Gjorde rett i å hente Memphis

Han var et av Europas største talenter, kanskje det aller største, på vårparten i 2015. Selvsagt var det riktig av United hente Memphis Depay da.

Først den dagen United slutter å interessere seg for de beste talentene i Europa er den grunn til bekymring. Men den dagen kommer neppe.

Trodde på suksess

Det var 14. juni 2015 og Manchester United skulle møte Bayern München på Old Trafford. Vanligvis ville en kamp mellom de to gigantene tiltrukket seg enorm oppmerksomhet fra en hel fotballverden, men denne varme sommerdagen var det romslig på det ellers så trange presserommet på «Drømmenes Teater».

Det var nemlig en legendekamp mellom aldrende og forhenværende United- og Bayern-stjerner som skulle utkjempes på Old Trafford-gresset, og jeg innrømmer glatt at interessen min for det som skjedde på banen var heller laber.

Faktisk så laber at jeg måtte benytte Google for å forsikre meg at hukommelsen ikke spilte meg et puss da jeg mente å huske at United vant kampen 4-2.

For en sjelden gangs skyld var det nemlig det som skjedde før og etter kampen som var mest interessant. Halvannen time før avspark hadde nemlig MU Foundation lovet de rundt 20 journalistene som var på kampen at United-legendene Andy Cole og Edwin van der Sar ville snakke med oss.

Etter kampen skulle de tidligere Bayern-stjernene Roy Makaay og Mark van Bommel gjøre det samme.

I en slik setting er det ingen som er spesielt interessert i selve kampen. I stedet fokuserer man på noe som er tidsaktuelt og denne varme junidagen, med tre tidligere landslagsprofiler for Nederland på plass, ga svaret seg selv.

Med never digre som steikepanner gikk Van der Sar rundt og hilste på de fremmøtte journalistene. Praten kom umiddelbart inn på Memphis Depay. Bare to dager tidligere hadde vingen signert for United, selv om overgangen i realiteten hadde vært klar en drøy måned.

– Han er en eksentrisk spiller med en enorm selvtillit. Det er bra for United for du vinner ikke ligaen med korgutter, forklarte Van der Sar og høstet latter.

Men den gamle keeperkjempen forsøkte ikke å være morsom. Han viste til at Memphis var den første vingen som hadde blitt toppscoreren i Nederlandsk æredivisjon på over 30 år og mente Old Trafford ville bli en god utviklingsarena for den unge kantspilleren på samme måte som Louis van Gaal ville være den perfekte læremester.

De kjente dessuten hverandre fra landslaget der Memphis hadde en bidraksyter til Van Gaals lag som knep en sterk tredjeplass i Brasil VM.

Mye blir nytt

Verken Van Bommel eller Makaay deppet nevneverdig over tapet for United da de kom haltende inn sammen på presserommet.

– Det var hardere en jeg hadde trodd, klynket Van Bommel og fikk samtykkende nikk fra Makaay.

Og med det var kampen glemt.

Memphis sin overgang til United ble i stedet tema.

Makaay nølte ikke med å karakterisere unggutten som et av de, om ikke det, mest spennende talentet i europeisk fotball.

– I Beckham og Ronaldo hadde United to av verdens fremste spesialister på frispark. I Memphis kan klubben fort få en ny, påpekte Makaay.

Han beskrev Uniteds nysignering som en særdeles teknisk begavet spiller med tempo og et unikt skuddbein.

– Det var riktig av Memphis å komme til United nå. Han var klar for en ny og større utfordring. Han var blitt for stor for Nederland, la Van Bommel til.

Begge to kom imidlertid med en liten advarsel.

– Han er fremdeles ung og må tilpasse seg en ny liga, nye lagkamerater, et nytt land og nye omgivelser. Det er et helt annet press på deg som Manchester United-spiller enn det du noen gang vil oppleve i PSV-drakten, sa Van Bommel.

I sin første pressekonferanse som United-spiller fremsto Memphis Depay med en enorm selvtillit. Han snakket sjeldent godt engelsk til utlending å være, og lot det ikke være noen tvil om at han hadde stor tro på egne ferdigheter.

United vant de to første ligakampene mot henholdsvis Tottenham og Aston Villa med 1-0 uten at Memphis Depay utmerket seg i noen særlig grad.

Men i den tredje kampen for sesongen, den uhyre viktige Champions League-kvalifiseringen mot Brugge var Memphis i sitt ess.

To strålende scoringer og fantastiske dribleraid på kanten fikk United-fansen til å drømme om en ny Ronaldo i trøye nummer 7.

Men allerede samme kveld kom de første indikasjonene på at en mentalitet som fremstod som noe snodig.

