Fem ting vi lærte av kampen på Ullevaal

Publisert Sist oppdatert

1. Ambisiøst, men ikke effektivt

United presset høyt fra start, stod høyt med backene, og spilte generelt ganske ambisiøs fotball heller enn å velge den enkleste løsningene hele tiden.

Det hele ble også utført ganske bra – United skapte mange gode sjanser.

Det bidro nok også til at frustrasjonen på tribunen ikke ble enda større enn den ble denne gangen.

Likevel: Solskjær snakket i forkant av kampen om behovet for mer effektivitet, og her så det lenge ut til at mangelen på effektivitet ville koste oss. Til slutt var det et Juan Mata-straffespark som hindret oss i å dra skuffet hjem fra Ullevaal.

Med målet på plass, så ble det også enda litt lettere å glede seg over de tingene som faktisk var positivt i denne kampen.

Uansett: effektiviteten må rett og slett opp om vi skal klare å nå målene våre denne sesongen.

2. Et lag med mange pianobærere

Innimellom brukes «pianoanalogien» i fotballen. En trenger artistene som spiller på det, men en trenger også de som bærer pianoet opp på scenen. I den analogien er det ballvinnerne som sørger for å bære pianoet på scenen, og United viste i førsteomgangen at det er et lag hvor også de viktige offensive spillerne jobber hardt for å få ballen tilbake.

Lingard og James passer bra inn i en spillestil hvor en har dette høye presset, men også Rashford og Martial viste ved flere anledninger en god innsats i førsteforsvarerrollen. I dette laget hjelper nemlig flere av artistene også til. Det er kanskje aller mest gledelig i Martials tilfelle – måtte den delen av spillet hans fortsette med å være fremtredende!

3. McTominay blir vanskelig å sette ut av laget

Da United var i Oslo i 2017, så scoret Scott McTominay det ene av Uniteds tre mål – hans aller første mål for Uniteds A-lag, selv om det naturligvis ikke var i en tellende kamp.

Denne gangen viste McTominay seg igjen frem som en potensiell viktig brikke på dette United-laget, med gode bidrag både offensivt og defensivt.

Nemanja Matic var ganske langt fra McTominays nivå (egentlig vesentlig svakere både offensivt og defensivt), og hvis formasjonen blir 4-2-3-1 mot Chelsea, så blir det stadig vanskeligere å argumentere for noe annet enn at serberen bør være på benken i den kampen.

Hvis det er en kamp om én plass ved siden av Pogba (hvis han blir værende), så ser McTominay og Fred (som var en helt annen i dag enn sist) hvassest ut i øyeblikket.

4. Høyresiden kan bidra

Høyresiden har vært Uniteds problem, men ting ser absolutt bedre ut nå. Aaron Wan-Bissaka har vært strålende i sommer, og han klarte seg bra igjen mot Kristiansund – den offensive iveren kan være gull verdt, og det er gøy å se hvor høyt publikum elsker taklingene hans.

Den andre nysigneringen, Daniel James, har hittil sett best ut på venstresiden. Likevel er det flere grunner til å tro at han fortsatt bli svært nyttig på høyresiden, om det er der han spiller:

  • Samarbeidet med Wan-Bissaka sitter godt.
  • Hurtigheten gjør at han uansett er farlig, selv om avleveringene må bli vesentlig bedre.
  • Arbeidsinnsatsen og kvikkheten gjør at han kan være en nyttig spiller for United selv når han ikke har sin beste dag, og dette gir ham tid og rom til å utvikle seg som normalt tidlgiere.

5. Chong er et spennende våpen

Chong er en veldig spesiell spiller.

Undertegnede kan egentlig ikke huske å ha sett så mange spillere som Tahith Chong. Ikke så mange som ligner engang.

Er det noen andre som kan komme på noen som ligner veldig spillemessig?

I mange situasjoner virker det å være helt umulig å gjette hva han skal finne på – både for motspillere og medspillere. Det gjør ham til en spennende, men også litt frustrerende spiller.

Det er liten grunn til å tro at han vil starte regelmessig fremover, men det kommer til å bli spilletid. Ekstremferdigheter kombinert med uforutsigbarhet er fine våpen når en trenger å få noe til å skje.

PS. Utenom målet, så kan det vel ikke være noen særlig tvil om at Phil Jones’ brassespark var kampens høydepunkt? Det var spektakulære saker. Hadde den gått inn, ville det vært kanskje det rareste som har skjedd Phil Jones siden den gangen under Louis van Gaal hvor han tok hjørnespark. At ballen gikk via hånden hans også, gjorde det bare enda bedre

Powered by Labrador CMS