– En myte at jeg var Fergies verste kjøp

Ralph Milne ble bare 54 år. Den tidligere United-spilleren, ofte omtalt som et av Fergusons aller verste kjøp, døde i 2015.

Supporterklubben møtte Milne i Dundee i 2011, og dette er en lett oppusset versjon av intervjuet stod på trykk i medlemsbladet United-Supporteren på slutten av 2010/11-sesongen.

Vi har hentet det frem igjen siden han ble født på denne dag (13. mai) i 1961.

– En myte at jeg var Fergies verste kjøp

Av: Lars Morten Olsen

– Om jeg brukte mye penger på drikke, ryper og raske biler? Vel, jeg vet ikke det med raske biler akkurat…

Ralph Milne ler. Redd for å bli misforstått.

– Georgie var en one-off. Et fotballgeni som jeg faktisk spilte mot da han var i Hibernian.

Det er likevel ingen hemmelighet at Milne, i liket med George Best – og derfra det berømte sitatet over – har levd et liv i hurtigfilen. Mye fest, og delvis på grunn av Kong Alkohol, har to ekteskap gått skeis. Han forteller åpent om problemene i biografien «Whats it all about, Ralphie?».

– Alt i boka er sant. Hvis ikke hadde jeg nok blitt stevnet av en rekke mennesker. Jeg er veldig åpenhjertig i boka, men det var også meningen. Hvis ikke narrer man seg selv.

Vi treffer ham (i 2011) på en av Dundees brune kneiper. Milne var aldri den som takket nei til en pint eller to, og sånn sett var det kanskje naturlig at to av hans beste venner i United ble Norman Whiteside og Paul McGrath. To spillere som definitivt var i festegjengen på 80-tallet.

– Plassen min i garderoben var mellom Big Paul og Norman. To fantastiske spillere som likte å ta seg en pint. Vi hadde våre kvelder på byen, men samtidig var det ikke så ile som folk sier. Men de gangene vi gikk ut, så gjorde vi det skikkelig, for å si det sånn.

– Kan du sette fingeren på en spesiell grunn til at du har slitt sånn med alkohol? Genetisk, oppveksten eller andre ting?

– Jeg tror hovedgrunnen er kulturen i fotballen på den tiden. Jeg var ung da jeg startet i Dundee United, og man blir fort en del av en kultur eller en ukultur. Alle gikk ut og drakk noen halvlitere etter trening eller kamp. Slik fortsatte det, og eskalerte etter hvert som jeg ble mer erfaren og tjente enda mer penger. Nå til dags hadde det aldri gått. Spillerne blir overvåket hele tiden, og går på diett og proteiner og hva det måtte være.

Hvis man har alkoholproblemer er kanskje ikke pubvert det perfekte yrket, men det var den hyllen Ralph Milne havnet på etter endt fotballkarriere. Trenerkarriere var aldri aktuelt. Han drev to puber over en periode på ti år i Bristol, men lengtet hjem til Dundee og flyttet tilbake i 2005.

– Jeg har det fint, men har ikke vært på arbeid på ganske lenge nå. Av og til besøker jeg Dundee United, men bare som tilskuer, ikke som kampvert.

Gode tilbakemeldinger fra Ferguson

– Når noe sies ofte nok, så tror folk til slutt på det. Det er blitt en myte at jeg var Fergies verste kjøp, sier Ralph Milne.

Ralph Milne.

Navnet assosierer man automatisk med et feilslått kjøp. Katta i sekken. Men er det kanske myteomspunnet, som Milne selv sier?

I hvert fall slet United tungt den sesongen han spilte (1988/89), og de harde fakta forteller at United vant 47 prosent av kampene med Milne på laget, og bare 34 prosent når han ikke spilte.

– Mange som påstår at jeg var Fergies dårligste kjøp har ikke en gang sett meg spille! De er for unge, og har bare hørt det av andre.

Påstanden om at han er Fergusons verste kjøp er selvsagt ikke noe vi kan styre utenom når vi først har Milne på tomanndshånd, men han lar seg ikke affisere.

– Jeg bare trekker på skuldrene. Langt viktigere for meg er hvilke tilbakemeldinger jeg fikk fra Alex Ferguson, og de var faktisk bra. Dessuten; det går ikke en dag uten at noen spør om autografen min eller gir meg et smil eller en tommel opp når jeg passerer dem på gaten.

