– Etter dette elsker jeg Oslo litt mer enn før

«An Englisman in Oslo»

Av: Oli Winton, oversatt av Dag Langerød

Det er tre år siden jeg første gang var i Oslo, og jeg brukte da tid for å se det som måtte sees og også kose meg i byen.

Denne gangen handlet det om kampen, derfor booket jeg meg et rom på spiller-hotellet, på utsiden av selve sentrum.

Jeg ankom Oslo sent fredag ettermiddag, like før Uniteds fly landet og jeg blir alltid forbløffet når jeg antallet mennesker som venter utenfor spillerhotellene.

På innsiden, i lobbyen, var det rolig siden sikkerhetsvaktene var ekstremt strenge ved selve inngangen.

Kun en mindre gruppe med inviterte gjester som hadde fått plass på en meet & greet med spillerne fikk komme inn, selvsagt sammen med hotellets gjester.

Jeg fulgte frekt på med de som skulle på denne meet & greet’en, og plutselig stod jeg midt mellom alle førstelagsspillerne de de ankom. Så skal jeg innrømme at det ble et par selfier, men jeg brukte mest tid på prater med ansatte i klubben som jeg også kjenner fra før.

Collette Roche ledet United-gruppen i Oslo, som klubbens chief operating officer, sammen med fotballdirektør John Murtough. Toppsjef Richard Arnold ankom først Oslo lørdag.

Jeg sitter sammen med alle disse i det rådgivende fanstyret, og det er alltid hyggelig å ta en prat med dem – også for å minne dem på hva som er viktig for supporterne.

En del ropte til John fra lobbyen, for eksempel: «Kjøp De Jong», mens en annen forsøkte seg med: «Hvordan var det i Barcelona?». Svaret var «Nydelig på denne tiden av året».

På kampdagene er det alltid ganske kaotisk for de som jobber i klubben, noe som dermed er helt motsatt av det som skjer for meg. Jeg hadde ingenting å gjøre.

Det ble en frokost med noen av Uniteds ansatte, en kaffe med Bryan Robson og så en rusletur mot stadion.

Klubbens ansatte jobbet imidlertid fulltid med å laste bussene fulle med alt som skulle med, men måtte samtidig sørge for at alt også var pakket og klart for avreise til flyplassen igjen ved kampslutt.

På Ullevaal stadion fikk jeg sete rett ved siden av direktørene bak Uniteds innbytterbenk. Det var helt vanvittig å se antallet United-drakter på arenaen, og jeg så nesten ikke en eneste Atletico-drakt.

United hadde tre typer billetter: De på direktør-plassene, noen rett over der igjen og så noen seter på den vanlige tribunen like bak innbytterbenken. Jeg hadde for eksempel Isak Hansen-Aarøens familie rett foran meg.

Skandinaviske fans er ekstremt lidenskapelig i sin United-interesse, og ønsker en bit av alt de kan få. Jeg har for eksempel – med ett unntak – aldri sett Andy Mitten bli stanset så ofte for bilder og autografer. Unntaket? I Oslo for tre år siden.

Dette ble skrevet på flyet på vei tilbake til London, etter en tur som fikk meg til å elske Oslo litt mer enn før. Sola hjalp selvsagt noe, men mest handler det om United-lidenskapen dere har.

MER FRA UNITED I OSLO?

Les flere kommentarer og reaksjoner her

Slik var Uniteds døgn i Oslo – video av Fahil Anweri og ProUnite: