En ekte kaptein
18. september 2005 spilte Roy Keane sin siste kamp i United-drakta.
Denne søndagen møtte Manchester United Liverpool i et målløst oppgjør på Anfield. Keane ble skadet i denne kampen, og ble satt på sidelinjen hele høsten. Det allerede anstrengte forholdet til manager Ferguson nådde et crescendo tre måneder senere, og kontrakten hans ble sagt opp. Før dette hadde han tjenestegjort som kaptein i åtte år etter at Eric Cantona la fotballskoene på hylla i 1997.
Tro tjener
Keanes karriere på Old Trafford var ikke bare lang, men også fylt av triumfer. Han vant Premier League syv ganger, FA Cupen fire ganger og Champions League i 1999. Han ble også kåret til årets spiller i England av spillerne i år 2000.
Det er allikevel ikke til å stikke under en stol at terrieren fra Irland også hadde en tendens til å spille med hjertet utenpå drakta. Tidvis litt vel langt utenpå. I løpet av sin tid i Premier League kan han skilte med ikke mindre 13 utvisninger og utallige kamper tilbragt i karantene. Likevel var det nettopp egenskapen til å gi alt i enhver duell, og gå foran som en kriger, som gjorde ham til den fantastiske kapteinen han var. Ferguson selv beskrev hans innsats i Champions League semifinalen mot Juventus i 1999 slik:
– Han spilte som om han heller ville dø av utmattelse, enn å tape. Han inspirerte alle rundt seg. Jeg følte meg beæret over å bli assosiert med en slik spiller.