Kom med på tidenes lag

For like mye som Ralph Milne blir regnet som en av Uniteds dårligste spillere i moderne tid, er han faktisk også en av de største spillerne i Dundee Uniteds historie. Og det er offisielt. Under en høytidelig seremoni ble klubbens beste ellever gjennom tidene annonsert, og høyreving på laget var nettopp Milne.

– Jeg hadde noen fantastiske år med Dundee United. Jeg nekter ikke for at jeg er stolt over å ha kommet med på Tidenes Lag. Jeg er både ydmyk og stolt, for de ti andre er alle store navn her. En annen ting jeg er stolt av er at jeg er klubbens toppscorer i Europa med 15 mål, en rekord jeg tviler på blir slått. Dundee United kommer ikke så ofte til E-cupen lenger, og spillere blir som regel ikke så lenge i en klubb.

Det var Uniteds assistentmanager, Archie Knox, som anbefalte Ralph Milne til Alex Ferguson. Knox kjente godt til lynvingen som hadde imponert i Dundee Utd. Han løp 100 meter på 10,20, men hadde mistet noe av hurtigheten etter overgangen til Charlton og deretter Bristol City.

– Jeg synes det var inspirerende å spille på Old Trafford, der så mange storheter hadde spilt.

– Jeg gjorde det ikke fantastisk, men helt ok. Jeg skylder ikke på noe, men jeg spilte aldri en kamp som høyreving, som var min naturlige posisjon. Fergie forklarte at Jesper Olsen skulle selges, og mente at jeg hadde en bedre venstrefot enn Gordon Strachan (som også var høyreving). Han spurte om jeg kunne gjøre jobben som venstreving, og jeg sa ja. For å være ærlig kunne jeg spilt hvor som helst for Manchester United.

Det slo ned som en liten bombe da United kjøpte Ralph Milne for 170.000 fra Bristol City i november 1988. Omkvedet var stort sett «Hvilken Ralph?». En spiller fra nest nederste divisjon var ikke det folk forventet skulle gå inn døren på Old Trafford. Den som kanskje var mest overrasket av alle var Milne selv.

– Jeg visste at Aberdeen speidet på meg, og de la faktisk inn to bud som Bristol City avslo. Da manager Joe Jordan en dag kalte meg inn på kontoret, og sa at klubben hadde akseptert et bud, var jeg sikker på at det var fra Aberdeen. Men han tok en kunstpause, og la til: Det er ikke Aberdeen, det er Manchester United. Jeg fikk sjokk. Jeg trodde han fleipet. Joe grep telefonen, ringte Sir Alex og ga røret til meg. Jeg trodde ikke mine egne ører da jeg hørte Fergies stemme i den andre enden.

Milne innrømmer glatt at han hadde ærefrykt da han møtte Uniteds mektige manager, og at han stort sett bare satt og nikket uten å høre etter da Ferguson fortalte om betingelsene. Milne fikk 800 pund i ukelønn. Tilsvarende 15.300 kroner i dag (2011). Blant de dårligst betalte i United den gangen, men likevel mye mer enn han noen gang hadde tjent.

– Jeg kom til Manchester en torsdag kveld, og fredag morgen var det trening. Da det var gjort, ba manageren meg om å bli med for å møte pressen. Det å snakke med journalister var noe nytt, men det som møtte meg der hadde jeg aldri opplevd. Rundt 50 journalister satt klare for å grille meg. Det var virkelig en ilddåp.

Leighton-tabbe i debuten

Sesongen før hadde United tatt andreplassen, men i 88/89 slet laget tungt og ble nummer 11.

– Det var ikke lett for noen, fordi laget ikke hadde den miksen  som Fergie jobbet mot. Debuten min mot Southampton endte 2-2. Jim Leighton hadde en grusom tabbe, da en av Southamptons spillere skjøt fra midtbanen og «Jazzer» fomlet ballen over målstreken. «Please, Jazzer, tenkte jeg. Ikke i min debut». Men vi hadde garantert tapt kampen hvis det ikke hadde vært for Bryan Robson.

Mens United hadde fire uavgjorte og to tap på de seks siste kampene før Milne kom til klubben, ble det noe bedre med skotten på laget. Tre uavgjorte ble etterfulgt av en seier hvor Milne scoret sitt første mål for United.

– Det var ekstra moro at det var mot min gamleklubb Charlton. Vi hadde corner, og jeg fikk ballen på hjørnet av 16-meteren og traff perfekt med et volleyskudd som føk inn i vinkelen.

