En gjeng fiolinister som hamrer løs på basstrommer – slik blir Mourinhos kampplan beskrevet av en av journalistene etter 2-2-kampen mot Chelsea.
Heldigvis var andreomgangen vesentlig bedre, og i denne gjennomgangen av hva de engelske avisene har å si om kampen, kan en se at United og Mourinho får både ris og ros.
I et parallelt univers kunne Willian og Anthony Martial begge vært på motsatt lag da United tok turen til Stamford Bridge på lørdag.
Annonse
José Mourinho har aldri skjult sin beundring for førstnevnte, mens Maurizio Sarri var interessert i å signere Martial denne sommeren.
På samme måte som at Luke Shaw har vært et av lyspunktene hittil denne sesongen, så har franskmannen funnet formen etter at han sist måned avsluttet sin åttemåneders måltørke.
Selv om United ikke klarte å fullføre jobben, så kan spillerne virkelig ta med seg det positive fra det. Spillerne kunne [i mixed zone] se det positive, og dette er et lag som kjemper for manageren sin, og som når det kommer til stykket ønsker å yte rettferdighet til den berømte røde drakta, mens hele verdens øyne er på dem i en storkamp.
Igjen, som mot Newcastle, så lå United fortjent under til pause, og slet med å komme inn igjen i kampen. Igjen snudde de det.
Paul Pogba gjorde opp for sin kostbare feil (å ikke følge Antonio Rüdiger) med sin rolle i 1-1-scoringen, Juan Mata takket for tilliten [med godt spill] til manageren sin i en sjelden opptreden i nummer 10-rollen, mens Anthony Martial selvsagt slo til med begge målene.
Hvem ville sett for seg det for et par uker siden?
Ingen vet egentlig hvor god Anthony Martial er, eller kunne vært, eller fortsatt kan bli. Minst av alle – mistenker en – Martial selv.
Annonse
For de som ikke har sansen for José Mourinho har det allerede vært fristende å putte Martial inn som en kommende Salah, enda et De Bruyne-sjokk som er på gang – et angrepstalent som er dømt til å blomstre spektakulært borte fra Mourinhos tunge luft.
Kanskje kan Martial fortsatt finne riktig angrepsgir under Mourinho. Det var i alle fall helt klart beviser for hans skaperkraft og eleganse her da han scoret to ganger i andreomgang, begge gangene godt hjulpet av Juan Mata, som spilte med en rasende energi i 30 minutter for å rive ettermiddagens tilbake i Uniteds favør.
Kanskje United bare bør spille andreomganger. Her produserte de en briljant kaotisk, sint, nevrotisk ende på kampen, med to mål og et basketak mellom benkene etter å ha brukt førsteomgangen på å se ut som et lag som var fanget i sitt eget tungsinn-fylte entropi.
Mourinho valgte et lag som så ut til å briste av offensiv eventyrlyst, men som i praksis involverte offensive spillere bundet til en ukomfortabel defensiv struktur. Marcus Rashford, Martial, Paul Pogba og Mata startet alle. Men Martial og Rashford begynte som backhjelpere, og Pogba satt dypt ved siden av den ubevegelige mannaktige strukturen som er kjent som Nemanja Matic. Mata, som senere ville komme tilbake i kampen med et brak, brukte førsteomgangen på å jage Jorginho rundt i en lite effektiv offensiv mannsmarkeringsjobb.
Er dette den riktige måten å bruke disse spillerne på – å be en gjeng fiolinister om å sitte og dunke løs på basstrommer? Andreomgangen var en indikasjon på at det ikke var det.
Det vil være fristende å se [etter] et vendepunkt, dypere gir som blir funnet, men ingen vet egentlig hvor godt dette United-laget er, eller bør være, eller kunne vært. Fra dette punktet ville det vært vidunderlig å se Mourinho ta lærdom av disse siste to andreomgangsopphentningene – å posisjonere Martial nærmere motstandernes mål enn sitt eget, og å se United spille som et lag i aggressiv opphentningsmodus fra starten av. Det er lite å tape nå bortsett fra følelsen av muligheter akkurat ute av syne.
Som kamp viste dette at mens Chelsea kanskje har «the greater masterplan» [oversettelsene forverret setningen, journ.anm.], så har United under Mourinho fortsatt en dyp frykt for å tape, og handler deretter.
Annonse
Mens de lå et mål under i førsteomgangen, så var de i utakt, uavhengig av managerens revisjonisme på sin pressekonferanse etter kampen. Etter pausen fikk store navn som Paul Pogba og Nemanja Matic tak på kampen, og de slo hardt til på [Chelsea]-feil i tradisjonen til de beste Mourinho-lagene.
Mourinho erklærte at uavgjort var et grusomt resultat for United. Etter comebackseieren mot Newcastle ville et lignende resultat ha forsterket følelsen av en oppblomstring. United skapte trøbbel for Chelsea på måter London-laget ikke har opplevd under Sarri.
Selv om han, når han ser kampen igjen, vil innse dypt der inne at et uavgjortresultat var rettferdig, så var Mourinho pirret av jobben han hadde gjort med Chelsea de siste 40 minuttene. Etter å ha blitt overløpt før det, så brukte United viljen til å snu kampen til sin fordel. De kjempet hardt, begynte å ta Chelseas press og å presse deres nøkkelspillere, og begynte å penetrere [Chelsea-forsvaret] med innlegg og kontringer.