I intervjusonen på Old Trafford etter kamper opplever man mye rart. En gang kom Adnan Januzaj forbi og latet som om han snakket i telefonen. En kunne faktisk se rødmen i det unge belgiske ansiktet da telefonen faktisk ringte mens han snakket i den.

En annen gang kom en United spiller med hetten på genseren trukket over hodet og snøret så kraftig til at han knapt kunne se hvor han gikk. Jeg vet til dags dato fremdeles ikke hvem det var.

Andre spillere byr på seg selv. Alexander Büttner var en slik. Han stoppet som regel for alt og alle og så ut som om han nøt hvert eneste øyeblikk.

Så merkelig det enn kan høres ut er det mange av dagens fotballspillere som har få problemer med å spille foran 50.000 mennesker.

I så måte kan Memphis være tilgitt at han ikke stoppet for journalistene i Mixed Zone etter de to målene mot Brugge. Men de fleste som ikke ønsker å snakke med journalistene pleier å smile og si et høflig «sorry» før de går videre.

Memphis stirret rett fremfor seg og fortrakk ikke en mine. Selv ikke da en nederlandsk journalist forsøkte å stanse ham på bare en meters avstand, viste han tegn til å annerkjenne journalistens tilstedeværelse. Denne oppførselen ble regelen heller enn unntaket for Memphis i intervjusonen etter kampene.

En overdreven selvtillit? Arroganse? Nervøsitet?

Det er ikke lett å si, og det vil være ytterst urettferdig å felle en dom basert på hans opptreden i Mixed Zone.

Men etter hvert som sesongen skred frem var rett og slett vanskelig å bli klok på nederlenderen.

Først utenfor banen, deretter på.

Etter å ha startet 12 av de 13 første kampene sist sesong, så Louis van Gaal det som de fleste andre også hadde oppdaget. Memphis hadde store problemer med å leve opp til forventningspresset.

Du har sikkert sett bildene av flotte biler og den eksentriske klesstilen. Du har trolig også hørt historiene om parkeringsbøtene han bare rev i stykker.

Slike historier fikk fotfeste og skaffet ham et ufordelaktig stempel i mange supporteres øyne.

Likevel tror jeg fullt og helt på Mourinho når han sier det ikke er representativt for hvem Memphis Depay egentlig er.

Jeg tror han jobbet knallhardt for å lykkes. Jeg tror han ønsket mer enn noen annen spiller å innfri i United-trøyen. Men kanskje var ikke selvtilliten som han utstrålte så stor tross alt når det kom til det aller viktigste, nemlig å spille fotball.

Mange har feilet før

Memphis er ikke alene om å mislykkes i United. Andre profiler har slitt før ham.

Gary Birtles kom fra Nottingham Forest med merkelappen måltyv. Etter 25 ligakamper i sin første sesong i United-trøyen hadde han ikke scoret et eneste mål. Drømmen hans var blitt et mareritt.

Diego Forlan måtte vente 27 kamper før han fikk sin første nettkjennning. Juan Sebastian Veron var Uniteds dyreste da han kom fra Lazio. Få vil beskrive ham som en suksess i United-drakten.

Og slik kunne vi fortsatt. Listen er lang. Men jeg tror ikke et øyeblikk at disse spillerne ikke har lykkes fordi de ikke har prøvd hardt nok.

Snarere tvert imot, kanskje de har prøvd for hardt. At det rett og slett har knytt seg helt.

United gamblet ikke med å hente Memphis Depay. Han var en av de mest spennende unge spillerne i Europa og summen på 25 millioner pund var på ingen måte avskrekkende.

Men av og til fungerer det bare ikke. Morgan Schneiderlin er en annen som kan skrive under på det. Majestetisk i Southampton, helt anonym i United

Og med syv andre kantspillere å velge mellom var det et lett valg for Jose Mourinho å gi slipp på Memphis nå. Vi vet ikke hva Memphis viste på Carrington, men de få innhoppene han hadde på laget denne sesongen bar dessverre bud om at han ikke ville bli en spiller Mourinho satset på.

Og slik er det av og til.

Som sagt, noen ganger fungerer det bare ikke uten at en kan bebreide verken den kjøpende klubb eller spilleren selv.

Det var til det beste for United, men viktigste av alt, til det beste for Memphis Depay selv at han fant seg en ny klubb.

At United ikke stenger døren fullstendig, men har sikret seg førsteretten på å hente ham tilbake kan jo bli en genistrek.

Nemanja Matic ble solgt fra Chelsea i 2011, men returnerte tre år senere. Langt mer voksen, klokere og med en helt annen innflytelse på laget.

Men det aller beste eksemplet finnes i Unteds egne rekker.

Så sendte da også Memphis en melding og takket Paul Pogba for tiden de hadde sammen i United.

Og hvem vet, kanskje de blir lagkamerater igjen om noen år.