Den beste kampen var mot Liverpool

Første nyttårsdag 1989 vant United 3-1 over Liverpool. En kamp som inneholdt en vanvittig åtteminutters-periode med fire mål midtveis i andre omgang. John Barnes scoret først, men Brian McClair, Mark Hughes og Russell Beardsmore snudde kampen foran et ekstatisk Old Trafford. United hadde bare tatt to poeng på de tre seneste møtene med erkerivalen før det.

– Jeg regner det som min beste kamp for United. Vi kjørte fullstendig over dem, men de tok ledelsen totalt mot spillets gang. Så snudde vi det med tre kjappe mål. United-fansen gikk fullstendig av hektene. En opplevelse jeg aldri glemmer.

Mens mannen som i mai (2011) fyller 50 er veldig bitter på sin gamle manager i moderklubben Dundee United, bruker han ikke annet enn lovord om Alex Ferguson.

– Jeg fikk hele tiden full støtte fra Fergie. Han var fantastisk. Jeg vil ikke høre ett negativt ord om mannen. Han måtte gjøre det han mente var det riktige, og det var blant annet å hente inn noen nye spillere. Jeg var utrolig glad på Fergies vegne da United vant FA-cupen i 1990. Han var under enormt press, men viste det aldri i garderoben. Andre managere hadde lagt skylden på spillerne, men han tok hele ansvaret. Det er hva jeg kaller en stor manager og en stor person.

Kun én kamp i 89/90

Etter den skuffende 88/89-sesongen måtte Ferguson handle. Og han handlet stort. Mike Phelan, Neil Webb, Gary Pallister, Paul Ince og Danny Wallace ble alle hentet inn for til sammen 7,5 millioner pund – noe som var store penger da. Og Lee Sharpe spilte stadig mer. Med disse på plass ble sjansen desto mindre for 170.000 pund-spilleren fra Bristol City.

– I tillegg ødela jeg en magemuskel før sesongstart og kom aldri i form. Det ble bare én kamp den sesongen, og det ble min siste i United. Jeg ble sendt til West Ham på lån, men fikk bare én kamp der også.

Milnes kontrakt varte i 18 måneder, til juni 1990. Siden han fikk bare den ene kampen i 89/90 var det litt merkelig at avtalen ble forlenget, men det ble den. Milne var i United helt til juni 1991. Han var verken på bane eller benk, men var med i troppen da United slo Barcelona i Cupvinnercup-finalen 1991.

– Det gjør et stort inntrykk på deg når du kommer til Manchester United, men jeg kan love deg at det gjør et enda større inntrykk når du går ut. Jeg synes det var grusomt.

Beste med- og motspillere – og et bisart Hong Kong-eventyr

Bryan Robson var det første navnet Ralph Milne trekker frem når vi ber ham om å nevne de beste spillerne han har vært på lag med. Han kommer også kjapt med Paul McGrath og Norman Whiteside.

– Men jeg er også privilegert nok til å ha spilt mot noen fantastiske spillere. George Best er den beste, men jeg har også spilt mot blant andre Roberto Falcao, Uli Stielecke og Mario Kempes.

United ga Ralph Milne fri transfer sommeren 1991. Noen klubber fra lavere divisjoner viste interesse, men skotten slo til på et tilbud fra Sing Tao i Hong Kong.

– Telefonen ringte og en fyr som knapt kunne engelsk sa: «You play football. You play in Hong Kong». Deretter måtte jeg overbevise en agent i London under bisarre omstendigheter. Jeg ble bedt om å møte i St. James Park utenfor Buckingham Palace. Agenten kom med fotballklær og støvler, og jeg måtte skifte bak et tre. «Hva i all verden er det som skjer her?», husker jeg at jeg tenkte. Han sa: «You kick ball. You kick high ball. You kick low ball». Jeg gjorde som han ba om. Driblet ham noen ganger og det var det.

Milne sier han elsket livet i Hong Kong. Lønnen var bra, skjønt de sportslige utfordringene var ikke de største i de to sesongene han var der.

Han innrømmer at han ikke har vært på Old Trafford på årevis, men heier frem sin gamle klubb når United vises på TV.

– Jeg var der med noen venner for noen år siden, og ble med på stadionomvisningen. Jeg ble tatt godt imot, og har bare gode minner fra min tid på Old Trafford, sier Ralph Milne.

Milne døde 6. september 2015. Her er saken vi skrev etter dødsfallet.