
Spiller fortsatt: Ricardo Carvalho.
Tiago – fra Benfica (2004)
Til: Chelsea.
Annonse
Når José Mourinho selv uttaler at det var en tabbe å la en spiller gå, ja, da er det som regel det. Tiago opplevde en imponerende debut-sesong som Chelsea-spiller, og noterte seg for 51 offisielle kamper – og fire mål – inkludert drømmetreffet mot nettopp Manchester United.
Før den påfølgende sesongen ble det klart at Michael Essien ville være hovedmannen på midten, og Tiago ble solgt til Lyon.
Portugiseren kan se tilbake på en innbringende karriere også etter Lyon-tiden, med lengre opphold i Juventus og senere Atlético Madrid.
I aksjon mot United: Tiago for Chelsea.
Ricardo Quaresma – fra Porto (2008)
Til: Inter Milan.
Ah, spilleren som skulle bli større enn Cristiano Ronaldo, men som aldri helt ble det. Querasma skulle ta Serie A med storm under José Mourinho, men slik ble det aldri.
Det ble bare én sesong i Inter, før han ble lånt ut til Chelsea. Sesongen etter returnerte han til Inter, men spilte bare 11 kamper i sesongen Mourinho vant The Treble med Inter.
Portugiseren har hatt en mildt sagt interessant spillerkarriere, med opphold i klubber som Barcelona og Al-Ahli. I dag herjer den tekniske vingen i tyrkiske Besiktas, og var også en del av Portugal-laget som vant EM i 2016.
Ingen suksess i Inter: Quaresma.
Angel Di Maria – fra Benfica (2010)
Til: Real Madrid.
En spiller United-fansen kjenner godt til, kanskje med en liten bismak.
Annonse
Di Maria var ansett som et av de største talentene i portugisisk fotball da Mourinho hentet han til Real Madrid, og argentineren leverte til mer enn godkjent i Madrid.
Spilleren fikk 190 kamper for Los Galacticos, og avsluttet Madrid-karrieren med å bli kåret til banens beste i Champions League-finalen i 2014.
Den samme sommeren ble han Uniteds dyreste kjøp til da, men spilleren fant seg aldri helt til rette i Manchester og forlot klubben allerede den påfølgende sesongen.
Dårlig planlagt kjøp? Angel Di Maria ble kun værende én sesong i United.
Fabio Coentrao – fra Benfica (2011)
Til: Real Madrid.
Nok en spiller United-fansen kjenner godt til, mye grunnet ymse overgangsrykter de siste sesongene.
Venstrebacken, som var spådd en lysende karriere, fikk aldri mer enn 20 kamper over en sesong under Mourinho, og gjorde heller aldri plassen til sin egen.
Coentrao er fortsatt teknisk sett Real Madrid-spiller, selv om han har vært på utlån til Monaco og Sporting Lisboa de siste sesongene.
Spilleren er fortsatt i sistnevnte klubb, noe som ikke gjør han spesielt populær i hjemlandet hvor han tidligere sverget på at Benfica var den eneste klubben han ville spille for.
Fikk aldri overgangen sin til United: Fabio Coentrao.
Nemanja Matic – fra Benfica (2014)
Til: Chelsea.
José Mourinho og Nemanja Matic, der har du en ordentlig kjærlighetshistorie.
Annonse
Bare et lite halvår etter at Mourinho igjen overtok styringen i Chelsea, valgte han å punge ut for spilleren klubben hadde latt gå for småpenger noen sesonger tidligere.
Matic ble, og er fortsatt, en viktig brikke i Mourinhos puslespill. Serberen gjorde sin overgang til Manchester United før fjorårets sesong, og mye av grunnen var nok nettopp José Mourinho.
Mourinho-favoritt: Nemanja Matic.
Christian Atsu – fra Porto (2013)
Til: Chelsea.
For alle trofaste spillere av FM – eller FIFA – så er Atsu et kjent navn. Den lynhurtige vingen ble dessverre aldri noe mer enn en av Chelseas mange lånesoldater, og har heller aldri spilt en tellende kamp for klubben.
Atsu spiller i dag for Newcastle.
Endelig en permanent overgang: Atsu spiller i dag for Newcastle.
Victor Lindelöf – fra Benfica (2017)
Til: Manchester United.
«The Iceman» ble hentet til Drømmenes Teater før forrige sesong, og har kanskje kjent litt på forskjellen fra portugisisk og engelsk fotball.
Lindelöf spilte seg kraftig opp underveis i sesongen, og viste tidvis akkurat hvorfor Mourinho valgte å hente han fra Benfica. Stoisk ro, en trygg pasningsfot og evnen til å forsere fremover i banen; svensken viste absolutt tegn på at han har det i seg å bli en habil stopper for Manchester United.
